Prosjekt

Forskning og utvikling innen arbeidsrettet rehabilitering

Pågående prosjekt

HelseSamArbeid – Helsefremmande samarbeid for å styrke arbeidsdeltaking

Innovasjons- og forskingsprosjekt
Personar med samansette helseutfordringar knytt til muskel- og skjelettplagar og lettare psykiske lidingar er den største pasientgruppa hjå fastlegen. Pasientgruppa utgjer om lag 60% av dei med langvarig sjukefråver og som er uføre i Noreg. Dette inneber store kostnadar for individet og samfunnet. Innovasjonsidéen i prosjektet er å utvikle eit saumlaust tenestetilbod for å hindre fråfall og utanforskap.

JobbHelse

Utviklingsprosjekt
I JobbHelse utvikler vi en helt ny tjeneste som skal hjelpe arbeidstakere, arbeidsgivere og arbeidsretta rehabiliteringsteam å samhandle om rehabiliteringen.

STAiR-prosjektet: Effekt av arbeidsrettet rehabilitering

Forskningsprosjekt
Med STAiR-prosjektet ønsker vi å finne ut hvilket type tilbud som passer best for hvem, slik at de som trenger arbeidsrettet rehabilitering kan få rask og god hjelp til å finne riktig tilbud.

Avslutta prosjekt

Arbeid som integrert del av framtida si helseteneste for sjukleg overvektige

I Noreg har det lenge vore tradisjon å sjå på livsstilsendring hjå sjukleg overvektige som ei helseretta tilnærming der arbeidsdimensjonen tidvis har vore fråværande. Hovudmålsetjinga i dette prosjektet er å undersøkje om tilføring av arbeidsintervensjon i livsstilstilbodet ved Muritunet vil bidra til endring i arbeidsdeltaking utover den endring som livsstilstilbodet medfører.

Arbeidsdeltakelse og ytelser fra Nav i en 4-års periode etter arbeidsrettet rehabilitering

Tilbakegang til arbeid kan være en langvarig prosess med gjentatte perioder på helserelatert ytelse innimellom arbeidsdeltakelse.  Vi undersøkte hvordan tidligere brukere av arbeidsrettet rehabilitering (ARR) skifter mellom å være tilbake i arbeid og å motta helserelaterte ytelser i etterkant av et ARR-opphold. Vi ønsket også å undersøke om det var forskjeller i overgangene mellom arbeid og ytelse for ulike aldersgrupper, kvinner og menn, diagnose, yrke og sykmeldingslengde før rehabilitering.

Arbeidsplassbasert prosess tilbake til arbeid, ledelse og sosial organisering ved arbeidsbegrensninger

Denne kvalitative forskningssyntesen inngår i STAIR-prosjektets prosessevaluering. Hensikten med forskningssyntesen er å avdekke betydningsfulle sosiale og organisatoriske dimensjoner av praksis ved sykemeldtes tilbakeføringsprosesser på arbeidsplassen, herunder å undersøke hvilke aktører på arbeidsplassen som er engasjerte i tilbakeføringsprosesser, og analysere utfordringer og muligheter i interaksjonen mellom disse aktørene, og deres samspill med sykemeldte.

Endring i arbeidsevne: Deltakernes erfaringer fra arbeidsrettet rehabilitering

Et sentralt mål med arbeidsrettede rehabiliteringsprogram er å styrke eller bevare deltakernes arbeidsevne. Det er likevel begrenset kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til økt arbeidsevne og arbeidsdeltakelse. For å kunne tilby hensiktsmessig arbeidsrettet rehabilitering, er det behov for kunnskap om deltakeres erfaringer omkring endring i egen arbeidsevne, og faktorer som fremmer eller vanskeliggjør styrking av arbeidsevne i forbindelse med rehabiliteringen.

Hvordan fungerer ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)?

Nasjonal Kompetansetjeneste for Arbeidsrettet Rehabilitering skal sammen med SINTEF gjennomføre et forskningsprosjekt om ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP ble innført 1. mars 2010, som erstatning for de tre ordningene yrkesrettet attføring, medisinsk rehabilitering og tidsbegrenset uførestønad. Per juli 2013 var det 166 638 personer som mottok AAP. I perioden april 2010-mars 2012 var det i gjennomsnitt 45 % av AAP-mottakerne som hadde overgang til uførepensjon (34 % til full uførepensjon og 11 % til gradert uførepensjon), mens 22 % hadde overgang til arbeid.

