Forskning: Mange av de som henvises til arbeidsrettet rehabilitering har hatt en tøff oppvekst

Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Mange av de som henvises til arbeidsrettet rehabilitering har opplevd vold, overgrep og omsorgssvikt som barn og unge. Det viser data fra ett av våre forskningsprosjekter. Slike hendelser i oppveksten kan øke risikoen for sykefravær og frafall fra arbeidslivet senere i livet.

Av Monica Eftedal
Seniorforsker, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

I de seinere årene har vi fått stadig mer forskning som viser at negative livshendelser som fysisk og psykisk vold og overgrep hos barn og unge kan gi en rekke helseplager, sykefravær og frafall fra arbeidslivet i voksen alder.

Dette temaet er imidlertid ikke forsket på innen arbeidsrettet rehabilitering. Klinikkene foretar heller ingen systematisk kartlegging av forekomsten av denne type hendelser, eller andre negative livshendelser, blant sine deltakere. For å kunne gi de som er berørt den hjelpen de trenger, og sikre gode møter med helsevesenet, er det behov for mer kunnskap både om forekomst og betydning av slike hendelser, og om hva som er gode og effektive intervensjoner.

I denne artikkelen presenterer vi nye funn knyttet til negative livshendelser i oppvekst og voksen alder blant personer som har fått arbeidsrettet rehabilitering.

Forskning: Jo flere og mer alvorlige hendelser som ung, jo større sårbarhet i voksen alder

I populasjonsstudier og systematisk oppsummert forskning har forskerne funnet at de som har opplevd negative livshendelser i barne- og ungdomsår har økt risiko for en rekke helseplager som voksne sammenlignet med de som ikke har slike erfaringer. Det er blant annet avdekket økt forekomst av fysiske og mentale helseplager, mer unormal aktivitet i nerve-, endokrin- og immunsystem og større risiko for å utvikle fedme og sykdommer som kreft, diabetes og slag (Anda et al., 2004; Felitti et al., 1998; Felitti et al., 2019; Hughes et al., 2017; O’Connor, Thayer & Vedhara, 2021; Sampasa-Kanyinga, Nilsen & Colman, 2018). En ny norsk studie viser også at traumer i barndommen gir økt risiko for utvikling av MS i voksen alder (Eid et al., 2022).

Jo flere og mer alvorlige hendelser, jo mer øker risikoen for kronisk stress og ulike negative utfall. Foruten helseproblemer er det også en økt forekomst av:

  • relasjonelle problemer
  • rus
  • røyking
  • økonomiske vanskeligheter
  • jobbproblemer
  • sykefravær
  • frafall fra arbeidslivet
  • selvmord

Data fra arbeidsrettet rehabilitering: STAiR-studien

I STAiR-studien har vi samlet inn en rekke opplysninger om ulike forhold knyttet til jobb, helse, livskvalitet, arbeidsevne og livsstil i tillegg til forekomst av negative livshendelser som barn, ungdom og voksen. Det er en større studie der vi totalt har rekruttert over 900 deltakere blant pasienter som er henvist til døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering ved Rehabiliteringssenteret AiR klinikk i Rauland og den arbeidsrettede rehabiliteringspoliklinikken ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn. Data er samlet inn ved hjelp av spørreskjema og intervju. Prosjektet ledes av Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering.

I denne artikkelen presenterer vi data fra et utvalg fra oppstarten av studien, der vi rekrutterte 80 personer til en randomisert kontrollert studie. Det vil si at de som takket ja til å være med i studien ikke visste hvilken klinikk de ville få behandling ved når de startet opp.

Fordi det finnes så lite kunnskap om omfanget av negative livshendelser blant de som henvises til arbeidsrettet rehabilitering, og den betydningen det har for deres helse og arbeidsevne, presenterer vi noen funn fra dette her.

