Anbefaling

I arbeidsrettet rehabilitering bør fysisk aktivitet først og fremst være en læringsarena der den enkelte deltaker eksponeres for utfordringer og gjør seg nye mestringserfaringer som kan etablere eller reetablere tillit til egen kropp. Fysisk aktivitet-tilbudet bør derfor bestå av ulike elementer som settes sammen med den hensikt å gi deltakerne en bred erfarings- og mestringsplattform.

Aktiviteter som kan gjennomføres i gymnastikksal, svømmebasseng eller på rehabiliteringsinstitusjonen/-klinikkens eventuelle egnede uteområder, vil naturlig inngå i det arbeidsrettede rehabiliteringstilbudet. Alle aktiviteter bør gi mulighet for tilpasset deltakelse, slik at alle deltakere kan delta, uavhengig av fysisk kapasitet og tidligere erfaring med fysisk aktivitet. At nettopp deltakere som har få eller dårlige erfaringer med fysisk aktivitet kan delta, og gjøre seg nye, positive erfaringer, er et sentralt poeng i fysisk aktivitet som del av et arbeidsrettet rehabiliteringsprogram.

Friluftsliv kan være ytterligere en arena for fysisk aktivitet. Friluftbaserte aktiviteter vil for mange deltakere kunne gi erfaring med nye former for fysisk aktivitet, og erfaring med aktiviteter som lett kan videreføres i hverdagslivet. Ikke minst vil deltakerne kunne få erfaring av natur som arena for fysisk aktivitet og rekreasjon. Friluftsaktiviteter kan gjennomføres med og uten hjelpemidler (som f.eks. kano, ski, truger). Også her bør all aktivitet tilrettelegges slik at alle deltakere kan delta, uavhengig av fysisk kapasitet.

Gruppeaktivitet
Kompetansesenteret anbefaler at fysisk aktivitet primært foregår i gruppe. Gruppebaserte aktiviteter er en viktig arena for samhandling og samspill med andre. Gruppebaserte aktiviteter kan bidra til opplevelse av samhørighet, til utveksling av erfaringer og til utvikling av sosial ferdighet. Slike aktiviteter kan derfor være en god læringsarena med overføringsverdi til arbeidslivet.

Et annet vesentlig element i gruppebaserte aktiviteter er å bygge sosiale relasjoner og å utforske symptomtrykk i en sosial sammenheng. Aktivitet som gjennomføres sammen med andre kan gi mindre oppmerksomhet rettet mot egne kroppslige symptomer enn ved individuelle aktiviteter. Sammen med andre vil aktivitet og bevegelser ofte i større grad gjennomføres uten synlige begrensinger, mens deltakeren i ene-situasjoner vil utvise frykt for forverring og unngå aktiviteten.

Det er terapeutisk viktig at deltakeren får mulighet å reflektere rundt denne typen erfaringer sammen med fagteamet. Det er viktig å understreke overfor deltakerne at fysisk aktivitet ikke kun handler om fysisk kapasitet, men også om mestring, livskvalitet, oppmerksomt nærvær, refleksjon over egen kropp og relasjonsbygging.

Arena for erfaringsdialog
Den fysiske aktiviteten kan legge grunnlag for dialog mellom deltaker og fagteamet (gjerne idrettspedagog eller fysioterapeut) rundt deltakers erfaringer knyttet til eget funksjonsnivå. Det å sette ord på gode og mindre gode kroppslige opplevelser og erfaringer kan hjelpe fagteamet å legge til rette for individuell tilpasning og på den måten bidra til nye erfaringer med kropp og mestring hos deltaker. Den individuelle tilpasningen kan bestå i at deltaker selv lærer å tilpasse aktiviteter til eget nivå, noe som kan ha overføringsverdi til en arbeidssituasjon. Slik sett vil fysisk aktivitet være en god læringsarena for mestring.

Videreføring av aktivitet hjemme
Fysisk aktivitet i arbeidsrettet rehabilitering bør gi motivasjon for videre regelmessig fysisk aktivitet hjemme, samt stimulere til variert aktivitet. Aktivitetene under rehabiliteringen bør derfor være av en slik art at de kan videreføres på egenhånd, og at de kan utføres uten avanserte tekniske hjelpemidler. Ulike former for aktivitet det kan være aktuelt for den enkelte deltaker å fortsette med etter rehabiliteringen, bør utforskes.

Dersom – som eksempel – ridning skal inngå i fysisk aktivitet bør det undersøkes om det finnes tilbud på hjemstedet til deltakeren som gjør at aktiviteten kan opprettholdes etter hjemkomst. Det betyr ikke at (her i eksempelet) ridning ikke skal inngå i rehabilitering dersom mulighetene ikke er til stede på hjemstedet til deltakeren, men nytteverdien vil øke ved at aktiviteter også kan videreføres på hjemstedet.

Plan for hjemmeaktivitet
Basert på erfaringene under rehabiliteringen bør fagpersonene hjelpe deltakeren til å legge en plan for videreføring av fysisk aktivitet hjemme. Fagpersonene bør hjelpe deltakeren til å sikre at typen og mengden aktiviteter er gjennomførbare over tid. I samtaler om videreføring av fysisk aktivitet hjemme kan temaer som motivasjon og målsetting, hindringer og muligheter, forpliktelser og nyttige strategier tas opp.

Måling av fysisk kapasitet
Måling av deltakers fysiske kapasitet på flere tidspunkter kan brukes som element til å fremme mestring og motivasjon. For eksempel kan informasjon om bedring i fysisk kapasitet i en målbar situasjon gi den enkelte deltaker økt motivasjon for fysisk aktivitet etter deltakelsen i rehabiliteringsprogrammet.

Samtidig handler endring av fysisk kapasitet også om selve rehabiliteringsprosessen. Økt kapasitet kan være en motivasjonsfaktor i oppstarten, men i det lange løp bør andre faktorer bidra til å opprettholde motivasjon for fysisk aktivitet.

Gjennomføring av fysisk aktivitet, trening og friluftsliv i rehabiliteringsprogrammet
Det finnes mange måter å drive og stimulere til fysisk aktivitet på. Aktiviteter kan foregå både innendørs og utendørs, både med og uten apparater/hjelpemidler. Det er opp til den enkelte rehabiliteringsinstitusjon/-klinikk å velge form og innhold på fysiske aktiviteter. Kompetansesenteret understreker at aktivitetene alltid bør ha mulighet for individuelt tilpasset deltakelse og gi mulighet for mestringserfaring.

Helsedirektoratet tilråder minimum 150 minutter med moderat intensitet per uke (Fysisk aktivitet, faglige råd, Helsedirektoratet). For å oppnå ytterligere helsegevinst bør voksne utøve inntil 300 minutter med moderat fysisk aktivitet i uken. Omfanget av fysisk aktivitet i et rehabiliteringsprogram bør følge Helsedirektoratets anbefalinger.