Ett år etter arbeidsrettet rehabilitering kan vi anta at over halvparten er i jobb, siden de klarer seg uten både sykepenger, AAP og uførepensjon. De har også økt arbeidsevne. Dette viser data fra kvalitetsregisteret i 2019.
Av Chris Jensen og Guro Lien
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Kvalitetsregisteret for arbeidsrettet rehabilitering samlet i 2019 inn resultater på endring i arbeidsdeltakelse og arbeidsevne fra 1073 deltakere på seks institusjoner. For å finne ut hvor mange som var i jobb ett år etter rehabilitering har vi hentet inn opplysninger fra NAV om de samme deltakerne.
Over halvparten i jobb ett år etter
Ett år etter arbeidsrettet rehabilitering klarte 57 % av deltakerne seg uten sykepenger, AAP og uførepensjon. Noen få av disse fikk sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd, men de fleste kan vi anta er i jobb. Dette er viktig, da hovedmålet med arbeidsrettet rehabilitering er å komme tilbake i jobb.
I løpet av det første året etter rehabilitering ser vi en jevn økning i andel deltakere som ikke mottar ytelser. Man kan motta mer enn én ytelse samtidig, så figuren viser også hvor mange som mottar minst én ytelse – og omvendt; hvor mange som ikke mottar noen av de tre ytelsene.
Les hele rapporten: Status kvalitetsregisteret 2019
Arbeidsrettet rehabilitering starter en endringsprosess
Deltakerne i kvalitetsregisteret har fått døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering over flere uker. Man kan ikke forvente full arbeidsdeltakelse rett etter et rehabiliteringsopphold. Rehabiliteringen setter gang i en endringsprosess med fokus på arbeidsdeltakelse for den enkelte deltaker, en prosess som fortsetter i tiden etter oppholdet. Denne prosessen fører altså til arbeidsdeltakelse for mer enn halvparten i løpet av det første året.
Bedre arbeidsevne – høyere arbeidsdeltakelse
Under rehabiliteringen er det viktig å sette seg relevante delmål som kan føre til økt arbeidsdeltakelse. God arbeidsevne er en av forutsetningene for arbeidsdeltakelse. Deltakerne blir bedt om selv å vurdere sin arbeidsevne på en skala fra 0 (ingen arbeidsevne) til 10 (størst mulig arbeidsevne) når de kommer til institusjonen og når de reiser. Slik kan vi følge med på om endringsprosessene går i riktig retning. Hvis ikke de gjør det, må rehabiliteringsprogrammet endres.
Les mer om arbeidsevne i fagveilederen
Arbeidsevnen går opp
Resultatene fra kvalitetsregisteret i 2019 viser at det er flere som ser på sin egen arbeidsevne som god ved avreise enn ved ankomst. Det gikk altså i riktig retning.
Dette vet vi om de som får arbeidsrettet rehabilitering
Det vi vet om deltakerne fra kvalitetsregisteret i 2019 er at
- 77 % av deltakerne har et arbeidsforhold
- 70 % av deltakerne var kvinner
- Rundt 56 % av deltakerne har vært knyttet til arbeidslivet mer enn 20 år
- En stor andel (39 %) av deltakerne har videregående skole som høyeste fullførte utdanning
- 37 % var lønnstakere i offentlig sektor og 34 % i privat sektor
- Aldersgruppen med den største andel deltakere var personer i alderen 50-59 år (35 %), etterfulgt av personer i alderen 40-49 år (33 %)
Delta i kvalitetsregisteret
Alle institusjoner som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering kan delta i kvalitetsregisteret. Deltar du i kvalitetsregisteret for arbeidsrettet rehabilitering får du:
- grunnlag til utviklings- og kvalitetsarbeidet i din institusjon
- mulighet til å følge med på utvikling av egne resultater
- mulighet til å sammenligne egne resultater med gjennomsnittet for de andre institusjonene i registeret
Finn ut mer om kvalitetsregisteret
Vil du delta i kvalitetsregisteret? Ta kontakt med Chris Jensen.