FORSKNING

Med STAiR-prosjektet ønsker vi å finne ut hvilket type tilbud som passer best for hvem, slik at de som trenger arbeidsrettet rehabilitering kan få rask og god hjelp til å finne riktig tilbud.
Om STAiR-prosjektet
Mål
Inklusjons- og eksklusjonskriterier
Tidsplan
Prosjektorganisering, finansiering og samarbeidspartnere
Rapporter
Delprosjekt prosessevaluering
Kontakt
Om STAiR-prosjektet

STAiR-prosjektet: Effekt av arbeidsrettet rehabilitering – en randomisert klinisk studie (RCT) med et pragmatisk design og følgeforskning

Vi ønsker å finne ut hva  som hjelper folk tilbake i arbeid og hva som  er effektive og gode tilbud for ulike grupper personer. STAiR-prosjektet er en randomisert klinisk studie med en pragmatisk strategi, der vi sammenligner effekten av et etablert 4-ukers døgnbasert rehabiliteringstilbud med et poliklinisk rehabiliteringstilbud.

Ett døgnbasert og ett poliklinisk tilbud

De to programmene vi sammenligner er begge tverrfaglige, komplekse arbeidsrettede tilbud i spesialisthelsetjenesten. Målgruppen er personer med langvarige, sammensatte og uspesifikke muskel- og skjelettplager, og/eller lettere psykiske plager.

Presentasjon fra STAiR-kickoff 12. juni 2014 (PDF-fil)

Døgnbasert tilbud

Det døgnbaserte tilbudet ved Rehabiliteringssenteret AiR-klinikk har et tverrfaglig team som består av lege, fysioterapeut, idrettspedagog, arbeidskonsulent og samtaleterapeut (psykolog/spesialsykepleier).

Poliklinisk tilbud

Det arbeidsrettede polikliniske tilbudet er et nyopprettet tilbud i 2012 ved Sykehuset Telemark (ARR-poliklinikken). Klinikken er bemannet med et tverrfaglig team bestående av lege, fysioterapeut, arbeidskonsulent og samtaleterapeut (psykolog/spesialsykepleier).

Forskjeller og likheter i tilbudene

Begge institusjonene gjennomfører individuelle kartleggingssamtaler og samarbeider med den enkelte deltaker/pasient om utvikling av en individuell plan for tilbakegang til arbeid. Sammenlignet med det døgnbaserte tilbudet har poliklinikken en sterkere individuell tilpassing av intervensjonen, tettere samarbeid med lokale tilbud og kontakt med arbeidsgiver og Nav. Døgntilbudet har på sin side en sterkere vektlegging av gruppeaktiviteter og fysisk aktivitet, i tillegg til at intervensjonen generelt er mer intensiv enn det polikliniske tilbudet.

Geografisk er det polikliniske tilbudet lokalisert i et byområde, mens døgntilbudet er lokalisert i ei fjellbygd.

Kontrollgruppe

Siden begge intervensjonene som tilbys er tverrfaglige og komplekse, får vi ikke kunnskap om den reelle effekten av intervensjonene sammenlignet med de tilbudene som normalt gis til denne pasientgruppen. For å få en indikasjon på om resultatene for klinikkene avviker fra hva som kan forventes ved et vanlig forløp, eller ”treatment as usual”, vil vi i denne studien også sammenligne andelen som kommer tilbake i jobb med resultatene for en kontrollgruppe trukket fra Nav sitt register.

Mål

Mål for prosjektet

Et overordnet mål for prosjektet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for dem som henviser til arbeidsrettet rehabilitering, slik at de med større sikkerhet kan velge den eller de intervensjonen(e) som vil være mest effektiv(e) og kostnadseffektiv(e) for ulike grupper av personer. Hovedutfallsmål i studien er arbeidsdeltakelse målt som andel med stabil arbeidsdeltakelse (dvs. min. 4 uker i arbeid) ved planlagte oppfølgingstidspunkt og forløp inn og ut av arbeid i løpet av 2 år før intervensjon til 5 år etter oppstart intervensjon (registerdata).

Vi vil også undersøke om det er noen grupper av personer som har bedre effekt av det ene eller det andre tilbudet. Sekundære utfallsmål er kostnadseffektivitet, livskvalitet, opplevd helse og arbeidsevne. Prosjektet vil også utforske deltakernes opplevelse av prosessen tilbake i jobb med hensyn på hva som fremmer og hemmer denne.

