Anbefaling

Rehabiliteringsinstitusjonen/-klinikken bør ta initiativ til at deltakeren under rehabiliteringen utarbeider en plan for arbeidsdeltakelse. Planen bør være skriftlig.

Planen bør inneholde konkrete mål for arbeidsdeltakelse, konkrete tiltak for å nå målet, og ha en definert tidshorisont. Kompetansesenteret anbefaler at tidshorisonten – altså på hvilket tidspunkt målet for planen skal være nådd – settes relativt nært i tid, for at gjennomføringen av planen ikke utsettes. (Tidshorisonten kan anslagsvis settes to-tre måneder etter endt rehabilitering, men her må man alltid bruke skjønn, og vurdere hva som er hensiktsmessig for hver enkelt deltaker i vedkommendes situasjon.)

Vi anbefaler at målet i planen ikke er for ambisiøst. Et mål som ikke nås, kan gi nederlagsfølelse. Et mål som nås, selv om det er «lite», vil gi mestringsopplevelse.

Alle tiltakene i planen bør bygge oppunder målet om arbeidsdeltakelse og være relatert til dette. Kompetansesenteret anbefaler som hovedregel at planen i hovedsak består av direkte arbeids- eller arbeidsplassrelaterte tiltak. En rekke faktorer kan imidlertid spille inn på en deltakers arbeidsfunksjon og arbeidsdeltakelse. Også tiltak som bedrer forhold som ikke er direkte jobbrelaterte, kan derfor være relevante i en plan for arbeidsdeltakelse. Dette kan være private forhold, medisinske forhold, fysisk helse, psykisk helse, atferd. Det er den enkeltes situasjon som avgjør hvilke tiltak som er relevante for å fremme arbeidsdeltakelse.

Gjennomføring av arbeidet med plan for arbeidsdeltakelse
Enkelte deltakere vil kunne utarbeide en hensiktsmessig plan for arbeidsdeltakelse på egenhånd. Andre vil behøve varierende grad av bistand. Noen trives best med å arbeide med en slik plan på egenhånd, andre opplever det givende å arbeide med planen i gruppe.

Kompetansesenteret har ikke grunnlag for å anbefale en spesifikk arbeidsform. Flere ulike arbeidsformer vil kunne være hensiktsmessige.

Videreføring av plan for arbeidsdeltakelse etter nådd tidshorisont
Vi anbefaler å oppfordre deltakeren til å bruke plan for arbeidsdeltakelse også etter den definerte tidshorisonten. Når denne er nådd, kan nytt mål settes og nye tiltak utarbeides, alt etter hvor deltakeren da befinner seg. For noen vil det opprinnelige målet ikke være nådd, og kan fortsatt brukes. For noen vil det å justere mål og tiltak være det hensiktsmessige.

Forankring av plan for arbeidsdeltakelse hos arbeidsgiver/NAV
Rehabiliteringsinstitusjonen/-klinikken bør sørge for at deltakers plan for arbeidsdeltakelse forankres før rehabiliteringen er avsluttet. For deltakere med arbeidsforhold, bør planen forankres hos arbeidsgiver. For deltakere uten arbeidsgiver bør planen forankres hos NAV.

Å forankre planen vil si at arbeidsgiver/NAV er innforstått med planen, og støtter denne. Ofte vil tiltak i planen direkte berøre arbeidsgiver/NAV, og kreve en handling fra disse. Først når arbeidsgiver/NAV sier seg villig til å gjennomføre tiltakene, er planen forankret. Noen ganger vil forankringen av planen ende i et kompromiss, med justerte tiltak som er gjennomførbare for både deltaker og arbeidsgiver/NAV. I en forankret plan bør det klart framgå hva som skal gjøres, når og av hvem.

Kontakten med arbeidsgiver/NAV i forbindelse med utarbeidelse av planen kan være av ulik grad. Ideelt bør deltaker ta kontakt med arbeidsgiver/NAV allerede tidlig i arbeidet med planen for å diskutere punkter som berører arbeidsplassen (for NAVs tilfelle: aktivitetsplanen) direkte. Dette for å sikre at mål og tiltak i planen som involverer arbeidsgiver/NAV, er realistiske. Hvis tidlig kontakt mellom deltaker og arbeidsgiver/NAV av ulike grunner ikke er mulig eller hensiktsmessig, bør som et minimum deltaker forankre planen hos arbeidsgiver/NAV når planen er utarbeidet.

Å involvere og ansvarliggjøre arbeidsgiver/NAV styrker sannsynligheten for at planen gjennomføres.

Forberedelse av forankringssamtalene
For mange deltakere vil det være til stor hjelp at fagteamet og deltaker sammen forbereder samtalene, og går gjennom hva som skal sies, og hvordan deltaker kan forvente å bli møtt av arbeidsgiver/NAV. Dette vil kunne gjøre deltaker mindre engstelig for hvordan samtalene vil forløpe og styrke deltakerens evne til å gjennomføre dem.

Det bør også før samtalene avklares med deltakeren hva som eventuelt ikke bør formidles til arbeidsgiver/NAV, for eksempel av medisinske/private opplysninger.

For å styrke den enkeltes opplevelse av autonomi og gjennomføringsevne, anbefaler Kompetansesenteret at samtalene med arbeidsgiver/NAV gjennomføres av deltaker selv – også dersom deltakeren gruer seg til dem. Fagteamet kan naturligvis delta i samtalene, dersom deltaker ønsker dette, eller fagteamet vurderer at dette er gunstig/nødvendig for utarbeidelsen og forankringen av planen.

Dersom deltakeren ønsker det, vil fagteamet på forhånd også kunne kontakte arbeidsgiver/NAV for å forberede disse på temaer/tiltak som vil komme til å tas opp i samtalene.

Gjennomføring av forankringssamtalene
Selve samtalene med arbeidssgiver/NAV kan gjennomføres ved både fysisk møte og på telefon / ved videomøte. Av praktiske årsaker grunnet geografisk avstand vil samtalene ofte gjennomføres på telefon / ved videomøte. Fysiske møter kan gjennomføres både på arbeidsplassen/NAV-kontoret og rehabiliteringsinstitusjonen/-klinikken.

Flere parter i forankringssamtalene
I enkelte tilfeller kan innholdet i planen for arbeidsdeltakelse være såpass sammensatt at det det være hensiktsmessig å ha med flere parter i samtalene. Det kan dreie seg om fastlege, tillitsvalgt og/eller NAV i møte med arbeidsgiver, og fastlege i møte med NAV. Da må naturligvis denne deltakelsen avtales og partene gis nødvendig informasjon på forhånd.