Carf

Carf er en internasjonal, uavhengig non-profit organisasjon.

Organisasjonen ble etablert i 1966 som følge av pasienters behov for å vurdere og å kunne gjøre informerte valg av rehabilitering etter at rehabiliteringstjenestene ble sluppet løs på det frie markedet. Alle Carfs standarder, ressurser og verktøy er derfor utviklet med utgangspunkt i dette behovet.

Når pasienter/deltakere i større grad skal kunne velge rehabiliteringstjenester etter at de har fått bekreftet at de har rett til helsehjelp, må pasienten/deltakeren ha mulighet til å gjøre informerte valg. Carf-standarden kan i den sammenhengen være med på å klargjøre hvilke rehabiliteringstilbydere som tilbyr hvilke tjenester, for hvilke pasienter/deltakere.

Hensikten med Carf er å fremme kvalitet, verdi og optimale resultat av rehabiliteringstjenester gjennom en dialogbasert akkrediteringsprosess. Prosessen fokuserer på å heve kvaliteten på rehabiliteringstjenestene slik at tjenestene på best mulig måte kan nå rett pasient/bruker.

En Carf-akkreditering innebærer at rehabiliteringsinstitusjonen har hatt en gjennomgang av Carf-godkjente internasjonale medarbeidere, som bekrefter at institusjonen møter de krav som Carf-standarden har satt.

Dette er en kvalifisert godkjenning som viser at institusjonen imøtekommer internasjonalt anerkjente praksisstandarder.

Akkreditering fremmer aktiv, dynamisk planlegging med fokus på virkning og resultat for pasienten/deltakeren.

Akkreditering og sertifisering – hva er forskjellen?

Til forskjell fra sertifisering som fokuserer på viten og instruks, er akkreditering basert på tjenestens resultater og overensstemmelse med standarder.

Der sertifisering innebærer kontinuerlig utdanning, ofte for den enkelte, forutsetter en akkreditering kvalitetsforbedringsmekanismer på organisasjonsnivå.

En akkreditering rommer mer og kan tilpasses den enkelte organisasjons eller klinikks egenart.

Carf akkrediterer følgende rehabiliteringsprogram:

1. Kompleks rehabilitering (døgn)
2. Medisinsk rehabilitering (dag)
3. Kommunal rehabilitering
4. Hjemmebaserte rehabiliteringstjenester
5. Arbeidmarkedstjenester (Vocational Services)
6. Spesialitet Pedriati program
7. Spesialitet Amputasjon program
8. Spesialitet Hjerneskade program
9. Spesialitet Canser program
10. Ryggmargskade program
11. Spesialitet Slag (Apoplexi) program
12. Tverrfaglig Smerterehabilitering
13. Arbeidsrettet rehabilitering
14. Uavhengige evalueringstjenester
15. Koordinatortjenester

En Carf-akkreditering forutsetter at institusjonen evner å framvise resultat på en enkel og forståelig måte, slik at pasienter/deltakere og henvisere enkelt kan orientere seg etter hvem som lykkes med hva overfor hvilke pasienter/deltakere.

Pasienter/bruker og i varierende grad også henviser har til dels liten kunnskap om innhold og hvilke områder som påvirker kvalitet innen de ulike rehabiliteringstjenestene.  Det å være Carf-akkreditert gir i seg selv en trygghet og bekreftelse på at institusjonen/klinikken er opptatt av, bruker ressurser på og kontinuerlig jobber med å forbedre kvaliteten på tjenestene.

Carf-standarden utgjør et rammeverk og peker på /krever samsvar på viktige områder som påvirker kvalitet innen rehabilitering. Den er tredelt, der del 1 (ASPIRE) går på hvordan virksomheten drives. Dette er denne delen som i stor grad samsvarer med en ISO sertifisering.  Del 2 omhandler områder som omfatter all type rehabilitering generelt og Del 3 er program spesifikke standarder.

Å bli Carf-akkreditert fordrer ikke urovekkende mye, dersom en har med seriøse aktører å gjøre. Men å forbli akkreditert fordrer en innsatsvilje, og at institusjonen stadig forbedrer seg i forhold til forrige akkreditering. Dette gjør at prosessen i seg selv alltid vil føre til at kvaliteten på rehabiliteringstjenestene blir hevet. Det er derfor helt avgjørende at antall henstillinger («recommendations»; det virksomheten må gjøre noe med) ikke blir sett på som avvik som skal unngås, men behandles som områder for forbedring og et potensiale for virksomheten.

Carf er en brukerorientert standard som i liten grad byråkratiserer og heller ikke medfører noen vesentlig rapporteringsbelastning for institusjonene.

Erfaringen har vist at selve forberedelsesperioden er viktig og nyttig for institusjonen, fordi kvalitetsforbedringene som er gjort og skal gjøres vies ekstra oppmerksomhet. Når dette bidrar til positive utviklingsprosesser blir også belastningen mindre.

Carf-standarden utvikles hele tiden.

Tilbydere, brukere, surveyors (besiktigere) og myndighetsaktører blir hele veien oppfordret til å komme med tilbakemeldinger når standarden ikke lenger stemmer med allmenn praksis eller forskning. Det betyr at standarden holdes aktuell og relevant.

Nasjonale myndigheter har behov for å kunne innhente oppdaterte, relevante og valide data.

Ved å stimulere til at mange institusjoner akkrediteres etter samme standard, kan man lett innhente data, som uansett sendes til Carf fra hver enkelt institusjon. Det kan tas ut rapporter som beskriver utviklingen innen feltet, hvem som gjør hva for hvem og faktiske forekomster av de ulike rehabiliteringstjenestene.