Personer med sammensatte helseutfordringer bør kartlegges på en helhetlig måte for å identifisere effektive tiltak som kan bidra til økt mestring og arbeidsdeltakelse.
Av Monica Eftedal
Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
For å kunne hjelpe personer med sammensatte helseutfordringer til bedre mestring og arbeidsdeltakelse, kan det være avgjørende å forstå om, og hvordan, ulike livshendelser og traumer påvirker deres nåværende helse. Det er ofte et komplekst samspill mellom ulike faktorer som til slutt fører til sykdom i løpet av livet. Å utforske og forstå dette samspillet ut fra et biopsykososialt og økologisk perspektiv er derfor avgjørende for å identifisere effektive tiltak (Anjum et al., 2020; Loisel et al., 2001).
Sammenheng mellom barndomsopplevelser og senere helseproblemer
I en tidligere artikkel presenterte vi hovedfunnene fra en studie som kartla kompleksiteten i årsakene til helseplager blant personer som var henvist til arbeidsrettet rehabilitering (Eftedal, 2024; Eftedal et al., 2024). I studien identifiserte vi høy forekomst av negative barndomsopplevelser som vold, overgrep og neglekt (50%) blant deltakerne. Dessuten, at de som hadde opplevd slike hendelser også hadde en høyere risiko for å oppleve andre negative hendelser i voksen alder som påvirket deres helse. Hendelser med stor innvirkning var blant annet problemer i nære relasjoner, å bli reviktimisert (utsatt for vold, overgrep og mobbing først i barndommen og deretter i voksen alder) og økonomiske utfordringer. Mange hadde slitt med ulike problemer og belastninger både i privatliv og jobb i mange år, noe som til slutt endte i sykmelding.
Generelt hadde alle deltakerne i studien mange ulike symptomer og helseplager, men de med negative barndomserfaringer skilte seg ut med mer symptomer på angst og depresjon. Noen mente at hendelser i barndom og oppvekst var den direkte årsaken til deres nåværende helseplager. Mange var imidlertid usikre på sammenhengene på grunn av det høye antallet stressende hendelser og livssituasjoner de hadde opplevd gjennom livet. De fleste trodde at det var hendelser de hadde opplevd i voksen alder, som hadde størst innvirkning på deres nåværende helse og sykefravær.
Mangelfull kartlegging av livshendelser kan føre til forverring av plager og høyere sykefravær
Generelt er det en utfordring at negative opplevelser i barndom og voksen alder sjelden blir systematisk kartlagt og fulgt opp i møte med helsepersonell – enten det er på fastlegekontoret, i spesialisthelsetjenesten eller hos andre relevante helseaktører. Vi tror det er viktig at det er større oppmerksomhet på at negative livshendelser kan være bakenforliggende årsaker til helseplager og sykefravær, og at denne sammenhengen bør kartlegges og utforskes i samarbeid med pasient eller deltaker. Det vil øke sannsynligheten for at en lykkes bedre i valg av behandling eller andre tiltak som har som mål å øke mestring og funksjon.
Ifølge Kirkengen resulterer manglende adressering av barndomstraumer i at mange ender opp i en langvarig runddans av ineffektive konsultasjoner og behandlinger, som i verste fall kan føre til en forverring av plager (Kirkengen, 2020). Det samme gjelder for negative livshendelser og erfaringer i voksen alder. En svensk studie konkluderer med at rehabiliteringsprogrammer som ikke tok hensyn til kombinasjoner av plager, sosial kompleksitet og behov, bidro til forverring av plager og hemmet retur til arbeid (Svärd et al., 2021). Særlig mellommenneskelige og økonomiske utfordringer er pekt på som områder som ofte blir oversett, men som kan ha stor betydning for helse og funksjon (Nilsen et al., 2023; Svärd et al., 2021; Turunen & Hiilamo, 2014).
Hvorfor unngår man å spørre om negative livshendelser?
Traumer og andre negative opplevelser, både i barndom og voksen alder, kan ha dyptgripende og langvarige konsekvenser for både psykisk og fysisk helse. Likevel kan det være mange årsaker til at helsepersonell og andre som følger opp sykmeldte, nøler med å ta opp slike hendelser.
Enkelte frykter at det kan være for belastende for pasienten å snakke om vanskelige erfaringer. Andre mangler kanskje tilstrekkelig kunnskap om hvordan de skal håndtere slike samtaler og den informasjonen som kommer frem. Det kan også være utfordrende å spørre om sensitive temaer dersom de tilgjengelige tiltakene ikke er tilpasset for å ta tak i disse problemene. I tillegg er det ikke alltid like lett å vite hvilke eksterne ressurser man kan henvise pasientene videre til, dersom man selv ikke har den nødvendige kompetansen.