Inklusjons- og eksklusjonskriterier

Inklusjonskriterier

  1. Muskel/skjelettplager eller vanlige psykiske plager som stress, angst og depresjon,  eventuelt en kombinasjon av disse. Personen kan ha andre plager i tillegg når disse er sekundære (f.eks. diabetes, hjerte/kar, mild/moderat KOLS m.m)
  2. Trenger et tilbud ut over det som det lokale hjelpeapparat kan gi
  3. Er i alderen 18-55 år
  4. Har vært sykemeldt minst 6 uker siste 12 måneder relatert til aktuelle helseplager
  5. Har gode norskkunnskaper, og er i stand til å fylle ut et spørreskjema på norsk

Eksklusjonskriterier

  1. Personer med alvorlige psykiske lidelser (f.eks. schizofreni og andre psykotiske lidelser, bipolar lidelse eller personlighetsforstyrrelser
  2. Personer med en progressiv lidelse som med stor sannsynlighet innebærer en rask reduksjon i arbeidsevne
  3. Tilstander hvor det er medisinsk kontraindikasjon for fysisk aktivitet
  4. Graviditet
  5. Rusavhengighet
  6. Personer som har full uførepensjon
  7. Personer som aldri har hatt et arbeidsforhold
Tidsplan

Tidsplan

Prosjektet startet opp januar 2013. Første inklusjon av deltakere var i april 2014. Rekruttering til randomisert del av prosjektet ble avsluttet 2018. Rekruttering til prosjektet fortsetter mot 2021. Målet er å rekruttere totalt 600 personer. Data fra spørreskjemaer og intervjuer vil innhentes på ulike tidspunkter, og vil strekke seg inntil 2 år etter inklusjon i prosjektet. Registerdata fra FD-trygd med mer vil innhentes inntil 5 år etter at siste deltaker er inkludert. Forventet tidspunkt for avlutning av prosjektet er 2026.

Prosjektorganisering, finansiering og samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere

Prosjektet er initiert av Rehabiliteringssenteret AiR AS, og gjennomføres i et samarbeid mellom Rehabiliteringssenteret AiR (Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering og AiR-klinikk), Sykehuset Telemark HF, Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret.

Prosjekteier

Svein Kostveit, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Styringsgruppe

  • Svein Kostveit, Rehabiliteringssenteret AiR AS
  • Chris Jensen, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
  • Irene Øyeflaten, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
  • Matias I.S.W. Nielsen, AiR-klinikk
  • Per Urdahl, Sykehuset Telemark HF
  • Caroline Torskog, Sykehuset Telemark
  • Torill Helene Tveito, Uni Research Helse, Bergen.

Prosjektansvarlig

Chris Jensen, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Prosjektleder

Monica Eftedal, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Referansegruppe

  • Hege Kersten, Sykehuset Telemark HF
  • Merete Labriola, Marselisborgcenteret region midtjylland, Danmark
  • Ola Vea Gustavsen, brukerrepresentant AiR-klinikk, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Finansiering

Prosjektet er delfinansiert av Helse Sør-Øst og KLP.

Delprosjekt prosessevaluering
En programteoretisk og interaktiv undersøkelse med AiR klinikk og ARR poliklinikk

Prosessevalueringen er en integrert del av STAiR-prosjektet, der målet er å sammenligne effekten av et etablert 4-ukers døgnbasert rehabiliteringstilbud (Rehabiliteringssenteret AiR, klinikk) med et poliklinisk rehabiliteringstilbud (Sykehuset Telemark) i en randomisert klinisk studie (RCT trial) med en pragmatisk strategi.

Formålet med prosessevalueringen er å fange opp forhold som har betydning for innholdet av programmene underveis i prosjektperioden. Forståelse av hva som skjer ved klinikkene, er av betydning for å identifisere ulike mekanismer som kan bidra til forklare hvorfor programmene får de resultatene som skapes. I praksis menes undersøkelse av brukererfaringer, samarbeid innen de tverrfaglige teamene, koordinering og levering av program aktiviteter, samhandling og oppfølging av eksterne parter (fastlege, NAV, arbeidsgiver og bedriftshelsetjeneste).

Formål

Prosessevalueringen er en integrert del av STAIR-prosjektet, der målet er å sammenligne effekten av et etablert 4-ukers døgnbasert rehabiliteringstilbud (Rehabiliteringssenteret AiR, Klinikk) med et poliklinisk rehabiliteringstilbud (Sykehuset Telemark) i en randomisert klinisk studie (RCT trial) med en pragmatisk strategi. Formålet med prosessevalueringen er å fange opp forhold som har betydning for innholdet av programmene underveis i prosjektperioden. Forståelse av hva som skjer ved klinikkene, er av betydning for å identifisere ulike mekanismer som kan bidra til forklare hvorfor programmene får de resultatene som skapes. I praksis menes undersøkelse av brukererfaringer, samarbeid innen de tverrfaglige teamene, koordinering og levering av program aktiviteter, samhandling og oppfølging av eksterne parter (fastlege, NAV, arbeidsgiver og bedriftshelsetjeneste).

