Prosjekt

Forskning og utvikling innen arbeid og helse

Digital arbeidsrettet rehabilitering

Innovasjons- og forskningsprosjekt
Innovasjon av rehabilitering med digitale løsninger, særlig VR teknologi, som evalueres med følgeforskning på fem private rehabiliteringsinstitusjoner. Vi bruker både kvantitative og kvalitative metoder basert på data fra spørreskjema, intervju og NAV-registre.

HelseSamArbeid – Helsefremmande samarbeid for å styrke arbeidsdeltaking

Innovasjons- og forskingsprosjekt
Personar med samansette helseutfordringar knytt til muskel- og skjelettplagar og lettare psykiske lidingar er den største pasientgruppa hjå fastlegen. Pasientgruppa utgjer om lag 60% av dei med langvarig sjukefråver og som er uføre i Noreg. Dette inneber store kostnadar for individet og samfunnet. Innovasjonsidéen i prosjektet er å utvikle eit saumlaust tenestetilbod for å hindre fråfall og utanforskap.

STAiR-prosjektet: Effekt av arbeidsrettet rehabilitering

Forskningsprosjekt
Med STAiR-prosjektet ønsker vi å finne ut hvilket type tilbud som passer best for hvem, slik at de som trenger arbeidsrettet rehabilitering kan få rask og god hjelp til å finne riktig tilbud.

Ungt innenforskap

Innovasjons- og forskningsprosjekt
Hovedmålet i prosjektet er å identifisere årsaker til utenforskap, å øke motivasjonen for å starte eller fullføre læretid, studie eller arbeid og å øke opplevelsen av inkludering hos de unge.

Arbeid som integrert del av framtida si helseteneste for sjukleg overvektige

I Noreg har det lenge vore tradisjon å sjå på livsstilsendring hjå sjukleg overvektige som ei helseretta tilnærming der arbeidsdimensjonen tidvis har vore fråværande. Hovudmålsetjinga i dette prosjektet er å undersøkje om tilføring av arbeidsintervensjon i livsstilstilbodet ved Muritunet vil bidra til endring i arbeidsdeltaking utover den endring som livsstilstilbodet medfører.

Arbeidsdeltakelse og ytelser fra Nav i en 4-års periode etter arbeidsrettet rehabilitering

Tilbakegang til arbeid kan være en langvarig prosess med gjentatte perioder på helserelatert ytelse innimellom arbeidsdeltakelse.  Vi undersøkte hvordan tidligere brukere av arbeidsrettet rehabilitering (ARR) skifter mellom å være tilbake i arbeid og å motta helserelaterte ytelser i etterkant av et ARR-opphold. Vi ønsket også å undersøke om det var forskjeller i overgangene mellom arbeid og ytelse for ulike aldersgrupper, kvinner og menn, diagnose, yrke og sykmeldingslengde før rehabilitering.

DigRehab

Innovasjons- og forskingsprosjekt
Dette prosjektet studerer alternative digitale arbeidsretta rehabiliteringsforløp som kan auke kvaliteten på rehabiliteringa.

Endring i arbeidsevne: Deltakernes erfaringer fra arbeidsrettet rehabilitering

I denne studien undersøkte vi erfaringer omkring endring i arbeidsevne blant personer som deltok i døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering. Deltakerne uttrykte at endring i arbeidsevne under og etter rehabiliteringsprogrammet ble påvirket av utvikling i selvforståelse og mestringsstrategier, samspill med arbeidsplassen, støtte fra aktører utenfor arbeidsplassen og av regelverk knyttet til folketrygdordningen. 

Hva kreves for å lede samskapt offentlig innovasjon?

Forskingsprosjekt
Satsingen på nye koblinger mellom arbeid og helse innebærer mye samskapt, offentlig innovasjon. Mer kunnskap om hvordan slike innovasjonsprosesser ledes er av stor betydning for om vi faktisk lykkes med å skape noe nytt på tvers av de to feltene. Prosjektet har som mål å avdekke hvordan ledelsespraksis hemmer eller fremmer en offentlig innovasjonsprosess.

