Digital arbeidsrettet rehabilitering

Vi forventer at digital omstilling gir mulighet for å heve kvaliteten på rehabilitering, dersom digitale løsninger blir brukt for å supplere og styrke fysiske opphold og fysiske møter mellom deltaker/pasient og tverrfaglige team. Men det er lite forskning på hvordan man designer gode digitale løsninger innen arbeidsrettede tiltak, også internasjonalt.

Dette prosjektet undersøker hvordan utvalgte digitale løsninger kan designes for å forbedre rehabiliteringsprosessen:

1. Hvordan bør ulike digitale løsninger designes for å gi best mulig resultater?
2. Hvordan vil digitalisering påvirke pasientens og klinikerens opplevelse av rehabiliteringsprosessen? ​
3. Bidrar digitale tilnærminger før, under og etter rehabilitering til økt arbeidsevne og arbeidsdeltakelse?

Digitalisering har tvunget seg fram på mange områder, også innen arbeidsrettet rehabilitering. Nye digitale løsninger kan være kopier av konvensjonelle tilbud og de kan være en mer eller mindre god erstatning for disse, men digitalisering kan også gjøre det mulig å utvikle nye tjenestetilbud basert på en kombinasjon av konvensjonelle fysiske tilbud og nye digitale løsninger.

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering har i 2020 jobbet sammen med Rehabiliteringssenteret AiR for å teste forskjellige digitale løsninger: Produksjon av videomateriale, fasilitering av digitale møter,  VR-teknologi som verktøy under rehabilitering, nettbaserte opplæringskurs for klinikere og gruppebasert digital oppfølging av deltakere etter rehabilitering.

Vi startet i januar 2021 et prosjekt med flere klinikker for å undersøke og implementere nye digitale løsninger, som kan forbedre rehabiliteringen. Vi ønsker samtidig å etablere digitale læringsarenaer for klinikere i prosjektet og utvikle bruken av vårt felles kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering som verktøy for å støtte utviklingsarbeid og dokumentere resultater.

Kunnskapsdeling med alle klinikker i Norge er en del av vårt oppdrag og det planlegges i prosjektet en rekke aktiviteter med det formålet.

Satsingen er i tråd med ny strategi for fagfeltet arbeid og helse, som Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserte i januar 2022.

Hovedformål
Undersøke om deltakere som deltar i VR i løpet av arbeidsrettet rehabilitering (ARR) får større endringer/bedringer i oppmerksomhet og hukommelse sammenlignet med deltakere som får vanlig ARR.

Andre problemstillinger:

• Undersøke i hvilken grad VR gir positive endringer i arbeidsevne, og forventning om retur til arbeid, arbeidsdeltakelse, angst og depresjon
• Implementere VR som en del av rehabiliteringstilbudet
• Kartlegge erfaringer med å innføre og ta i bruk VR hos klinikere
• Undersøke nytteverdien slik den oppleves av pasientene
• Prøve ut VR av flere faggrupper under rehabilitering

Gjennomføring
For å kunne forvente en bedring i oppmerksomhet og hukommelse ved bruk av VR bør man ha 3 intervensjoner a 20 min i uka.  Øktene vil bli gjennomført i 3 uker, eller så lenge oppholdet varer. Antall økter vil da ligge på 9-12 økter per deltaker. Deltakerne vil gjennomføre tre kognitive tester som måler oppmerksomhet og hukommelse før og etter VR. Deltakere som ikke deltar i VR vil følge ordinært ARR-program og fungere som en kontrollgruppe.

Evaluering av resultat
Resultater i prosjektet ved ankomst og avreise måles på:

• Oppmerksomhetsevne og hukommelsesevne
• Arbeidsevneskåre
• Forventning om tid til retur til arbeid
• Angst og depresjon
• Helserelaterte ytelser basert på registerdata fra NAV

Prosjektgruppe og deltakere
Prosjektgruppen for VR består av medarbeidere fra Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering og koordinatorer fra Muritunet, Rehabiliteringssenteret AiR AS og Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter.

Kunnskapsgrunnlag
VR krever mye oppmerksomhet og konsentrasjon og har potensialet til å øke evnen til å være fokusert. Det er dokumentert at ARR gir bedring i oppmerksomhet og at en bedring i oppmerksomhet viser sammenheng med retur til jobb (Johansen mfl., 2019, 2021). Oppmerksomhet og hukommelse kan også spesifikt trenes opp gjennom bruk av VR, noe dette delprosjektet undersøker. Dette er interessant å undersøke med tanke på tidligere forskning som har vist at en bedring i oppmerksomhet gir mindre helseplager, og forverring i oppmerksomhet gir mer helseplager (Yiend, 2010). Videre er det vist i en kunnskapsoppsummering at VR, anvendt som en emosjonsfokusert distraksjonsmetode, reduserer symptomer på angst, depresjon, tretthet og smerte sammenlignet med vanlig behandling (Ioannou et al., 2020). Eksponeringsterapi ved bruk av VR for sosial angst har også vist effekt både rett etter behandling og under langtidsoppfølging, selv om langtidseffekter etter in vivo eksponeringsterapi ser ut til å ha litt bedre effekt (Horigome et al., 2020).

VR er et nyttig tiltak å prøve ut, som et supplement til eksisterende tiltak i ARR programmet. Vi antar derfor at VR også vil forbedre rehabiliteringskomponenter rettet mot ulike former for eksponering, arbeidstrening, styrking av oppmerksomhet og hukommelse og stimulering til bevegelse og aktivitet til tross for helseplager, som på sikt kan øke sjansene for retur til jobb.

Referanser
Horigome, T., Kurokawa, S., Sawada, K., Kudo, S., Shiga, K., Mimura, M., & Kishimoto, T. (2020). Virtual reality exposure therapy for social anxiety disorder: a systematic review and meta-analysis. Psychol Med, 50(15), 2487-2497. https://doi.org/10.1017/S0033291720003785

Johansen, T., Jensen, C., Eriksen, H. R., Lyby, P. S., Dittrich, W. H., Holsen, I. N., … Oyeflaten, I. (2019). Occupational Rehabilitation Is Associated With  Improvements in Cognitive Functioning. Front Psychol, 10, 2233.    doi:10.3389/fpsyg.2019.02233

Johansen, T., Oyeflaten, I., Eriksen, H. R., Lyby, P. S., Dittrich, W. H., Holsen, I., Jensen, C. (2021). Sustained Attention and Working Memory Predict the Number of Days on Health-Related Benefits in the Year Following Occupational Rehabilitation. J Occup Rehabil. doi:10.1007/s10926-020-09944-5

Ioannou, A., Papastavrou, E., Avraamides, M. N., & Charalambous, A. (2020). Virtual Reality and Symptoms Management of Anxiety, Depression, Fatigue, and Pain: A Systematic Review. SAGE Open Nurs, 6, 2377960820936163. doi.org/10.1177/2377960820936163

Yiend, J. (2010). The effects of emotion on attention: A review of attentional processing of emotional information. Cognition and Emotion, 24(1), 3-47. doi:10.1080/02699930903205698

Prosjektet ledes av Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering. De øvrige deltakerne er:

• Valnesfjord Helsesportssenter
• Muritunet
• Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter
• Hernes Institutt
• Falck avd. Oslo
• Rehabiliteringssenteret AiR

Tre av klinikkene hører hjemme i Helse Sør-Øst, og ellers er det en klinikk fra hver av de øvrige tre helseregionene.

Støttes med 1,5 millioner av de regionale helseforetakene. I tillegg kommer en betydelig egenfinansiering

2021-2024

Thomas Johansen, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering