Nyheter

Forskningen er klar: Hvor stor tro deltakeren eller pasienten har på å mestre jobben, sier mye om hvor lang tid det tar før hun eller han faktisk er tilbake i jobb. Men hvordan kan du styrke mestringstro i praksis?

Av forsker Thomas Johansen og rådgiver Guro Lien
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Forventninger, jobbrelatert mestringstro og retur til jobb var tema for to av høstens dybdemøter om forskning. Mens den første delen av møtene handlet om forskning, gikk vi over til praksis i del to. Sammen diskuterte vi problemstillingen: Kan vi lage skreddersydde tiltak som styrker jobbrelatert mestringstro og forventninger om retur til jobb? Under disse diskusjonene kom det fram mange gode eksempler på hvordan du kan styrke deltakerens eller pasientens jobbrelaterte mestringstro. Vi vil gjerne dele noen av dem med deg.

Vil du få inspirasjon til hvordan du kan jobbe med forventninger til retur til jobb i praksis, kan du lese Lene Aasdahls tips.

Hva er jobbrelatert mestringstro?

Mestringstro handler om i hvilken grad vi forventer å ha kontroll og tro på egne evner til å mestre spesifikke oppgaver og å nå mål (Bandura 1994 og 1997). Mestringstro er et sentralt teoretisk begrep som opprinnelig kommer fra psykologen Albert Bandura. På norsk sier vi «mestringstro», mens det engelske begrepet er «self-efficacy».

Jobbrelatert mestringstro handler om i hvilken grad vi forventer at vi kan mestre bestemte oppgaver og situasjoner på jobben.

Bandura: Fire faktorer som bygger opp under mestringstro

Så hvordan kan du bygge jobbrelatert mestringstro i praksis? Ifølge psykologen Albert Bandura er det fire faktorer som bygger opp under mestringstro:

1. Autentiske, gjentatte mestringsopplevelser
2. Observere andres suksess
3. Få tilbakemeldinger og sosial støtte
4. Håndtere fysiologiske og mentale tilstander som stress, angst, økt puls

Legger vi til et jobbperspektiv på disse fire faktorene, kan de se slik ut:  

1. Autentiske, gjentatte, jobbrelaterte mestringsopplevelser
2. Observere andres suksess på jobb
3. Tilbakemelding fra fagpersoner, sjefen eller kolleger på jobb (og, i gruppebaserte opplegg: andre deltakere/pasienter)
4. Håndtere og mestre fysiologiske og mentale tilstander som stress, angst og økt puls i jobbsituasjoner

Det kan være nyttig å bruke disse fire faktorene som «ramme» når du skal jobbe med å styrke deltakerens jobbrelaterte mestringstro.

Eksempler på praksis: Hvordan styrke jobbrelatert mestringstro

I de to dybdemøtene om forventninger og mestringstro delte mer enn 20 klinikere fra 15 ulike organisasjoner, som driver med arbeidsrettet rehabilitering eller andre arbeidsrettede tiltak, eksempler på hva du kan gjøre for å styrke deltakerens eller pasientens jobbrelaterte mestringstro. Under deler vi noen av eksemplene, samtidig som vi knytter dem opp mot Banduras fire faktorer.

Fire eksempler på praksis:

1. Observere deltakeren i en faktisk situasjon på jobb eller i en jobbrelatert situasjon
2. Tilby et delt opphold med jobbtrening midt i
3. Jobbe steg for steg med jobbrelaterte delmål
4. Bruke jobbfokusert kognitiv terapi

1. Observere den sykemeldte i en faktisk situasjon på jobb eller i en jobbrelatert situasjon

Flere klinikere har god erfaring med å observere den sykemeldte i en relevant situasjon på arbeidsplassen, og har erfart at dette kan bidra til å styrke deltakerens jobbrelaterte mestringstro. Har du ikke mulighet til å besøke arbeidsplassen, er det et alternativ å observere deltakeren i en jobbrelatert situasjon ved hjelp av for eksempel VR (virtual reality).

Framgangsmåte:

2. Delt opphold med mestringsopplevelser på jobb midt i

En del av de arbeidsrettede rehabiliteringstilbudene er døgnbaserte, og deltakeren bor på senteret i flere uker. Disse sentrene kan ligge langt fra deltakerens arbeidsplass, noe som gjør det krevende å få til fysiske arbeidsplassbesøk. 