Hvordan fungerer ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)?

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering har sammen med SINTEF gjennomført et forskningsprosjekt om ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP). Målet med prosjektet har vært å fremskaffe et mest mulig helhetlig bilde av hvordan AAP‐ ordningen fungerer, og basert på dette foreslå forbedringer.

Hørselstap og arbeidsdeltakelse

Vi ville finne ut hva slags tilknytning personer med nedsatt hørsel har til arbeidslivet. Vi ville også identifisere barrierer og suksesskriterier for langvarig deltakelse i arbeidslivet sett fra både arbeidsgivers og arbeidstakers ståsted. Vi fant blant annet ut at økt grad av hørselstap kan gi høy grad av utmattelse (fatigue) og at arbeidstakerens egen kunnskap om og erkjennelse av hørseltapets betydning for eget liv var en forutsetning for viktige tilpasninger.

Jobbmotor: Fra inkluderende til engasjerende arbeidsliv

Hvordan setter vi arbeidstaker og arbeidsgiver i stand til å gjennomføre rehabiliteringsarbeidet sammen? Målet til prosjektet er å komme opp med en ny tjeneste eller delprosess, med utgangspunkt i å se også arbeidsgiveren som en bruker av et rehabiliteringsopphold. Prosjektet skal forme en helsetjeneste med utgangspunkt i brukeropplevelse og systemforståelse og skal ha fokus på å se tjenesten i en større sammenheng, det vil si førunder og etter tjenesten.

JobbHelse

Utviklingsprosjekt
I JobbHelse utvikler vi en helt ny tjeneste som skal hjelpe arbeidstakere, arbeidsgivere og arbeidsretta rehabiliteringsteam å samhandle om rehabiliteringen.

Kjennetegn ved de som er tilbake i arbeid eller på ytelse 3 år etter arbeidsrettet rehabilitering

Hensikten med dette prosjektet var å undersøke om det var forskjeller i funksjonsevne og i erfaringer fra et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold (ARR), for de som var tilbake i arbeid og de som mottok en helserelatert ytelse 3 år etter avsluttet ARR. Dette ble undersøkt med spørreskjemaer og kvalitative intervjuer.

Kofu-prosjektet: Kognitive tiltak innen arbeidsrettet rehabilitering

Formålet med prosjektet var å undersøke i hvilken grad et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold gir endring i kognitiv fungering og psykisk helse, og i hvilken grad endring i kognitiv fungering påvirker sannsynligheten for å komme tilbake i jobb.

Norfunk-prosjektet

Multisenterstudie
Hensikten med prosjektet var å undersøke om selvrapportert funksjonsevne, arbeidsbeskrivelse, subjektive helseplager og smerterelatert frykt har betydning for tilbakegang til arbeid 3 år etter arbeidsrettet rehabilitering. Åtte institusjoner innen arbeidsrettet rehabilitering deltok i studien.

Regionale forskjeller i utenforskap

Forskningsprosjekt
Store regionale forskjeller i utenforskap: Å forstå forskjellene i utenforskap, og bidra til læring av de gode eksemplene, vil være nøkkelen til å kunne redusere utenforskap og sikre bærekraftige velferdstjenester i framtiden.

Utprøving av norsk versjon av Work Role Functioning Questionnaire (WRFQ)

Det er et behov for mer presise spørreskjemaer som kartlegger hvordan personer som opplever helseplager fungerer i arbeid. Work Role Functioning Questionnaire (WRFQ) er et spørreskjema som kan gjøre denne jobben, men da må det først tilpasses til norske forhold.

Utprøving og videreutvikling av verktøy for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne basert på ICF-kjernesett

Formålet med dette prosjektet var:

  • å prøve ut et ICF-basert kartleggings- og kommunikasjonsverktøy i arbeidsrettet rehabilitering
  • å prøve ut ICF som et grunnlag for et felles fagspråk for de ulike aktørene som arbeider med tilbakeføring til arbeid
  • å prøve ut om ICF kan støtte Nav i arbeidet med oppfølging av sykemeldte