Arbeidsrettet rehabilitering skal bidra til at personer med helseproblemer kommer tilbake til arbeid. Deltakerne bidrar aktivt i en kombinasjon av tiltak rettet både mot helse og arbeid.

Prosessen involverer ofte arbeidsgiver, fastlege, annet helsepersonell og Nav.

I 2017 skrev vi en veileder i arbeidsrettet rehabilitering sammen med klinikker fra vårt kjernenettverk. Veilederen beskriver hva som kjennetegner god arbeidsrettet rehabilitering innenfor spesialisthelsetjenesten.

Definisjon på fagfeltet

Arbeidsrettet rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler med deltakelse i arbeidslivet som definert hovedmål. En kombinasjon av helserelaterte og arbeidsrelaterte tiltak vil som oftest være påkrevd.

I disse prosessene samarbeider flere aktører om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet Arbeidsdeltakelse kan innebære at personen blir i stand til å beholde det arbeidsforholdet som han eller hun har, eller blir i stand til å skaffe arbeid.

Definisjonen er basert på Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (Helse- og omsorgsdepartementet 2011), og vektlegger prosess- og samarbeidsperspektivet i rehabiliteringen, samt at arbeidsdeltakelse er det sentrale målet.

(Braathen, Tore Norendal & Tellnes, Gunnar (2014). Hva virker i arbeidsrettet rehabilitering?, I: Gunnar Tellnes & Bjørgulf Claussen (red.),  Folketrygdens framtid: Hvor går NAV?  Kapittel 9.  s 115)

Meny