Mange har med seg negative erfaringer fra barndom

I spørreskjemaet i STAiR-studien stilte vi ni ulike spørsmål som deltakerne svarte på. Tre av disse dreide seg om de vokste opp med foreldre som selv hadde ulike problem som rus, mental sykdom og fengsling, tre om de som barn eller ungdom opplevde at foreldre eller andre voksne utsatte dem for ulike typer av vold og tre spørsmål om omsorgssvikt. Fordelingene er vist i tabell 1.  

Deltakerne rapporterer hyppigst om:

  • omsorgssvikt i form av at de følte seg betydningsløse eller ikke elsket som barn (30%)
  • psykisk vold (24%)
  • fysisk vold (19%)
  • seksuelle overgrep (15%)

Den totale andelen som har opplevd en eller flere typer fysisk, psykisk eller seksuell vold er 35%.

Tabell 1: Negative livshendelser som barn og ungdom

Vokste du opp sammen med foreldre/foresatte som …N=80 (%)
Misbrukte alkohol eller andre rusmidler?12,5
Var mentalt syk eller prøvde å ta sitt liv?5
Var straffedømt eller fengslet?0
Opplevde du som barn/ungdom at foreldre eller andre voksne utsatte deg for …
Fysisk vold (f.eks. slag eller dytting)?19
Psykisk vold (f.eks. forbannelser eller ydmykelser)?24
Seksuelle overgrep?15
Opplevde du som barn ofte eller svært ofte …
Å være betydningsløs eller ikke elsket?30
Å bli vanskjøtt ved å ikke få nok mat, rene og varme klær, eller ved ikke å bli brakt til lege hvis det var påkrevd?1
Å bli forlatt eller overlatt til deg selv uten omsorg eller tilsyn?6

Nesten halvparten av deltakerne har hatt minst en negativ hendelse i barne- og ungdomsår, mens 19% har krysset av for minst tre av totalt ni hendelser. Det er ingen signifikante forskjeller på menn og kvinner, med unntak av at menn i større grad enn kvinner har vært utsatt for fysisk vold (37% versus 13%).

Selv om det er en liten andel som har vokst opp med forelder med rusproblemer og/eller mental sykdom (14%), ser vi at disse deltakerne i større grad har krysset av for mange av hendelsene i skjemaet. Det gjelder særlig psykisk vold, det å ikke føle seg elsket og å bli forlatt uten tilsyn. De rapporterer også om noe høyere forekomst av fysisk vold. Hele 64% i denne gruppen rapporterer for eksempel at de ikke følte seg elsket som barn, mens andelen blant dem som ikke har hatt en forelder med problem er 25%. Omtrent den samme fordelingen ser vi i forhold til psykisk vold.

Funnene i STAiR-studien samsvarer med funn i andre norske studier

Mye av forskningen som er gjort på negative livshendelser hos barn og unge er fra land hvor det er betydelig mer vanlig med vold og overgrep enn i Norge. Men resultater fra to relativt nye norske studier viser ganske like resultater som i STAiR-studien, selv om ulike måter å formulere spørsmål på gjør at de ikke er direkte sammenlignbare. Dette tyder på at de som får arbeidsrettet rehabilitering ikke skiller seg vesentlig fra «gjennomsnittsnordmannen» når det gjelder omfanget av vold, overgrep om omsorgssvikt i oppveksten.

I den ene undersøkelsen utført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA blant et representativt utvalg av 18 og 19 år gamle avgangselever i videregående skole, var det 6% som svarte at de hadde vært utsatt for grov vold og 21% som hadde vært utsatt for mindre alvorlig fysisk vold fra forelder (Mossige, 2016). Andelen som hadde opplevd seksuelle krenkelser var 23%. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har også gjennomført en nasjonalt representativ undersøkelse om volds-, overgrepserfaringer og omsorgssvikt i oppveksten blant ungdom i alderen 12 til 16 år (UEVO-studien) (Hafstad & Augusti, 2019). I denne studien hadde omtrent 5% opplevd alvorlig fysisk vold og omtrent 20% mindre alvorlig fysisk vold i oppveksten. Omtrent 20% hadde også opplevd psykisk vold fra foreldre. Når det gjelder seksuelle overgrep fra en voksen, var det 6% som hadde opplevd det.

