Deltakerne reiste hjem, jobben stengte ned. Men digitalisering ble lærerikt for teamleder Åse og AiR

Foto: Solveig Svardal, Rehabiliteringssenteret AiR

Pandemien har styrket arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering, mener teamleder og fysioterapeut Åse Hylland ved Rehabiliteringssenteret AiR. – Men digitalisering har gitt oss noen utfordringer rundt personvern som ikke er løst, sier hun.

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Da korona stengte ned Norge 12. mars i fjor, måtte deltakere på arbeidsrettet rehabilitering reise hjem. Andre måtte utsette oppstart. Deler av behandlingsopplegget ble digitalisert.

Noen institusjoner var allerede i gang med å digitalisere deler av pasientarbeidet, andre startet på bar bakke.

Nå er erfaringene fra digitaliseringen i arbeidsrettet rehabilitering så langt oppsummert i en ny rapport.

Her kommer det fram at digitaliseringen kan styrke behandlingstilbudet. En annen konklusjon er at nettmøter ikke kan erstatte fysiske møter mellom pasienter og tverrfaglige team.

Ved Rehabiliteringssentret AiR i Rauland leder fysioterapeut Åse Hylland et team med seks ansatte fra fem profesjoner. Teamet hennes er ett av fire team som tar i mot deltakere på fire ukers døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering. Hver fjerde uke tar hvert team i mot 17 nye deltakere. Helsesituasjonen til deltakerne kartlegges for å finne målet for hver enkelt. Deretter starter gruppeopplegg med trening, undervisning og temaøkter.

– En uvirkelig tid

– Arbeidsplassen ble stengt ned i løpet av noen timer. Ansatte ble permittert og sendt hjem. Det var en uvirkelig tid, sier Hylland når hun nå ser tilbake.

AiR hadde tidligere ikke brukt digitale verktøy i kontakten med sine brukere, bortsett fra spørreskjema som ble sendt til deltakerne i forkant av rehabiliteringsoppholdet. Under nedstengningen ble ansatte oppfordret til å bruke permitteringstiden til å bli med på internundervisning i påvente av oppstart. Samtidig kom arbeidet med å planlegge digitalisering av deler av pasientarbeidet i gang. Hvis pasientene ikke alltid kan komme til Rauland, må AiR se på muligheter for å komme til dem.

Har tatt i bruk mange digitale løsninger

Digitaliseringen ved AiR har gitt mange erfaringer. Her er noe av det Åse Hylland vil trekke fram:

  • Det inviteres til digitale gruppemøter med deltakerne to og fire måneder etter oppholdets slutt. Alle de inntil 17 deltakerne i hver gruppe inviteres. Tema er hvordan det har vært å følge planen de la for arbeidsdeltagelse etter oppholdet. De kan da møte utfordringer med å holde motet oppe hvis det blir tyngre å gjøre øvelser og å ta i bruk tankesett de lærte om under ukene ved AiR. 6 -12 deltakere har vært med på hvert av møtene. Noen er i arbeid og har ikke tid, andre har ikke ønske om å delta. Én har meldt forfall fordi vedkommende ikke har tilgang på teknisk utstyr for nettmøter. – Møtene er viktige for mange deltakere, fordi de deler erfaringer og motiverer hverandre. Det gir også meg og teamet kunnskap om deltakernes utfordringer som vi kan ta med videre i vårt arbeid, sier Hylland.
  • Nettmøte der deltaker, Nav, arbeidsgiver eller behandler treffes kort tid før deltakeren skal avsluttet oppholdet ved AiR. – Tidligere skjedde slike samtaler på telefonen. Nå møtes vi digitalt og kan se hverandre. Det gir litt mer nærhet. Jeg mener dette kan gi deltakerne større utbytte og særlig hos arbeidstakere som skal tilbake på jobb, sier Hylland.
  • Intranett for deltakerne før ARR-oppholdet prøves ut nå. Her gis praktisk informasjon om alt fra pakkelister til dagsprogram. Dette gir også muligheter til å forberede deltakerne på hva som møter dem.
  • AiR vurderer å ta i bruk digitale møter mellom enkelte deltakere og de ansatte i forkant av oppstart av ARR-oppholdet. Målet vil være å få sjekket ut motivasjon og mål, og om ARR er rett tilbud til deltakeren.
  • AiR tester ut samtaler og veiledning via nettmøter og streaming av undervisning for deltakere som ikke kan delta på ARR ved fysisk oppmøte.  Dette kan være aktuelt for eksempel ved en ny nedstenging eller hvis deltakeren i en periode er forhindret fra å delta på grunn av karantene.
  • Undervisning ved AiR blir nå dokumentert gjennom filmer. Disse kan deltakere bruke hvis de i en periode blir fraværende fra samlingene ved AiR., eller de trenger å repetere undervisning.
  • AiR har hatt teammøter der lege eller andre teammedlemmer har deltatt via nettmøte. Erfaringene med deltakelse fra lege på nettmøte er positive.

– Nettmøter generelt utfordrer personvernet, fordi vi vet ikke om deltakeren har andre personer rundt seg. Denne utfordringen har vi også i gruppemøter på nett. Vi må ha en ordning der alle deltakere er trygge på at personlige opplysninger ikke kommer på avveie. Tillit er viktig, fordi det har betydning for behandlingsresultatet, sier Hylland.

Nye rutiner må på plass

Hun oppsummerer digitaliseringen og erfaringene fra pandemien slik:

– Det positive er at vi har lært mye om digitalisering av pasientarbeid, og vi har fått teknisk utstyr og erfaring med å bruke dette. Vi har også laget opplegg for digital oppfølging og samtaler som vi kan ta i bruk hvis det skulle komme nye nedstengninger. Samtidig må vi lage gode rutiner som ivaretar pasientsikkerheten og personvernet. Her synes jeg vi ikke er helt i mål.

– Vil økt digitalisering styrke pasientarbeidet ved AiR, men også kunne føre til at færre brukere har opphold hos dere?

– Jeg tror på nye og mer fleksible arbeidsmåter, og vi kan også få nye brukere og pasientgrupper. Fortsatt vil det være svært viktig med det personlige, fysiske møtet mellom bruker og ansatt. Det skjer mye kommunikasjon og kartlegging som ikke er verbal. Blant annet får jeg som fysioterapeut sett bevegelighet og funksjon og samspill mellom deltakere i aktivitet, som også er viktig i min jobb. Jeg har ikke opplevd at digitalisering kan erstatte dette fullt ut, sier Hylland.

Dette er ett av fem team ved AiR som måtte legge om arbeidet da deltakerne reiste hjem. Nå har de fått erfaring med digitalisering. Fra venstre lege Bjørg Kvello Hansen, teamleder og fysioterapeut Åse Hylland, samtaleterapeut Helga Kårevik Tveit, idrettspedagog Marte Nylend, fysioterapeut Gina Ulberg, arbeidskonsulent Cecilie Setalid Berdalen og Idrettspedagog Hilde Sellereite. (Foto: Solveig Svardal, AiR)
Meny