Retur til jobb: – Spør sykemeldte om forventninger

Forsker Lene Aasdahl
Forsker Lene Aasdahl. Foto: Privat

La oss si at den sykemeldte tror hun vil klare å være tilbake i jobb om to måneder. Hvordan kan du utfordre henne?

Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

– I et slikt tilfelle kan det vært naturlig å spørre tilbake: «Hvorfor to måneder, og ikke én?». Dette kan avdekke hva den sykemeldte selv ser som barrierer for å komme i jobb igjen og gi viktig informasjon som ellers ikke ville kommet frem i en samtale om retur til arbeid.

Spør om forventinger

Det sier Lene Aasdahl, forsker og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU og Unicare helsefort.

Sammen med professor Marius S. Fimland ved NTNU og Unicare helsefort har hun samlet informasjon om sykemeldtes forventninger til lengde av sykefraværet, altså hvor lenge de trodde de kom til å være sykemeldte.

Konklusjonen er klar:
– Forventninger bør kartlegges og benyttes i sykefraværsoppfølgingen, fordi forventingene har betydning for hvor lenge man er sykemeldt, sier Aasdahl.

Hun mener klinikere og Nav-ansatte bør spørre om de sykemeldtes tanker om lengde på sykefraværet. Å spørre om forventninger kan også gi informasjon om hva den sykemeldte baserer sine antakelser om tidspunkt for tilbakeføring i jobb på, og som kan være viktig å snakke om.

Én av tre bedret forventingene

Deltakerne i studien ved Hysnes helsefort var sykemeldte som fikk arbeidsrettet rehabilitering (ARR). De svarte på sine forventninger til lengde av sykmeldingen før og etter deltakelse i programmet. Svarene ble så sammenstilt med reelt sykefravær for deltakerne i ni måneder etter at de var ferdige med rehabiliteringsprogrammet.  

Studien hadde 168 deltakere. I snitt hadde de vært sykemeldt i syv måneder da de deltok i arbeidsrettet rehabilitering og ble med i undersøkelsen. De vanligste plagene var muskel- og skjelettplager og moderate og lettere psykiske lidelser.

Dette var noen av funnene:

  • 33 prosent av deltakerne forbedret forventningene sine under oppholdet, det vil si at de etter programmet så for seg å komme raskere i jobb enn de gjorde før programmet.
  • Omtrent halvparten av deltakerne endret ikke forventningene sine.
  • De resterende 19 prosentene fikk lavere forventninger.

Høyere forventninger – flere dager på jobb

Forskerne fant en tydelig sammenheng mellom endring i forventninger og om man kom tilbake i jobb:

  • De som hadde stabilt positive forventninger, det vil si forventet å komme raskt i jobb, både før og etter programmet, gikk det best med. De hadde i snitt 159 arbeidsdager i perioden.
  • De som bedret forventningene sine hadde 133 arbeidsdager.
  • De med stabilt dårlige forventninger hadde 93 arbeidsdager.
  • De som fikk redusert sine forventninger i løpet av oppholdet hadde 116 arbeidsdager. 

Les mer om funnene

– Å redusere forventingene sine er ikke ensbetydende med noe negativt. Det kan være en realitetsorientering som gjør at deltakeren finner mer realistiske mål. Slik kan de lage en mer realistisk plan for retur til arbeid, noe som også gjør at disse målene kan nås, sier Aasdahl.

– Vær vennlig og nysgjerrig

Lene Aasdahl mener en åpen, tillitsfull tilnærming med undring og vennlig nysgjerrighet er en god tilnærming til sykemeldte. Og gjerne være så enkel og konkret som mulig. Dette kan gi innsikt både hos behandler og hos den sykemeldte.

– Hvis den sykemeldte selv sier at hun må være helt frisk i ryggen for å komme tilbake i jobb, så kan man gjennom en reflekterende samtale kanskje komme frem til at det kan være hensiktsmessig å starte opp gradvis selv om ryggen ikke er helt bra, sier Aasdahl.

– Hvor direkte kan spørsmålene være?

– Svært direkte, så lenge de basert på tillit og respekt, altså at de sykemeldte føler seg sett og opplever at vi vil dem vel, sier Aasdahl. – Målet er å få fram alle typer barrierer, som lav mestringstro og dårlig selvbilde. Kanskje er det sykdom i familien som skaper problemer eller et problematisk forhold til en kollega eller leder? Gjennom en tillitsfull samtale kommer ofte de underliggende utfordringene fram, sier Aasdahl.

Hun minner om:

– Det hjelper lite at det brukes mye ressurser i tilpasninger på arbeidsplassen hvis det er helt andre ting som er den største barrieren for retur til arbeid.

Dybdemøte om forventninger og mestringstro

30.  september arrangerer Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering to dybdemøter der forskning på nettopp forventninger og mestringstro er tema. I møtet går forsker Thomas Johansen og rådgiver Guro Lien sammen med møtedeltakerne i dybden på forskningen og diskuterer hvordan den kan brukes i praksis.

Dette er noen av spørsmålene som belyses og diskuteres i møtet:

  • Hva sier nasjonale og internasjonale studier om sammenhengen mellom jobbrelatert mestringstro, forventninger og faktisk retur til jobb?
  • Kan vi i arbeidsrettet rehabilitering lage skreddersydde tiltak som skal styrke jobbrelatert mestringstro og forventninger om retur til jobb?

– Begge de to møtene 30. september er fulltegnede, men i etterkant av møtet kommer det en artikkel på arbeidoghelse.no som oppsummerer det jeg presenterer i møtene, sier Johansen.

Meny