I likhet med STAiR-studien finner de i disse studiene også at de fleste som har vært utsatt for én type vold eller overgrep også har vært utsatt for andre former for vold og overgrep, og at dette er vanligere i familier hvor foreldre har problemer med rus, psykisk sykdom eller kriminalitet.

Negative hendelser i oppveksten øker risikoen for nye hendelser som voksen

Utenom vold og omsorgssvikt i barndom, er de vanligste belastende hendelsene ellers i livet blant deltakerne i STAiR-studien dødsfall og alvorlig sykdom blant de nærmeste. Mange rapporterer også om flere hendelser siste år eller tidligere når det gjelder:

  • samlivsbrudd (59 %)
  • konflikter i nære relasjoner (48,5%)
  • alvorlige økonomiske problemer (44%).
  • å miste jobben (38,5%)
  • å ha vært utsatt for mobbing på skole eller arbeidsplass (31,5%)
  • vold eller overgrep (fysisk eller psykisk) etter 18 år (26,5%).

Deltakerne kan krysse av for inntil 10 livshendelser, der de fleste har skjedd i voksen alder. Unntak er spørsmål om mobbing, dødsfall og alvorlig sykdom blant de nærmeste som også kan ha skjedd i barndommen. Dersom vi summerer andelen som har opplevd fem eller flere hendelser på denne skalaen, viser figur 1 at hele 34% av de som har opplevd minst en negativ hendelse i barndommen har opplevd ytterligere fem eller flere hendelser senere i livet. Tilsvarende tall for de som ikke har opplevd negative hendelser i barndom er 11%.

Funnene visualiserer noe som også er dokumentert i annen forskning: Har du vært utsatt for negative livshendelser som barn har du også økt sårbarhet for nye hendelser i voksen alder (Aakvåg & Strøm, 2019).

Figur 1. Negative livshendelser i løpet av livet

Figur 1. Den horisontale X-aksen viser antall negative hendelser som er krysset av for i løpet av livet, på en skala fra null til 10. De blå søylene representerer de som ikke har opplevd vold, overgrep og omsorgssvikt som barn. De oransje søylene representerer de som har opplevd minst en slik hendelse. ‘Voksen’ er satt i anførselstegn fordi enkelte av hendelsene, f.eks. konflikter i nære relasjoner og mobbing kan ha skjedd både i barne-/ungdomsår og som voksen.

Vold og overgrep påvirker helse og arbeidsevne

Med det høye antallet negative livshendelser mange ARR-deltakere har opplevd, kan det være vanskelig å vurdere hva som har betydning for deres nåværende helse og arbeidsevne. I spørreskjemaet vårt har vi kun spurt om de som har opplevd vold eller overgrep i løpet av livet har opplevd innvirkning på egen helse og nåværende arbeidsevne, ikke betydningen av det totale antall livshendelser. Vi har heller ingen informasjon om alvorlighet eller omfang av hendelser. Vi ser imidlertid at de som har opplevd en eller flere hendelser i barndom i større grad enn andre svarer at dette har hatt innvirkning på deres helse. Det er særlig de som har opplevd vold og overgrep siste året før rehabilitering som i stor grad svarer bekreftende på at det har hatt innvirkning på deres nåværende arbeidsevne.

Kartlegging er viktig for å velge riktig tilnærming

På tross av den høye forekomsten av negative livshendelser blant barn og unge i befolkningen som helhet og blant deltakerne i vårt datamateriale, er det et paradoks at pasienter sjelden blir spurt om denne type erfaringer i møte med helsevesenet (Kirkengen, 2020). Ifølge Kirkengen ender mange opp i en lang runddans av konsultasjoner og behandlinger som ikke virker, og hvor møtene i helsevesenet og behandlingen de får til og med kan bidra til forverring.

