Arbeidsrettet rehabilitering skal hjelpe folk med helseproblemer tilbake i arbeid

Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert hovedmål, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til deltakerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet.
Definisjon på arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Arbeidsrettet rehabilitering skal bidra til at personer med helseproblemer tilbake til arbeid. Det er en kombinasjon av tiltak rettet både mot helse og arbeid hvor deltakerne selv bidrar aktivt. Tiltakene gis samtidig over en bestemt tidsperiode. Rehabiliteringen kan innebære kartlegging, undervisning, aktivitet og veiledning. Det er en prosess som ofte involverer arbeidsgiver, fastlege, annet helsepersonell og Nav.

Les mer: Arbeidsrettet rehabilitering – kort fortalt (pdf)

Finn ut mer om arbeidsrettet rehabilitering

For folk som strever med å jobbe

Folk i målgruppa kjennetegnes ved at de har sammensatte og diffuse plager, som lettere psykiske plager som angst og depresjon, og muskel- og skjelettplager. Arbeidsrettet rehabilitering gjør ikke folk friske, men kan hjelpe folk å finne en måte å håndtere plagene og livssituasjonen sin på, slik at det likevel blir mulig for dem å jobbe. For å kunne ha et reelt fokus på muligheter og barrierer med tanke på jobb, skal personer som søker om arbeidsrettet rehabilitering være ferdig medisinsk utredet.

Jobbfokus

Arbeidsrettet rehabilitering skal hjelpe personer som strever med å jobbe, ved å redusere fokus på sykdom og øke fokus på hva som faktisk er mulig for personen å få til.

Gjennom kartlegging, samtaler, ulike aktiviteter og målarbeid sammen med fagpersoner i et tverrfaglig team, jobber personen seg fram til hva som skal til for å komme tilbake i jobb.

Tverrfaglige team med kognitiv tilnærming

Sammensetningen av det tverrfaglige teamet er litt ulik fra institusjon til institusjon, avhengig av hva de legger vekt på i sitt tilbud, men kan typisk være:

  • Fysioterapeut/ergoterapeut
  • Lege/legespesialist
  • Arbeidskonsulent, sosionom eller attføringskonsulent
  • Idrettspedagog
  • Psykolog, spesialsykepleier eller psykiater er med i teamet eller er tilgjengelige ved behov

Andre fagroller kan være

  • Arbeidsinstruktør
  • Veileder i friluftsliv, ridning, kultur + fritid
  • Ernæringsveileder
  • Treningsinstruktør

For å stimulere til endring i personens tanker, følelser og adferd, er kognitiv tilnærming en kjernekomponent i arbeidsrettet rehabilitering.

Dette notatet fra desember 2021 gir en kort innføring i arbeidsrettet rehabilitering, spesielt om arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og effekter av slik rehabilitering på å få mennesker tilbake til jobb.

Arbeidsrettet rehabilitering – kort fortalt (pdf)

Mer om definisjonen av arbeidsrettet rehabilitering

Arbeidsrettet rehabilitering (ARR) er ikke entydig definert i Norge eller internasjonalt. Denne definisjonen er dannet med bakgrunn i definisjonen av rehabilitering gjort i St. melding 21 ”Ansvar og meistring”.

En kombinasjon av helserelaterte og arbeidsrelaterte intervensjoner vil som
oftest være påkrevd for personer som trenger arbeidsrettet rehabilitering (Waddel m.fl. 2008, Loisel og Anema 2013).

Definisjonen over gjelder arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Arbeidsrettet rehabilitering er også en egen tiltakskategori i Nav.

Målgruppa for arbeidsrettet rehabilitering

Målgruppa for arbeidsrettet rehabilitering (ARR) er personer i yrkesaktiv alder med sammensatte plager og komplekse behov. Det er personer som på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke har kommet inn i, er i ferd med å falle ut av eller har falt ut av arbeidslivet, og som har en realistisk mulighet for å komme helt eller delvis tilbake i arbeidslivet. De har behov for komplekse arbeidsrettede rehabiliteringstiltak, enten på grunn av helseplagenes omfang og karakter, funksjonsnedsettelsens karakter, sykmeldingslengde, eller andre årsaker. En del har andre belastninger i tillegg til egen helse, slik som store omsorgsoppgaver, konflikter knyttet til barn og familie, økonomiske problemer eller belastende arbeidsforhold.

Personer med diagnoser relatert til muskel- og skjelettplager og/eller lettere psykiske plager utgjør den største gruppen innen ARR. Mange har
diagnoser eller symptomer hvor det ikke er funnet noen objektive tegn på sykdom. Ofte er det høy forekomst av komorbiditet (flere plager samtidig), for eksempel blir angst og depresjon ofte rapportert samtidig med ulike somatiske plager. Komorbiditet vanskeliggjør retur til arbeidslivet og
øker risikoen for å bli uføretrygdet.

.