Over halvparten klarer seg uten sykepenger, AAP og uførepensjon etter arbeidsrettet rehabilitering

Foto: Mostphotos

Ett år etter arbeidsrettet rehabilitering kan vi anta at over halvparten er i jobb, siden de klarer seg uten både sykepenger, AAP og uførepensjon. De har også økt arbeidsevne. Dette viser data fra kvalitetsregisteret i 2019.

Av Chris Jensen og Guro Lien
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Kvalitetsregisteret for arbeidsrettet rehabilitering samlet i 2019 inn resultater på endring i arbeidsdeltakelse og arbeidsevne fra 1073 deltakere på seks institusjoner. For å finne ut hvor mange som var i jobb ett år etter rehabilitering har vi hentet inn opplysninger fra NAV om de samme deltakerne.

Over halvparten i jobb ett år etter

Ett år etter arbeidsrettet rehabilitering klarte 57 % av deltakerne seg uten sykepenger, AAP og uførepensjon. Noen få av disse fikk sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd, men de fleste kan vi anta er i jobb. Dette er viktig, da hovedmålet med arbeidsrettet rehabilitering er å komme tilbake i jobb.

Figur 1. Prosentandel som mottok helserelatert ytelse (sykemelding, AAP eller uførepensjon) de tolv første månedene etter arbeidsrettet rehabilitering.
Figur 1. Prosentandel som mottok helserelatert ytelse (sykemelding, AAP eller uførepensjon) de tolv første månedene etter rehabilitering.  

I løpet av det første året etter rehabilitering ser vi en jevn økning i andel deltakere som ikke mottar ytelser. Man kan motta mer enn én ytelse samtidig, så figuren viser også hvor mange som mottar minst én ytelse – og omvendt; hvor mange som ikke mottar noen av de tre ytelsene. 

Les hele rapporten: Status kvalitetsregisteret 2019

Arbeidsrettet rehabilitering starter en endringsprosess 

Deltakerne i kvalitetsregisteret har fått døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering over flere uker. Man kan ikke forvente full arbeidsdeltakelse rett etter et rehabiliteringsopphold. Rehabiliteringen setter gang i en endringsprosess med fokus på arbeidsdeltakelse for den enkelte deltaker, en prosess som fortsetter i tiden etter oppholdet. Denne prosessen fører altså til arbeidsdeltakelse for mer enn halvparten i løpet av det første året.  

Bedre arbeidsevne – høyere arbeidsdeltakelse 

Under rehabiliteringen er det viktig å sette seg relevante delmål som kan føre til økt arbeidsdeltakelse. God arbeidsevne er en av forutsetningene for arbeidsdeltakelse. Deltakerne blir bedt om selv å vurdere sin arbeidsevne på en skala fra 0 (ingen arbeidsevne) til 10 (størst mulig arbeidsevne) når de kommer til institusjonen og når de reiser. Slik kan vi følge med på om endringsprosessene går i riktig retning. Hvis ikke de gjør det, må rehabiliteringsprogrammet endres.  

Les mer om arbeidsevne i fagveilederen

Arbeidsevnen går opp 

Resultatene  fra kvalitetsregisteret i 2019 viser at det er flere som ser på sin egen arbeidsevne som god ved avreise enn ved ankomst. Det gikk altså i riktig retning.  

Figur som viser selvvurdert arbeidsevne ved ankomst og avreise ved arbeidsrettet rehabilitering
Figur 2. Selvvurdert arbeidsevne ved ankomst og avreise

Dette vet vi om de som får arbeidsrettet rehabilitering 

Det vi vet om deltakerne fra kvalitetsregisteret i 2019 er at 

  • 77 % av deltakerne har et arbeidsforhold  
  • 70 % av deltakerne var kvinner 
  • Rundt 56 % av deltakerne har vært knyttet til arbeidslivet mer enn 20 år 
  • En stor andel (39 %) av deltakerne har videregående skole som høyeste fullførte utdanning 
  • 37 % var lønnstakere i offentlig sektor og 34 % i privat sektor 
  • Aldersgruppen med den største andel deltakere var personer i alderen 50-59 år (35 %), etterfulgt av personer i alderen 40-49 år (33 %) 

Delta i kvalitetsregisteret

Alle institusjoner som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering kan delta i kvalitetsregisteret. Deltar du i kvalitetsregisteret for arbeidsrettet rehabilitering får du:

  • grunnlag til utviklings- og kvalitetsarbeidet i din institusjon
  • mulighet til å følge med på utvikling av egne resultater
  • mulighet til å sammenligne egne resultater med gjennomsnittet for de andre institusjonene i registeret

Finn ut mer om kvalitetsregisteret 

Vil du delta i kvalitetsregisteret? Ta kontakt med Chris Jensen

Meny