Måling til bruk i kvalitets- og utviklingsarbeid

Kompetansesenteret anbefaler å gjennomføre en måling/evaluering ved deltakerens avslutning av den arbeidsrettede rehabiliteringen. Her kan fokus være på brukertilfredshet og forhold som kan ha endret seg under rehabiliteringen, som f.eks. forventninger til å komme i jobb, motivasjon, mestringsfølelse og fysisk form.

Deltakernes egen opplevelse av rehabiliteringstilbudet gir nyttig informasjon som kan brukes i forbedringsarbeid og som ledd i kontinuerlig videreutvikling av intervensjonen.

Vi anbefaler også å gjennomføre måling på ett eller flere senere tidspunkter, f.eks. tre, seks og/eller tolv måneder etter rehabiliteringen. Her kan arbeidsdeltakelse og selvvurdert arbeidsevne stå i fokus. Det bør da legges vekt på endring i faktorer som institusjonen/klinikken har hatt innvirkning på gjennom sine intervensjoner.

Hensikten med målingene er å få datamateriale til kontinuerlig å evaluere rehabiliteringstilbudet, til å utarbeide statistikker over måloppnåelse og til bruk i institusjonens/klinikkens kvalitets- og utviklingsarbeid.

For å kunne måle endringene over tid bør de senere målingene ha utgangspunkt i kartleggingen ved oppstart. Samme verktøy og likelydende spørsmålsformuleringer som ble benyttet ved oppstart, bør benyttes ved avslutning av rehabiliteringsprogrammet og ved målinger i etterkant.

Prosedyrer for kvalitetsarbeid
Det må på institusjonen/klinikken etableres prosedyrer for hvem, hvor ofte og hvordan man vil bruke data i eget utviklingsarbeid. Man kan for eksempel velge ut de mest sentrale spørsmålene fra standardiserte spørreskjema, som man anvender i kartleggingen av deltakere, til å beskrive måloppnåelse. Det endelige målet er arbeidsdeltakelse, men det bør også anvendes data på måloppnåelse, som avspeiler mer kortsiktede endringer man ønsker å oppnå i et rehabiliteringsprogram.