Hørseltap og arbeidsdeltakelse

FORSKNINGSPROSJEKT, 2015-2018

Dette prøvde vi å finne ut

Vi ville finne ut hva slags tilknytning personer med nedsatt hørsel har til arbeidslivet.

I de fleste jobber står kommunikasjon sentralt for å løse konkrete arbeidsoppgaver, samarbeide internt og eksternt, motta nødvendig informasjon og være en del av et sosialt fellesskap. En stor del av denne kommunikasjonen foregår muntlig.

Nedsatt hørsel er først og fremst et hinder for slik muntlig kommunikasjon som derfor kan medføre økt mental belastning.

Vi ville derfor også identifisere barrierer og suksesskriterier for langvarig deltakelse i arbeidslivet sett fra både arbeidsgivers og arbeidstakers ståsted. 

Dette fant vi ut

  • Økt grad av hørselstap kan gi økte utfordringer med blant annet høy grad av utmattelse (fatigue).
  • Særlig kvinner så ut til å oppleve hørseltapet som en belastning. 
  • Mange velger å jobbe deltid og de fleste har ikke andre hjelpemidler på jobben enn høreapparat.
  • Arbeidstakerens egen kunnskap om og erkjennelse av hørseltapets betydning for eget liv var en forutsetning for igangsetting av andre viktige tilpasninger.
  • Arbeidsplassens evne til å møte behovene og bidra til løsninger spilte en rolle for grad av belastning. Lederne var positive til å tilrettelegge, men manglet forutsetninger for å bidra til gode, permanente løsninger. De anså hørselstap som en begrenset utfordring og hadde tillit til at arbeidstakeren selv visste hva som var nyttig å gjøre. Følgelig ba de ikke om bistand i tilretteleggingsarbeidet. 
  • Tilgang til bredde i tjenester og tjenesteytere som bidro til kunnskapsheving var viktige bidrag til å øke erkjennelse og dermed forutsetningene for mestring av egen hørselssituasjon. 

Hva betyr det for praksis?

  • Det er behov for å øke oppmerksomheten på risikoen for utmattelse i et langsiktig perspektiv for disse arbeidstakerne.
  • Kunnskapsoverføring fra tjenesteytere til arbeidstakerne vil bidra til bedre forutsetninger for å skape seg en god arbeidssituasjon.
  • Systematisk kartlegging av negative konsekvenser av nedsatt hørsel samt utmattelse ved oppfølging av personer med nedsatt hørsel i helsetjenesten vil kunne avdekke en negativ utvikling tidligere. 

Mer om prosjektet

Dette doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering og Institutt for samfunnsmedisin, NTNU. 

Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Hørselshemmedes Landsforbund og var finansiert av ExtraStiftelsen. 

Chris Jensen, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering