Arbeidsrettede tiltak foregår i Norge i dag på flere nivåer:
1) Lokale tiltak og tilrettelegging i regi av arbeidsgiver, bedriftshelsetjeneste, primærhelsetjenesten/fastlege, NAV og eventuelt andre aktører
2) Arbeid som delmål har blitt fremmet de senere årene innen tradisjonell diagnosespesifikk behandling og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Fokus på arbeidsdeltakelse i spesialisthelsetjenesten har også fått større innpass med omleggingen av Raskere tilbake, nå Helse og arbeid-ordningen. Denne ordningen har fokus på arbeidsdeltakelse innen tilbud rettet mot psykisk helse og tverrfaglige tilbud rettet mot muskel- og skjelettplager. I Helse Nord kombinerer tiltaket HelseIArbeid forebyggende tiltak på bedrifter med polikliniske tilbud i spesialisthelsetjenesten.
3) Arbeidsrettet rehabilitering hvor arbeid er hovedmål kan foregå poliklinisk og dagbasert i spesialisthelsetjenesten eller i regi av NAV. Omfanget av tilbudene kan variere betydelig imellom regioner, sykehus og private tilbydere. NAV definerer tjenesten som arbeidsrettet rehabilitering for sykmeldte eller mottakere av arbeidsavklaringspenger. Innen spesialisthelsetjenesten vil tilbudene ofte være en del av de diagnosespesifikke rehabiliteringsytelsene. (Det er i spesialisthelsetjenesten overlappende bruk av begrepene “arbeidsrettet rehabilitering” og “diagnosespesifikk rehabilitering med arbeid som mål”, men vanligvis forstås “arbeidsrettet rehabilitering” som et tilbud til pasienter hvor arbeidsdeltakelse er hovedmålet uten å definere spesifikke diagnosegrupper.)
4) Arbeidsrettet rehabilitering gjennom døgnbasert rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten tilbys innen R-ytelsen i spesialisthelsetjenesten og er ikke diagnosespesifikk. Døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering er det mest intensive tilbudet.