Anbefaling

En rekke forhold kan være av betydning for deltakerens funksjon i arbeid. Kartleggingen bør således gi kunnskap om fysisk funksjon, psykisk funksjon, sosial funksjon, utdanning, yrkeshistorikk, sykefraværshistorikk, medisinske forhold av betydning for arbeidsfunksjon, forhold i privatlivet av betydning for arbeidsfunksjon og ethvert annet forhold som kan tenkes å være av betydning. For deltakere med arbeidsforhold, bør arbeidsoppgaver, stillingsgrad, trivsel, forhold til overordnet og kolleger, og fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold ved arbeidsstedet kartlegges.

Når de ulike arbeids- og livsområdene berøres, bør forhold som både fremmer og hemmer arbeidsdeltakelse, kartlegges. Så vel deltakerens ressurser som begrensninger bør framkomme.

Det er viktig under kartleggingen å få en forståelse av deltakers egen opplevelse og oppfatning av hva som hindrer arbeidsdeltakelse. Det er et mål å sammen med deltakeren forsøke å finne fram til hvor «skoen trykker», og på hvilke områder endringer kan/bør gjøres for å bedre arbeidsfunksjon.

Det kan være nyttig å få fram deltakers egen målsetting med rehabiliteringen og forventning om framtidig arbeidsdeltakelse. Det kan være nyttig å få fram deltakerens verdier og holdninger knyttet til arbeid og arbeidsdeltakelse.

Tverrfaglig kartlegging
For å få best mulig kunnskap om deltakeren bør kartleggingen være tverrfaglig, og ideelt utføres av flere fagpersoner, med ulik fagbakgrunn.

Felles mal
Kartleggingen bør gjøres etter en mal som brukes overfor alle deltakere. Malen kan utvikles lokalt på den enkelte institusjon/klinikk. Felles mal bidrar til likebehandling av deltakerne og forutsigbarhet for klinikerne.

Kartleggingen kan bestå av opplysninger fra svarskjema utfylt av deltaker selv, opplysninger i rehabiliteringssøknaden (som regel skrevet av fastlege), opplysninger om arbeidsfunksjon fra arbeidsgiver og/eller aktivitetsplan fra NAV, fysiske tester, kliniske undersøkelser, samtaler og observasjoner.

Grunnlag for fagteamets arbeid
Resultatet av funksjonsvurderingen legges til grunn for det videre tverrfaglige arbeidet med og rundt deltakeren. Alle i det tverrfaglige teamet bør få innsyn i resultatene fra kartleggingen. Kartleggingen vil danne grunnlag for å tilrettelegge rehabiliteringen til deltakerens behov.

Kunnskap om deltakerens funksjon vil videre være nyttig i dialog med aktører som skal følge deltakeren opp i etterkant av rehabiliteringsinnsatsen, som arbeidsgiver, NAV eller aktører i helsevesenet.

Kartlegging ved oppstart kan gi et referansepunkt for å kunne måle og evaluere endring i deltakerens funksjon under og etter rehabiliteringen.