Anbefaling

For en deltaker som har et arbeidsforhold bør et medlem av fagteamet tidlig i rehabiliteringen ta kontakt med dennes nærmeste leder. Målet med kontakten er å få en oppfatning av hvordan arbeidsgiver opplever deltakerens funksjon i arbeid, og hva leder opplever er arbeidstakerens styrker og problemområder. Kjennskap til dette vil ofte være nyttig tilleggsinformasjon til deltakerens egen opplevelse. Det vil i noen tilfeller være diskrepans mellom deltakers og arbeidsgivers opplevelse av arbeidstakers funksjon.

Det er også et mål med kontakten å få vite hvilke muligheter arbeidsplassen har for å få arbeidstakeren tilbake i arbeid. Det kan ofte dreie seg om hvilke muligheter arbeidsgiver har for tilpasning av arbeidet, som endringer i arbeidstid, arbeidsforhold og arbeidsoppgaver.

Innen et sykefravær har vart i fire uker, skal arbeidsgiver etter loven ha tatt initiativ til sammen med arbeidstaker å utarbeide en oppfølgingsplan for retur til arbeid. Dersom en slik plan er laget, kan arbeidsgiver oppfordres til å fortelle om hva planen inneholder, da kjennskap til innholdet i oppfølgingsplanen vil kunne hjelpe institusjonen/klinikken til å lage en god rehabiliteringsplan for deltakeren.

Arbeidsgiver kan også spørres om hvilke systemer og rutiner arbeidsstedet har for støtte og oppfølging av arbeidstakeren. Særlig kan større organisasjoner ha egne utvalg – sammensatt for eksempel av ansatte i HR-avdeling, HMS-ansvarlige, tillitsvalgte og bedriftshelsetjeneste – som følger opp saker der ansatte har vært ute av arbeid over lengre tid, og som det kan være aktuelt å koble inn i oppfølgingen etter rehabiliteringen.

Kontakt mellom deltaker og arbeidsgiver i forbindelse med plan for arbeidsdeltakelse
I løpet av rehabiliteringen vil en plan for arbeidsdeltakelse utarbeides av deltakeren i samråd med fagteamet. I forbindelse med utarbeidelse av planen vil det være aktuelt med direkte kontakt mellom deltaker og arbeidsgiver. Mer om dette i eget kapittel.

Taushetsplikt
Rehabiliteringsinstitusjonen/-klinikken har taushetsplikt overfor arbeidsgiver om deltakeren. Dette gjelder alle opplysninger, utenom de helt åpenbare, som at vedkommende er på rehabilitering. Det kan være nyttig å informere om taushetsplikten i starten av samtalen. I samtalen bør representanten for fagteamet derfor primært stille spørsmål og lytte til arbeidsgivers svar. Dersom arbeidsgiver likevel stiller spørsmål om deltakeren/arbeidstakeren, må fagpersonen gjenta at taushetsplikt gjelder, og unnlate å svare på spørsmålet.

Hvis det er gjort avtale med deltakeren om at fagteamet kan svare på spørsmål fra arbeidsgiver, gjelder ikke taushetsplikten. Deltaker kan naturligvis også selv være med i samtalen, og svare på spørsmål.

Fagpersonen har selv ikke taushetsplikt overfor deltakeren om det arbeidsgiver forteller. Men det kan være ryddig å be arbeidsgiver kun gi opplysninger som potensielt kan deles med deltakeren. Det kan bli vanskelig i tilnærmingen til deltakeren å sitte på opplysninger man ikke kan fortelle at man har.

Dersom retur til nåværende arbeid ikke er realistisk
Dersom det ikke er realistisk med retur til nåværende jobb, verken på kort eller lang sikt, er kontakt med arbeidsgiver mindre aktuelt. Da bør fagteamet starte dialog med deltakeren om reorientering mot annen jobb. Her vil annet arbeid i samme virksomhet som oftest være å foretrekke, men om dette ikke er mulig, bør det startes orientering mot helt nye jobbmuligheter.