Nyheter

Nesten alle pasientene på Sunnaas sykehus får tilbud om de vil bruke VR i opptrening og utredning, og det er et nyttig verktøy når arbeidsevnen skal kartlegges. Få blir så ivrige når de bruker teknologien som menn 50+ som liker å være fysiske aktive, og som er til behandling etter sykdom og ulykker.  

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering    

– De kliniske erfaringene med bruk av VR på Sunnaas sykehus er gode, og pasientenes tilbakemeldinger er positive. Men vi mangler nasjonale retningslinjer for hvordan teknologien skal brukes. 

Brukes ved langvarige smerter

Det sier Truls Johansen. Han er ergoterapispesialist ved sykehuset og nå også fersk PhD-stipendiat. Han skal forske på VR som treningsmetode når kognitiv funksjon skal utredes og styrkes. 

Ukentlig får opptil 20 pasienter ved Sunnaas trening i VR-laben på sykehuset. De har individuell trening eller bruker utstyret i gruppetrening. De benytter VR-briller eller bevegelsesstyrte dataspill på skjerm. 

Pasientene hører inn under en av disse gruppene: 

• Langvarige smerteplager 
• Traumatisk hjerneskade 
• Hjerneslag 
• Ryggmargsskade 
• Multitraume 

Sjekker arbeidsevne med VR 

Ansatte på Sunnaas bruker også VR til vurdering av arbeidsevne hos pasienter.  

– La oss si at personen vi skal undersøke sier han kan jobbe i 30 minutter før ryggsmertene blir for sterke. Når vi så lar ham bruke VR-briller og han går inn i en situasjon der kroppen må brukes nokså mye, er det ikke uvanlig at han vil klare å være aktiv i mer enn halvtimen han først ga uttrykk for. Dette skyldes nok at med VR glemmer man litt tid og sted, det blir fart, moro og konkurranse. Kanskje kan pasienten da holde på i 45 minutter, sier Johansen. 

Dette er relevant hvis det er arbeidskapasitet som skal kartlegges. Da kan pasienten tas med inn i VR-laben tre-fire ganger samme dag for å ytterligere dokumentere arbeidsevne. Dette kan bevisstgjøre pasienten og være klargjørende for arbeidsgiver før tilbakeføring til arbeid. 

Nyttig når det er mengde som teller 

Sunnaas sykehus har brukt dataspill som del av behandlingene siden 2007. VR-laben ble opprettet i 2013. Johansen og ergoterapi-kolleger så at forskning dokumenterte at VR gjorde at pasientene kunne øke mengdetreningen. 

– Dette ville vi utforske. Samtidig er det vanskelig å skille effekten av VR fra resten av rehabiliteringstilbudet vårt, men vi ser at det er et god metode for mengdetrening. VR gir en motiverende treningsmetode og det er et godt alternativ til tradisjonell trening, sier Johansen. 

Han legger til at de må være bevisste på hva de vil oppnå med opptrening. Hvis det er å kunne lære seg å drikke av en kopp, har de ingen gode VR-program for dette i dag. Men for den nevnte mengdetrening, som å løfte armen, er VR effektivt.  

Glemmer tid og sted 

– Det viser også at VR ikke erstatter fagpersonene, men gjør dem i stand til å gi pasientene bedre oppfølging gjennom mer effektiv trening på en del områder, sier Johansen. 

Kort sagt glemmer pasientene at de er i en opptreningssituasjon når de bruker spill og VR. De som først takker nei, men som likevel gir det en sjans, blir ofte positivt overrasket og vil fortsette med VR- og spillbasert trening, sier Joahnsen. 

Han forteller blant annet om menn i alderen 50+ som er glade i fysisk aktivitet og som ofte kommer svette og ivrige fra trening med VR. Konkurranseinstinktet har blitt vekket. 

Alle pasientene får tilbud om VR 

VR brukes like gjerne hos barn som hos voksne pasienter på Sunnaas. Alle pasienter får tilbud om trening med VR, med unntak av de som ikke skal stirre på skjerm generelt. Dette gjelder ved: 

• Posttraumatisk forvirringstilstand etter hodeskade. 
• Pasienter med flikkerutløst epilepsi. I noen spill er det flakkende lysglimt som kan være en utløsende faktor for anfall. Slike anfall skjer hos fem prosent av alle personer med epilepsi.  
• VR bør generelt brukes med forsiktighet hos de med hodeskader.  

Ennå forskningsfattig 

– Det er en god del forskning som viser at VR har like god eller bedre effekt enn tradisjonell behandling på trening av balanse og håndfunksjon. Det er også forsket en del på VR-bruk hos pasienter med slag, CP og MS, men mindre på pasienter på ryggmarksskade og traumatiske hjerneskader. Det kommer stadig mer vitenskapelige funn, men VR-området er fortsatt forskningsfattig i forhold til omfanget VR og dataspill har generelt og innen helse og rehabilitering spesielt, sier Johansen. 

– Mangler nasjonale retningslinjer

Å utnytte mulighetene i digitale verktøy er ett av fem hovedsatsingsområder som løftes fram i Arbeids- og velferdsdirektoratets og Helsedirektoratets nye strategi for fagfeltet arbeid og helse. 

Truls Johansen bruker mye av sin arbeidstid til å forklare ulike fagmiljø i Norge hva VR er og hva det kan brukes til. 

– Mange vil utforske VR. Men man vet ikke alltid hva VR er, og det er heller ingen nasjonale retningslinjer for når og hvordan VR kan brukes, sier Johansen, som nå i fire år skal forske for å finne ut mer av dette ved vurdering av kognitiv funksjon. 

Tre tips til deg som skal utforske VR 

Skal han gi tips til de som skal i gang med VR, trekker han fram tre ting: 

1. Vær tålmodig. Å ta i bruk VR krever utholdenhet. Det trengs ildsjeler som vil lære seg og kolleger den nye teknologien og å finne forskningsgrunnlaget på sitt eller sine fagområder der VR skal brukes.  
2. Tren, tren, tren. Gjenta opplæring av de ansatte som skal bruke VR. Den som er «superbruker», som altså er den lokale ressursen på VR, må være tilgjengelig for spørsmål og opplæring. 
3. Bli en spiller. Ta i bruk VR-utstyret selv og forstå hvordan det virker, utforsk teknologien. Slik kan du lettere forklare VR for pasientene og forstå hva som hemmer og fremmer god bruk.