For å motvirke den sterke sammenhengen det er mellom negative livshendelser i barne- og ungdomsalder og ulike helseutfall, anbefales det sterkt å kartlegge forekomsten for å finne effektive intervensjoner (Petruccelli, Davis & Berman, 2019). Det er viktig at denne kartleggingen foregår på alle nivå i helsesystemet – fra primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste. Tid til å lytte og evne til å sette seg inn i pasientens situasjon er imidlertid vesentlig for at hun eller han skal oppleve det trygt å åpne seg om livshendelser som ofte er vanskelige å snakke om. Samtidig bidrar kompleksiteten i både sykdomsbilde og den livssituasjonen deltakerne er i, eller har vært i, at det er krevende å finne ut hva som har betydning for deres nåværende helse og arbeidsevne. Det krever et godt samarbeid mellom pasient og helsepersonell for å sortere og finne ut hva som trengs å bearbeides, og hva som kan være gode tilnærminger for å bedre helse og arbeidsevne.

Mange har problemstillinger som strekker seg utover medisinske forhold, og som gjør at et rent fokus på medisinske barrierer blir for snevert (Brongers, Hoekstra, Roelofs & Brouwer, 2021). Ofte vil det være nødvendig med samarbeid mellom ulike aktører både innen helse, arbeidsplass og NAV dersom en skal finne gode løsninger for den enkelte, og sikre at de får den støtten og oppfølgingen de trenger over tid for å komme tilbake i, og stå i jobb.

Tiltak med to eller flere komponenter har best effekt

Selv om stressende hendelser i barndom kan påvirke hjernen og resten av kroppen på en rekke ulike måter langt inn i voksen alder, er det ifølge Sapolsky et større potensiale for å redusere, stoppe eller til og med reversere disse konsekvensene hos voksne enn en kunne forestilt seg, men det er tyngre jo lenger en venter (Sapolsky, 2015). I en systematisk oversiktsartikkel der de så på effekten av ulike psykologiske intervensjoner for personer som har opplevd komplekse traumatiske livshendelser som barn eller voksen, fant de best effekt på mentale plager for intervensjoner med to eller flere komponenter (Coventry et al., 2020). Komponenter som inngikk i studiene var blant annet psykoedukasjon, eksponeringsterapi, mindfulness, traumefokusert kognitiv adferdsterapi og avspenning. Kognitive intervensjoner hadde bedre effekt enn medikamenter. En tilsvarende oversiktsartikkel finner at det som hadde best effekt på mentale plager på tvers av populasjoner var traumefokusert terapi og intervensjoner med flere komponenter (Melton et al., 2020). Dyreassisterte intervensjoner, f.eks. med hest eller hund, kan også ha en effekt som tilleggsbehandling, men her er forskningsgrunnlaget enda for lite til å si noe sikkert (Hediger et al., 2021; O’Haire, Guérin & Kirkham, 2015).

Arbeidsrettet rehabilitering med bedre tid til å kartlegge komplekse livshistorier, sin bredde i ulike tilnærminger, lengre oppfølging og samarbeid med eksterne aktører, kan være et godt tiltak for de som har opplevd ulike traumatiske livshendelser i barneår og senere – forutsatt at hendelser som har innvirkning blir fanget opp og håndtert på en profesjonell måte.

Monica Eftedal, seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Langvarig stress påvirker imidlertid mer enn mentale plager, og vi mangler systematisk kunnskap om betydningen av varighet av intervensjoner og effekt på bedring i funksjon og retur til arbeid for denne pasientgruppen. Når personer som har opplevd ulike traumatiske livshendelser i barneår og senere først har fått problemer med sin arbeidsdeltakelse, kan imidlertid arbeidsrettet rehabilitering være et godt tiltak. Klinikker som leverer slike tjenester har tverrfaglige team med tid til å kartlegge komplekse livshistorier, har stor bredde i tilnærminger, mulighet for lengre oppfølging og samarbeid med eksterne aktører. Det vil sannsynligvis øke sjansen for å stå i arbeid for denne gruppen – forutsatt at hendelser som har innvirkning blir fanget opp og håndtert på en profesjonell måte.

