Ny strategi for arbeid og helse ble publisert 14. januar. Strategien skal vise retningen for hele fagfeltet. Samhandling, nytenkning og kunnskapsutvikling er viktige stikkord.
Av Guro Lien
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
– Arbeidet som startet med Åpen Arena 2020 er nå ferdigstilt, og den nye strategien for arbeid og helse er klar. Det er en strategi for hele fagfeltet, som peker på retningen for fagfeltet framover.
Det sier May Cecilie Lossius, som er seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Hun har vært med på hele strategiprosessen, som hele veien har vært et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Den nye strategien favner bredere enn den forrige. Mens strategien fra 2016 «Arbeid og helse – et tettere samvirke» handlet om samarbeidet mellom arbeid og helse-aktører, omfatter den nye hele fagfeltet, med samhandling som en del av et større bilde. «Strategi for fagfeltet arbeid og helse» (2021) peker på viktige samfunnsutfordringer knyttet til arbeid og helse og beskriver hvordan vi kan jobbe med disse utfordringene ved hjelp av felles mål.
– Disse punktene blir viktige framover
– Den nye strategien er omfattende og har mange grep, hva blir de viktigste i tiden framover?
– Det er mange gode grep, og prioritering blir viktig, mener Lossius. Etter en lang og grundig prosess med flere runder med innspill fra aktører, peker disse punktene seg ut som de viktigste å ta tak i fremover:
- Mer tidlig innsats i regi av de kommunale tjenestene
- Forbedre rammebetingelsene for samhandling – spesielt de juridiske
- Økt digitalisering og bruk av teknologi som legger til rette for fagutvikling og kvalitet
- Få frem forskning på hvilke arbeid og helse-tiltak som virker
- Utvikle et nasjonalt kompetansemiljø som dekker hele fagfeltet (arbeid og helse)
Med andre ord blir samhandling, digitalisering og kunnskaps- og kompetanseutvikling viktig i oppfølgingen av strategien. Men hvordan gå fra ord til handling?
Slik kan du bidra til at strategien realiseres
Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet er i gang med å lage en plan for egen innsats i 2022. Den skal bidra til å sette strategien ut i livet, og den vil følges opp med en årlig status for fremdrift i pågående utviklingsarbeid.
– For å kunne realisere strategien, er det selvsagt viktig at aktørene i fagfeltet selv tar grep. Da er kjennskap til strategien, samarbeid på tvers og nytenkning noen viktige stikkord, mener Lossius.
Lossius har følgende oppfordringer til aktører som vil bidra til at strategien realiseres:
- Kjenn til strategien, og bruk den ved veivalg i utvikling av tjenestene
- La dere inspirere til mer tidlig innsats og forebygging i et samarbeid med andre aktører
- Styrk båndene over sektorgrenser og mellom nivåer for å få til mer sammenhengende og bedre tjenester
- Still spørsmål om kunnskap og tjenesteutvikling til forskere og nasjonalt fagråd for arbeid og helse
- Vær nysgjerrige og aktive for å finne ut hvordan tjenestene kan videreutvikles
- Ta i bruk digitale muligheter i kommunikasjon med brukere, pasienter og samarbeidspartnere
Gikk bredt ut for å få innspill
Den ferdige strategien er basert på et grundig forarbeid, og flere runder med innspill fra et bredt spekter av aktører i fagfeltet.
– Hele prosessen med utforming av ny strategi startet i januar 2020, med Åpen Arena. Da lagde 150 mennesker med hver sine erfaringer og perspektiver fra arbeid og helse 50 innspill til strategien. Sammen med andre sentrale dokumenter og nasjonale satsinger, ligger innspillene og rapporten fra arenaen til grunn for arbeidet med den nye strategien. Etter Åpen arena har vi hatt flere runder for å få inn innspill, sist i desember 2021. Da inviterte vi et utvalg interesserte, blant annet deltakere på Åpen arena, til å komme med innspill til hvilke grep som bør prioriteres når strategien skal settes ut i livet, sier Lossius.
Fem bærebjelker
Prosessen har ført frem til en strategi med fem bærebjelker. Til hver bærebjelke er det knyttet flere strategiske grep. Bærebjelkene og grepene er det Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet mener skal til for å få en ønsket utvikling på fagfeltet framover.
Dette er de fem bærebjelkene:
- Tilby tjenester som virker: Kvalitet gjennom forskning, fagutvikling og brukerinvolvering
- Ta virkningsfulle grep tidlig: Fremme helse og arbeidsdeltakelse, forebygge før behandling og rehabilitering
- Satse på de lokale aktørene: Sterkere involvering av hele førstelinjen
- Sammenkoble tjenestene og skape flyt: Godt samvirke mellom alle involverte som grunnlag for gode tjenester
- Utnytte muligheter i digitale verktøy: Tilgjengelig teknologi må legge til rette for fagutvikling og kvalitet