Til støtte for gjennomføringen av prosessevalueringen, er det utarbeidet en forskningsprotokoll med evalueringsplan. Protokollen er basert på eksisterende evidensbaserte rammeverk for programevaluering og implementeringsforskning. Protokollen redegjør for evalueringsdesign og fremdrift, og bidrar til å sikre at hovedlinjene i den valgte evalueringsformen, og de metodene som benyttes, er så lik som mulig på begge klinikkene. Hensikten er å kunne forklare eventuelle forskjeller i effekt mellom de to klinikkenes programmer. For prosjektet er det også et mål å gi klinikerne mulighet til å reflektere over egen praksis og gjennom det bidra til faglig utvikling.

Teori

Det teoretiske perspektivet for prosessevalueringen bygger på et tverrvitenskapelig forskningsideal med inspirasjon fra prinsipper innen realistisk evaluering og dialogbasert aksjonsforskning. Som første trinn i prosessevalueringen er det viktig å få klinikernes egne beskrivelser av hensikten med programmet og hva som gjøres og deres antagelser om hvorfor, og hvilke resultater de forventer å oppnå på kort og lang sikt. For å synliggjøre disse antagelsene, brukes et program teoretisk perspektiv som rammeverk for utvikling av en modell som beskriver sammenhengen mellom program ressurser, planlagte program komponenter og hvordan det bidrar til en kjede av resultater på kort og lang sikt.

I neste trinn av prosessevalueringen kontrasteres denne modellen med praksis. Modellen fungerer som et sammenligningsgrunnlag i forhold til hva deltakerne og andre aktører har av formeninger, opplevelser og forventninger til programmet. I praksis skapes denne innsikten dels i samspill med de tverrfaglige teamene, klinikkene og brukerne, og dels gjennom kritisk refleksjon i dialog med representanter fra NAV, fastleger og arbeidsgivere.

En vurdering av program implementering er en forutsetning for at teste ut sammenhenger mellom programressurser, komponenter og resultater ved de to klinikker. Her kan mulige implementeringsfeil forhindre at planlagte program aktiviteter skaper de forventede resultater. Som en sideløpene aktivitet gjennomføres derfor implementeringsanalyse ved begge klinikker. Implementeringsanalysen baseres på utvalgte prosessmål. Prosessmålene fungerer som struktur for analyse av politiske, økonomiske og kulturelle rammer, rekruteringsprosedyre, programmets rekkevidde i forhold til målgruppe, levering og mottagelse av komponenter, bruk av evidensbasert kunnskap samt programkvalitet.

Metode

Datainnsamling og informasjon baseres på prinsipper om metodetriangulering og formålsbestemt utvelgelse av informanter. I praksis gjennomføres dokumentstudier av program strategier og aktivitetsregistreringer, deltagende observasjon i klinisk praksis, fokusgruppe intervjue med team og brukere. I tillegg gjennomføres intervju med brukere ved program inntak og avslutning, samt ved 6 og 12 måneder etter avsluttet intervensjon. Det gjennomføres også en serie av dialogmøter med program gruppen på de enkelte klinikker, og det planlegges dialogmøter med utvalgte representanter for fastleger, NAV, arbeidsgivere og bedriftshelsetjeneste.

Tidsplan

Prosjektperiode er 2014 –

Samarbeidspartnere

Prosjektet tilstreber å få til et godt samarbeid på tvers av de deltagende klinikker og involverte interessenter både i datainnhenting og analyse. STAiR prosjektet er initiert av Rehabiliteringssenteret AiR, og gjennomføres i et samarbeid mellom Rehabiliteringssentret AiR, Nasjonal Kompetansetjeneste for Arbeidsrettet Rehabilitering (NK ARR), Uni Research Helse Bergen, Uni Research Rokkansenteret, og Sykehuset Telemark. I tillegg er Institute for Work and Health (IWH), Canada, vert for et ett-årig forskningsopphold i forbindelse med utarbeidelse av en kvalitativ forskningssyntese i samarbeid med instituttets forskere.

Prosjektorganisering

Prosjektansvarlig: Chris Jensen, Nasjonal Kompetansetjeneste for Arbeidsrettet Rehabilitering (NK ARR)

Prosjektleder: Monica Eftedal, og Ulrik Gensby, Nasjonal Kompetansetjeneste for Arbeidsrettet Rehabilitering (NK ARR)

Prosjektstyregruppe: Chris Jensen, Forsker Monica Eftedal, Ulrik Gensby, Astrid Kvaal, og Toril Dale fra NK ARR, samt Gro Karsten Skarholt, Alf Jul Jacobsen fra AiR-klinikk, og Line Fornebo, og Caroline Torskog Sykehuset Telemark (STHF).

Finansiering

Prosessevalueringen realiseres gjennom et Post.doc stipendiat til Ulrik Gensby som er delfinansiert av Rehabiliteringssenteret AiR, Helse Sør-Øst og KLP.

Informasjon

For mer informasjon om prosjektet, kontakt  Monica Eftedal

Kontakt

Prosjektleder Monica Eftedal

Meny