Referanser

Anda, R. F., Fleisher, V. I., Felitti, V. J., Edwards, V. J., Whitfield, C. L., Dube, S. R. & Williamson, D. F. (2004). Childhood Abuse, Household Dysfunction, and Indicators of Impaired Adult Worker Performance. The Permanente journal, 8(1), 30-38.

Brongers, K. A., Hoekstra, T., Roelofs, P. D. D. M. & Brouwer, S. (2021). Prevalence, types, and combinations of multiple problems among recipients of work disability benefits. Disability and Rehabilitation, 1-8.

Coventry, P. A., Meader, N., Melton, H., Temple, M., Dale, H., Wright, K., … Gilbody, S. (2020). Psychological and pharmacological interventions for posttraumatic stress disorder and comorbid mental health problems following complex traumatic events: Systematic review and component network meta-analysis. PLoS Med, 17(8), e1003262.

Eid, K., Torkildsen, Ø., Aarseth, J., Aalstad, M., Bhan, A., Celius, E. G., … Bjørk, M.-H. (2022). Association of adverse childhood experiences with the development of multiple sclerosis. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry, jnnp-2021-328700.

Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., Williamson, D. F., Spitz, A. M., Edwards, V., … Marks, J. S. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. Am J Prev Med, 14(4), 245-258.

Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., Williamson, D. F., Spitz, A. M., Edwards, V., … Marks, J. S. (2019). Relationship of Childhood Abuse and Household Dysfunction to Many of the Leading Causes of Death in Adults: The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. Am J Prev Med, 56(6), 774-786.

Hafstad, G. S. & Augusti, E. M. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Hediger, K., Wagner, J., Künzi, P., Haefeli, A., Theis, F., Grob, C., … Gerger, H. (2021). Effectiveness of animal-assisted interventions for children and adults with post-traumatic stress disorder symptoms: a systematic review and meta-analysis. Eur J Psychotraumatol, 12(1), 1879713.

Hughes, K., Bellis, M. A., Hardcastle, K. A., Sethi, D., Butchart, A., Mikton, C., … Dunne, M. P. (2017). The effect of multiple adverse childhood experiences on health: a systematic review and meta-analysis. The Lancet Public Health, 2(8), e356-e366.

Kirkengen, A. L. (2020). A Broken Child – A Diseased Woman. I R. L. Anjum, S. Copeland & E. Rocca (Red.), Rethinking Causality, Complexity and Evidence for the Unique Patient: A CauseHealth Resource for Healthcare Professionals and the Clinical Encounter (s. 227-236). Cham: Springer International Publishing. 

Melton, H., Meader, N., Dale, H., Wright, K., Jones-Diette, J., Temple, M., … Coventry, P. (2020). Interventions for adults with a history of complex traumatic events: the INCiTE mixed-methods systematic review. Health Technol Assess, 24(43), 1-312.

Mossige, S., Stefansen, K. (red.),. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2015 (5/16). NOVA.

O’Connor, D. B., Thayer, J. F. & Vedhara, K. (2021). Stress and Health: A Review of Psychobiological Processes. Annual Review of Psychology, 72(1), 663-688.

O’Haire, M. E., Guérin, N. A. & Kirkham, A. C. (2015). Animal-Assisted Intervention for trauma: a systematic literature review. Front Psychol, 6, 1121.

Petruccelli, K., Davis, J. & Berman, T. (2019). Adverse childhood experiences and associated health outcomes: A systematic review and meta-analysis. Child Abuse Negl, 97, 104127.

Sampasa-Kanyinga, H., Nilsen, W. & Colman, I. (2018). Child abuse and work stress in adulthood: Evidence from a population-based study. Prev Med, 108, 60-66.

Sapolsky, R. M. (2015). Stress and the brain: individual variability and the inverted-U. Nature Neuroscience, 18(10), 1344-1346.

Aakvåg, H. F. & Strøm, I. F. (2019). Vold i oppveksten: Varige spor? En longitudinell undersøkelse av reviktimisering, helse, rus og sosiale relasjoner hos unge utsatt for vold i barndommen (1). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Meny