Koordinatorrollen i arbeidsrettet rehabilitering

Å koordinere betyr «å samordne, få til å virke sammen». Det innebærer å se ulike aspekter i rehabiliteringen i sammenheng for å oppnå helhet og sammenheng i tilbudet. En koordinator skal derfor samarbeide med deltakeren om den helhetlige planleggingen, sikre nødvendig oppfølging og samordning av rehabiliteringen og vil typisk skulle sørge for framdrift i arbeidet med plan for arbeidsdeltakelse. Overordnet kan man si at formålet med koordinator er det samme som beskrevet i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 1.

I forskriften står at koordinatoren skal

– sikre at pasient og bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.
– sikre pasient og brukers medvirkning og innflytelse.
– styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende.
– styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer.

I arbeidsrettet rehabilitering er koordinatorrollen spesifikt rettet mot samordning av enkelttiltak i rehabiliteringsprogrammet, individuell tilpassing og løpende kontakt med deltaker og det tverrfaglige teamet. Derfor er rollen til koordinatoren integrert som en funksjon i det tverrfaglige teamet som er ansvarlig for rehabiliteringen, og koordinatorens rolle må ses i sammenheng med funksjonene som hele teamet har.

Kontaktperson
Hvilken benevnelse man gir koordinatoren, kan variere. Det kan være en «primærkontakt» eller «kontaktperson» hvis man nettopp vil fremheve rollen som kontaktperson for deltakeren – eller «koordinator» hvis man vil fremheve vedkommende som bindeledd mellom deltaker, team og eksterne aktører. Det bør i teamet være avklart i hvor høy grad beslutninger om individuell tilpassing, kontakt til eksterne aktører, plan for rehabilitering og så videre skal tas av koordinator eller i teamet. Det viktigste for deltakeren er at vedkommende har en bestemt person vedkommende kan henvende seg til under hele rehabiliteringen. Det bør i programmet være tidfestet møtepunkter for koordinator og deltaker, hvor spesifikke temaer diskuteres. Deltaker skal dessuten kunne kontakte koordinatoren underveis i forløpet når det oppstår akutte behov.

Koordinatorens oppgaver
Koordinatorens oppgaver kan variere fra rehabiliteringssted til rehabiliteringssted. Koordinatoren bør uansett ha hovedansvar for kontakten mellom deltaker og teamet, og sørge for jevnlig oppfølging av deltaker. Andre oppgaver som må ivaretas, kan enten utføres av koordinatoren eller hele det tverrfaglige teamet. Fordelingen av oppgaver må være tydelig avklart internt i teamet.

Typiske oppgaver
Typiske oppgaver koordinatoren kan få ansvar for, er:

– å innhente nødvendig informasjon om deltaker innen oppstart
– å gjennomføre kartleggingssamtale ved oppstart
– å utforme rehabiliteringsplan og justere etter behov
– å følge opp deltaker under rehabiliteringen
– å identifisere behov for bistand fra andre fagpersoner i teamet
– å formidle deltakerens fremdrift og deltaking i rehabilitering for det tverrfaglige teamet
– å understøtte deltakers deltaking i faglige og sosiale deler av rehabiliteringsprogrammet
– å understøtte deltakers plan for arbeidsdeltakelse
– å sikre kontakt med eksterne aktører, for eksempel arbeidsgiver og NAV
– å samle informasjon og sammenfatte epikrise/sluttrapport

Koordinatorens kompetanse
Kompetansen en koordinator trenger, vil variere med de oppgaver man pålegger vedkommende i rehabiliteringsprogrammet. Forskjelligartede oppgaver krever naturligvis bredere kompetanse enn en avgrenset rolle som kontaktperson. Da koordinatorfunksjonen i seg selv ikke inneholder særfaglige oppgaver, vil det ikke være avgjørende hvilken utdanning koordinatoren har. Men det er avgjørende at koordinatoren har god kjennskap til den samlede kompetansen i det tverrfaglige teamet. Dette kan kun oppnås gjennom et visst kjennskap til den særfaglige kompetansen til hvert enkelt teammedlem. Derfor må koordinatoren selv være en del av teamet og ha en god forståelse for arbeidsrettet rehabilitering som fagfelt. Koordinatoren må ha den kompetansen som karakteriserer det vi kan kalle en «spesialist i arbeidsrettet rehabilitering».

«Spesialist i arbeidsrettet rehabilitering»
En «spesialist i arbeidsrettet rehabilitering» har kompetanse på tvers av alle særfaglige kompetanser i et ARR-team. Man skal ikke kunne alle fag, men man skal vite hvordan særfaglig kompetanse bidrar til et komplett team. Koordinatoren skal kunne vurdere om øvrige fagpersoner i teamet nærmere bør vurdere behov for ekstra særfaglige tiltak. Har man en slik «kompetanse i arbeidsrettet rehabilitering», har man forutsetningene for å vurdere deltakerens behov, følge deltakeren opp på en kvalifisert måte og gi tilfredsstillende tilbakemeldinger til både deltaker og team. Da har man også forutsetning for å vurdere hvilke enkelttiltak som i sum kan understøtte deltakerens vei til økt arbeidsdeltakelse.