Hva vet vi om langtidssykmeldte og andre som står langt fra arbeidslivet? En ny artikkelsamling ser forskning og praksis innen arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i sammenheng, og løfter frem sentrale funn.
Av Irene Øyeflaten
Seniorforsker, Telemarksforsking
Artiklene er samlet og oppsummert i et nytt notat fra Telemarksforsking, og noen av dem er tidligere publisert på arbeidoghelse.no. Sett under ett tegner de et bilde av en gruppe der flere utfordringer ofte virker sammen. Langvarig fravær fra arbeid kan handle om både helseplager, relasjoner og en krevende livssituasjon.
Stadig flere lengre unna arbeidslivet
Artikkelsamlingen belyser hvordan man i arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten (ARR) møter en brukergruppe som over tid har fått større avstand til arbeidslivet. Stadig flere deltakere mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) ved inntak, flere står uten arbeidsforhold, og flere unge deltakere sliter med sammensatte helse- og livsutfordringer. Samtidig viser analysene at det fortsatt finnes et betydelig potensial for positiv endring dersom rehabiliteringen kombinerer et helhetlig og samtidig helse- og arbeidsperspektiv, med fokus på mestring og koordinert oppfølging.
Jo lengre sykefravær, jo mindre sannsynlighet for å komme tilbake i arbeid
Et gjennomgående funn i de fire første artikleneer at langvarig sykefravær ved inntak ofte er knyttet til redusert sannsynlighet for retur til arbeid. Deltakere som mottar AAP har betydelig lavere sannsynlighet for å være tilbake i arbeid etter rehabiliteringen enn deltakere som fortsatt mottar sykepenger, særlig sammenlignet med personer som er gradert sykmeldt. Likevel viser resultatene at også personer langt fra arbeidslivet kan oppnå forbedringer i arbeidsevne, helse og jobbforventninger under rehabiliteringsoppholdet.
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten (ARR) er et tverrfaglig og målrettet tilbud for personer som på grunn av sykdom eller helseplager strever med å jobbe. Formålet er ikke utelukkende å kurere sykdom, men heller å styrke funksjon, mestring og arbeidsevne slik at personen kan komme helt eller delvis tilbake i arbeid, ofte til tross for sine helseplager. Rehabiliteringen kombinerer arbeidsrettet og helsefaglig oppfølging fra tverrfaglige team der også utadrettet samarbeid med Nav, arbeidsgiver og fastlege inngår ved behov.
Trenger personer som får AAP noe annet?
Artiklene viser videre at det ikke nødvendigvis er avgjørende om deltakeren fortsatt har en arbeidsgiver å vende tilbake til. Blant personer som fikk AAP var sannsynligheten for å være tilbake i arbeid etter ett år like lav – eller like høy – uavhengig av om de hadde et arbeidsforhold ved oppstart. Dette peker mot at innholdet i arbeidsrettet rehabilitering med fordel kan tilpasses og spisses mot to grupper: sykmeldte og personer som får AAP, siden AAP-mottakere ofte trenger noe annet for å komme tilbake i arbeid.
Klar sammenheng mellom egne jobbforventninger og faktisk arbeidsdeltakelse
Flere av artiklene fremhever betydningen av jobbforventninger. Det er en tydelig sammenheng mellom deltakernes egne forventninger til om og når de vil komme tilbake og faktisk arbeidsdeltakelse på lengre sikt. Mange deltakere får mer positive og mer avklarte jobbforventninger i løpet av oppholdet, noe som kan tyde på at rehabiliteringen bidrar til økt mestringstro og framtidshåp. Samtidig understrekes det at jobbforventninger ikke bør forstås isolert, men som et uttrykk for både helse, tidligere erfaringer, arbeidssituasjon og sosial kontekst.
Arbeidsrettet rehabilitering dekker et dokumentert gap
Den siste artikkelen løfter blikket mot tiltakskjeden rundt langtidssykmeldte med sammensatte utfordringer. Her argumenteres det for at mange faller mellom ulike tjenester fordi standard sykefraværsoppfølging ikke er tilstrekkelig for personer med komplekse helse- og livsbelastninger. Særlig sent i sykefraværsløpet mangler det koordinering og samhandling mellom arbeidsgiver, Nav, fastlege og helsevesen.
Artikkelen viser til forskning som peker på behovet for tverrfaglige og helhetlige tiltak for denne gruppen, og argumenterer for at arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten dekker et dokumentert gap i dagens tiltakskjede.
Forskningsprofessor Irene Øyeflaten
Irene Øyeflaten har i over 30 år jobbet som forsker og kliniker innen arbeid og helse. Hun er utdannet fysioterapeut, og har mange års erfaring som kliniker innen arbeidsrettet rehabilitering ved Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland. Hun jobber nå som seniorforsker ved Telemarksforsking. Øyeflaten har særlig forsket på sykefravær og prognostiske faktorer for retur til arbeid – hele tiden med et spesielt fokus på langvarig sykefravær med sammensatte årsaker. Forskningen har vært rettet mot både arbeidsplasser, Nav og helsesektoren, og på samhandlingen mellom ulike aktører i tiltakskjeden rundt sykmeldte.
Fem sentrale funn
På tvers av artiklene tegnes et tydelig bilde av at:
- utenforskap ofte handler om mer enn sykdom alene
- relasjoner, tilhørighet og fremtidstro er avgjørende for endringsprosesser
- unge og langtidssykmeldte med sammensatte utfordringer trenger helhetlig og koordinert oppfølging
- arbeidsrettet rehabilitering kan fungere som en viktig bro mellom helse, mestring og arbeidsdeltakelse
- arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i større grad bør sees som en naturlig del av den samlede tiltakskjeden rundt personer med kompleks problematikk
Referanser
Øyeflaten, I. (2026). Arbeidsrettet rehabilitering. For hvem og hvordan – en artikkelsamling. Notat 06/2026, Telemarksforsking.