I slike tilfeller kan framgangsmåten fra eksempel 1 over med fysisk besøk på arbeidsplassen brukes, men tilpasses et døgnbasert opphold ved å lage et delt opphold med fysisk besøk på arbeidsplassen i en «hjemmeperiode» midt i oppholdet.

Et delt opphold kan se slik ut:

• Første del av oppholdet: Kartlegging og samtaler om jobbrelatert mestringstro med deltakeren
• «Hjemmeperiode»: Noen uker tilbake i ordinært arbeid, gjerne med digital oppfølging fra deg eller noen andre på teamet underveis
• Siste del av oppholdet: Reflekterende samtaler om erfaringene deltakeren har fått på jobb

Denne framgangsmåten kan knyttes opp mot minst to av Banduras fire faktorer, siden den kan gi både autentiske, jobbrelaterte mestringsopplevelser (faktor 1) og tilbakemeldinger fra deg og teamet (faktor 3).

3. Jobbe steg for steg med jobbrelaterte delmål

Noen av klinikerne som deltok, har god erfaring med og tro på at det å jobbe bevisst med små, oppnåelige, jobbrelaterte delmål kan bidra til å bygge opp jobbrelatert mestringstro.  ACT (acceptance and commitment therapy) kan fungere bra til dette.

Ved en slik framgangsmåte kan deltakeren få utfordringer fra dag til dag eller uke til uke.

Du kan utfordre deltakeren:

• Hvilken utfordring tar du i dag/denne uka?
• Hvilket mål har du for dagen/uka?

Det å jobbe med jobbrelaterte delmål kan bygge opp under minst to av Banduras faktorer. Når målene er jobbrelaterte, konkrete og oppnåelige, er det store sjanser for at deltakeren vil få gjentatte, jobbrelaterte mestringsopplevelser (faktor 1). Gjennom kontakt med deg som kliniker kan deltakeren i tillegg få tilbakemeldinger (faktor 3).

4. Bruke jobbfokusert kognitiv terapi

Noen klinikere har erfaring med å bruke jobbfokusert kognitiv terapi i rehabiliteringen/behandlingen. Her brukes tre av Banduras fire faktorer for å støtte pasienten i en gradvis retur til jobb.

I jobbfokusert kognitiv terapi er det et særlig fokus på faktor fire, der pasienten lærer seg strategier for å håndtere jobbrelatert stress, angst og depresjon.

I denne terapiformen blir jobben sett på som en arena hvor personen selv kan trene og opparbeide seg jobbrelaterte mestringsopplevelser (faktor 1). Her er det viktig med støtte og veiledning fra ledere og kolleger og deg som fagperson (faktor 3).

Vanskelige tanker og følelser og andre situasjoner som oppstår tas tak i direkte i en jobbsetting. På den måten øver pasienten seg på å håndtere situasjonene når de oppstår slik at den jobbrelaterte mestringstroen styrkes.

Anbefaling: Kartlegging av jobbrelatert mestringstro

I forskningen på jobbrelatert mestringstro og retur til jobb, er det spesielt to spørreskjema som er viktige. Disse spørreskjemaene er ikke bare nyttige for forskerne. Vi anbefaler også å bruke de i klinisk praksis, som en del av kartleggingen i arbeidsrettet rehabilitering.

Bruk gjerne begge disse spørreskjemaene som en del av kartleggingen:

• Jobbrelatert mestringstro ved angst og depresjon
• Jobbrelatert mestringstro ved muskel- og skjelettplager

Vi anbefaler å

• bruke både spørreskjemaet for angst og depresjon og skjemaet for muskel- og skjelettplager på pasienter som har både angst og depresjon og muskel- og skjelettplager.
• prioritere disse to spørreskjemaene i kartleggingen, framfor skjemaer som kun kartlegger rene helseplager
• bruke svarene pasienten gir i spørreskjemaene, som utgangspunkt for reflekterende og utforskende kartleggingssamtaler om jobbrelatert mestringstro

Les mer

Les artikkel om forskningen på feltet på arbeidoghelse.no:

• Forskning: Klar sammenheng mellom forventninger, jobbrelatert mestringstro og retur til jobb

Banduras teori om mestringstro

Les artiklene:

• Bandura, A. (1994). Self-efficacy. I V. S. Ramachaudran (red.), Encyclopedia of human behavior, 4, 71–81. New York: Academica Press.
• Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. New York: Freeman.

Forventninger og retur til jobb

Les artikkel med tips til klinisk praksis:

• Retur til jobb: – Spør sykemeldte om forventninger