Hørselstap og arbeidsliv

Formålet med prosjektet er å undersøke hva slags tilknytning personer med nedsatt hørsel har til arbeidslivet og hvilken belastning de opplever å ha i forbindelse med arbeid. Kravet til kommunikasjon i arbeidslivet er høyt. I de fleste jobber står kommunikasjon sentralt for å løse konkrete arbeidsoppgaver, samarbeide internt og eksternt, motta nødvendig informasjon og være en del av et sosialt fellesskap. Nedsatt hørsel er først og fremst et hinder for slik muntlig kommunikasjon.

Jobbmotor: Fra inkluderende til engasjerende arbeidsliv

Hvordan setter vi arbeidstaker og arbeidsgiver i stand til å gjennomføre rehabiliteringsarbeidet sammen? Målet til prosjektet er å komme opp med en ny tjeneste eller delprosess, med utgangspunkt i å se også arbeidsgiveren som en bruker av et rehabiliteringsopphold. Prosjektet skal forme en helsetjeneste med utgangspunkt i brukeropplevelse og systemforståelse og skal ha fokus på å se tjenesten i en større sammenheng, det vil si førunder og etter tjenesten.

Kjennetegn ved de som er tilbake i arbeid eller på ytelse 3 år etter arbeidsrettet rehabilitering

Hensikten med dette prosjektet var å undersøke om det var forskjeller i funksjonsevne og i erfaringer fra et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold (ARR), for de som var tilbake i arbeid og de som mottok en helserelatert ytelse 3 år etter avsluttet ARR. Dette ble undersøkt med spørreskjemaer og kvalitative intervjuer.

Kofu-prosjektet: Kognitive tiltak innen arbeidsrettet rehabilitering

Formålet med prosjektet er å undersøke i hvilken grad et ARR-opphold gir endring i kognitiv fungering og psykisk helse (angst, depresjon, helseplager), og i hvilken grad endring i kognitiv fungering kan predikere tilbakeføring til arbeid.

Norfunk-prosjektet

Multisenterstudie
Hensikten med dette prosjektet er å undersøke om selvrapportert funksjonsevne, arbeidsbeskrivelse, subjektive helseplager og smerterelatert frykt har betydning for tilbakegang til arbeid 3 år etter arbeidsrettet rehabilitering. Åtte institusjoner innen arbeidsrettet rehabilitering deltar i studien.

Utprøving og validering av norsk versjon av The Readiness for RTW Scale

Tilbakekomst til arbeid etter sykefravær kan sees på som en atferdsendring eller prosess i flere stadier som en person går gjennom for å komme i arbeid. The Readiness for RTW Scale er et spørreskjema utviklet og validert i Canada, som skal identifisere hvor en person er med hensyn til stadium av «readiness for RTW». I dette prosjektet vil vi undersøke validiteten til en norsk versjon av spørreskjemaet i arbeidsrettet rehabilitering.

Utprøving og validering av norsk versjon av Work Role Functioning Questionnaire (WRFQ)

Det er et behov for mer presise spørreskjemaer som kartlegger hvordan personer som rapporterer helseplager fungerer i arbeid. Work Role Functioning Questionnaire (WRFQ) er et spørreskjema utviklet og validert i USA. WRFQ måler i hvilken grad personer møter kravene på arbeidsplassen gitt deres fysiske helse og emosjonelle tilstand. Formålet med dette prosjektet er å prøve ut og undersøke validiteten til en norsk versjon av spørreskjemaet.

Utprøving og videreutvikling av verktøy for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne basert på ICF-kjernesett

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) er både et begrepsapparat og et kodeverk, og utfyller diagnoseklassifikasjonen ICD-10 ved at hovedvekten legges på funksjonsevne, aktiviteter og samspill med miljøfaktorer. ICF er særlig egnet til å beskrive funksjoner etter dimensjonene kroppsstruktur, kroppsfunksjon, aktiviteter, deltakelse og miljøfaktorer. Hovedvekten legges ikke på sykdom og diagnose, men på den enkeltes funksjonsevne relatert til deltakelse i arbeidsliv, sosiale aktiviteter og mestring av daglige gjøremål. ICF er et felles fagspråk som er egnet i tverrfaglig individrettet arbeid, tverretatlig og internasjonal virksomhet.

Meny