Økonomiske og strukturelle forhold, som for eksempel tidsbegrensninger, manglende finansiering av tverrfaglig samarbeid, eller manglende koordinering mellom ulike tjenester, kan også vanskeliggjøre oppfølgingen av pasienter med sammensatte behov. Dette kan igjen føre til at kartlegging av negative livshendelser blir nedprioritert.
Til tross for utfordringene knyttet til kartlegging av negative livshendelser, viser det seg at personer med sammensatte fysiske og psykiske helseproblemer ønsker å bli møtt på en helhetlig måte. Dette ble nylig bekreftet i en norsk studie blant smertepasienter (Linnemorken et al., 2023). Pasientene opplevde kartlegging av negative eller traumatiske opplevelser som en mulighet til å utforske samspillet mellom helseplager og hendelser i en klinisk setting. Forutsetningen var imidlertid at denne informasjonen også ble fulgt opp med tilpassede tiltak.
Helsetjenesten bør kartlegge negative livshendelser, og identifisere effektive tiltak
Vår studie, sammen med annen forskning, understreker at mangelfull kartlegging av negative livshendelser er en betydelig utfordring i helsetjenesten, og at dette har store konsekvenser for personer med sammensatte helseutfordringer. Funnene viser tydelig at slike hendelser, særlig i barndommen, kan ha langtrekkende konsekvenser for helse, funksjon og sykefravær.
For å sikre at pasientene får den hjelpen de trenger, må helsetjenesten bli bedre til å kartlegge negative livshendelser. Dette er ikke bare viktig for den enkelte pasient, men også for å sikre en mer effektiv og treffsikker helsetjeneste. Uten en helhetlig forståelse av pasientens livshistorie risikerer vi å iverksette ineffektive tiltak, forlenge behandlingsforløpene og påføre pasientene unødvendig lidelse.
Det er behov for å utvikle og implementere gode metoder for å kartlegge livshendelser på en kunnskapsbasert, sensitiv og hensiktsmessig måte. Dette innebærer å ta i bruk standardiserte verktøy og metoder, utvikle nye metoder der det er behov, og gi helsepersonell nødvendig opplæring og veiledning. Vi må skape en kultur der det er naturlig å spørre om traumer og andre vanskelige erfaringer, og der pasientene føler seg trygge til å dele sin historie.
Samtidig er kartlegging av livshendelser kun et første skritt. Der kartleggingen avdekker en sammenheng mellom livshendelser, helse og sykefravær, må dette følges opp med passende tiltak og behandlinger. Dette krever et tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, der ulike fagpersoner fra NAV, spesialisthelsetjenesten og kommunen jobber sammen for å ivareta alle aspekter av pasientens helse.
Referanser
Anjum, R. L., Copeland, S., Rocca, E., & (Eds.). (2020). Rethinking Causality, Complexity and Evidence for the Unique Patient. A CauseHealth Resource for Healthcare Professionals and the Clinical Encounter. Springer, Cham.
Eftedal, M. (2024). Negative barndomserfaringer kan gi psykiske helseplager i voksen alder.
Eftedal, M., Johansen, T., & Del Risco Kollerud, R. (2024). Adverse childhood experiences, subsequent negative life events, and their impact on health in occupational rehabilitation patients: a mixed-methods study [Original Research]. Frontiers in Rehabilitation Sciences, 5.
Kirkengen, A. L. (2020). A Broken Child – A Diseased Woman. In R. L. Anjum, S. Copeland, & E. Rocca (Eds.), Rethinking Causality, Complexity and Evidence for the Unique Patient (pp. 227-236). Springer International Publishing.
Linnemorken, L. T. B., Stangeland, H., Reme, S. E., & Stensland, S. O. (2023). Performance and acceptability of the Stressful Life Events Screening Questionnaire in a chronic pain population: a mixed-methods study. Pain Rep, 8 (3), e1072.
Loisel, P., Durand, M.-J., Berthelette, D., Vezina, N., Baril, R., Gagnon, D., Lariviere, C., & Tremblay, C. (2001). Disability Prevention [journal article]. Disease Management and Health Outcomes, 9(7), 351-360.
Nilsen, D. A., Nissen, O., Nordfjaern, T., Hara, K. W., & Stiles, T. C. (2023). Who Returns to work? Exploring the Role of Interpersonal Problems in Occupational Rehabilitation. J Occup Rehabil, 33(3), 528-537.
Svärd, V., Friberg, E., & Azad, A. (2021). How People with Multimorbidity and Psychosocial Difficulties Experience Support by Rehabilitation Coordinators During Sickness Absence. J Multidiscip Healthc, 14, 1245-1257.
Turunen, E., & Hiilamo, H. (2014). Health effects of indebtedness: a systematic review. BMC Public Health, 14(1), 489.
Vil du vite mer?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller gå inn på temasiden om arbeid og helse eller arbeidsrettet rehabilitering