Forskning

Det er dokumentert en sterk sammenheng mellom god arbeidsevne, gode arbeidsforhold og ønske om å være i jobb (Tuomi m.fl. 2001). Tidlig kontakt mellom arbeidstaker og arbeidsplass, tilpasninger i arbeidet, kontakt mellom helsepersonell og arbeidsplass er knyttet til økt retur til arbeid (Franche & Krause 2002; Loisel m.fl. 2005; Carroll m.fl. 2010; Aronsson & Lundberg 2015). Det er også dokumentert at arbeidsgivers etablerte prosedyrer og praksis vedrørende oppfølging av sykmeldte har betydning for forebygging av arbeidsuførhet (Shaw m.fl. 2016).

I en nyere systematisk oversiktsartikkel er det funnet sterk støtte for at intervensjoner som omfatter minst to av tre følgende innsatsområder reduserer tid vekk fra arbeid: helsefokus, koordinering av tjenester, og arbeidstilpasning (Cullen m.fl. 2018). Dette gjelder både ved muskel- og skjelettplager, smerterelaterte plager og mentale plager. Basert på denne kunnskapen anbefales praktikerne å implementere intervensjoner som retter seg mot flere områder, dvs. både mot helse, koordinering av tjenester og arbeidsplass.

Costa-Black (2013) gir en oversikt over evidensbaserte kjernekomponenter i arbeidsrettede rehabiliteringsprogram. For muskel- og skjelettplager deler studien intervensjonene inn i tre grensesnitt, som involverer henholdsvis arbeidstaker, arbeidsplass og nøkkelaktører. Intervensjonskomponenter i grensesnittet mot arbeidsplass omfatter arbeidsplassvurdering, deltakerbasert ergonomisk tilnærming, midlertidig arbeidstilpasning, arbeidsplass i senter for rehabiliteringsplanen og permanente arbeidsplasstilpasninger.

Forskning på arbeidsplassintervensjoner er generelt mangelfull, men det er noe støtte for at sterkere involvering av arbeidsplassen i pågående rehabilitering, og utvikling av arbeidsplassenes egne problemløsningsstrategier, forebygger uførhet (Pransky m.fl. 2016).

For personer med muskel- og skjelettplager med risiko for å utvikle høye nivåer av fear-avoidance beliefs bør ifølge Øyeflaten m.fl. (2016) oppmerksomhet rettes mot arbeidssted, særlig mot arbeidsoppgaver og organiseringen av arbeidet, for eksempel gjennom bedret læringsmiljø og bedrede læringsmuligheter.