Forskning: Klar sammenheng mellom forventninger, jobbrelatert mestringstro og retur til jobb

Forsker Thomas Johansen
Forsker Thomas Johansen. Foto: Privat

Forskningen er klar: Hvor høye forventninger man har til å komme i jobb igjen, og hvor stor tro man har på å mestre bestemte oppgaver og situasjoner på jobben, sier mye om hvor lang tid det tar før man er tilbake i jobb.

Av forsker Thomas Johansen og rådgiver Guro Lien
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Pasientens jobbrelaterte mestringstro og forventningen om å komme tilbake i jobb er sammen med egenvurdert arbeidsevne de tre faktorene som best kan forutsi om en person som er sykemeldt kommer tilbake i jobb eller ikke. Derfor valgte vi – eller rettere sagt Thomas, nettopp to av disse faktorene som tema for høstens andre dybdemøte om forskning: Jobbrelatert mestringstro og forventninger om retur til jobb.

Se presentasjonen fra dybdemøtet om forventninger og mestringstro 30.sept 2021 (pdf)

I denne fagbloggen oppsummerer vi hovedpunktene fra presentasjonen.

Hva sier forskningen om sammenhengen mellom jobbrelatert mestringstro og faktisk retur til jobb?

Nasjonal og internasjonal forskning er klar: Hvor høy jobbrelatert mestringstro en pasient har ved oppstart av rehabilitering eller behandling, sier mye om sannsynligheten for at vedkommende kommer tilbake i jobb.

I en kunnskapsoppsummering (Black mfl., 2018) viser funnene en tydelig sammenheng mellom en høy grad av mestringstro og retur til jobb. Pasienter som har en høy grad av mestringstro har altså en større sjanse for å komme tilbake i jobb enn de som har en lav grad av mestringstro. I tillegg til graden av mestringstro, er det en annen faktor som spiller inn: Om mestringstroen er jobbrelatert. Jo større del av den høye mestringstroen som kan knyttes til situasjoner og oppgaver på jobb, desto større er sjansen for å komme i jobb igjen. Dette gjelder uansett om pasienten har psykiske plager eller muskel- og skjelettplager.

Her er noen eksempler på hva ulike studier har funnet:

  • Pasienter med høy jobbrelatert mestringstro ved oppstart av behandlingen eller rehabiliteringen, kommer raskere tilbake i jobb enn pasienter med lav jobbrelatert mestringstro (Lagerveld mfl. 2010 og 2017; Shaw mfl. 2011).
  • Pasienter som får høyere jobbrelatert mestringstro i løpet av behandlingen, kommer raskere tilbake i jobb enn de som ikke får høyere jobbrelatert mestringstro. (Lagerveld mfl. 2010 og 2017)

Hva er jobbrelatert mestringstro?

Mestringstro handler om i hvilken grad vi forventer å ha kontroll og tro på egne evner til å mestre spesifikke oppgaver og å nå mål (Bandura 1994 og 1997). Mestringstro er et sentralt teoretisk begrep som opprinnelig kommer fra psykologen Albert Bandura. På norsk sier vi «mestringstro», mens det engelske begrepet er «self-efficacy».

Jobbrelatert mestringstro handler om i hvilken grad vi forventer at vi kan mestre oppgaver og situasjoner på jobben.

Hvordan måle jobbrelatert mestringstro?

I de fleste av de ovennevnte studiene er det brukt standardiserte spørreskjemaer for å måle jobbrelatert mestringstro. To av disse finnes nå i norske, validerte versjoner.

Les mer om de to spørreskjemaene:

Hva kan en skåre på et spørreskjema si om sjansen for å komme tilbake i jobb?

I flere av studiene nevnt over er sammenhengen mellom en økning i skåre eller bestemte gjennomsnittsskårer og retur til jobb undersøkt.

Her er noen eksempler på sammenhengene som er funnet:

Spørreskjemaet «Jobbrelatert mestringstro ved angst og depresjon»:

  • En økning på 1 skåre er assosiert med en 3 ganger så høy sjanse for å være i arbeid. Eksempel: En pasient som i gjennomsnitt skåret 2 på alle spørsmålene på spørreskjemaet ved oppstart, og som ved avslutning av behandlingen skåret i gjennomsnitt 3, har en 3 ganger så høy sjanse for å komme i arbeid, som en som ikke hadde en økning på 1 skåre i løpet av behandlingen/oppholdet  (Lagerveld mfl., 2017)
  • En skåre på 4,6 ved endt behandling er assosiert med å være i full jobb (Gjengedal mfl., 2021)
  • En skåre på 3,7 ved endt behandling er assosiert med å være delvis sykemeldt (Gjengedal mfl., 2021)

Spørreskjemaet «Jobbrelatert mestringstro ved muskel- og skjelettplager»:

  • Høy jobbrelatert mestringstro ved oppstart (snittskåre over 7,5) gir en 5 ganger høyere sannsynlighet for å være i jobb etter tre måneder, enn lav jobbrelatert mestringstro ved oppstart (snittskåre under 5) (Shaw mfl., 2011).

Hva sier forskningen om sammenhengen mellom forventningen om retur til jobb og faktisk retur til jobb?

Nasjonal og internasjonal forskning på temaet er omfattende, og funnene er tydelige: Hvor høye forventninger pasienten selv har til å komme i jobb igjen, sier mye om hvor lang tid det tar før vedkommende faktisk er tilbake i jobb.

I en kunnskapsoppsummering (Ebrahim mfl., 2015) finner 44 av 46 studier en sammenheng mellom forventningen om å komme tilbake i jobb, og faktisk retur til jobb. Sammenhengen gjelder både personer med muskel- og skjelettplager og psykiske plager. De som hadde positive forventninger om retur til jobb, kom raskere tilbake i jobb. De som hadde negative forventninger eller var usikre, kom senere tilbake i jobb, eller ikke i det hele tatt.

Forventninger «trumfer» angst og depresjon

Camilla Løvvik og kolleger undersøkte hvilken betydning forventningen om å komme tilbake i jobb har blant mennesker med vanlige psykiske plager (Løvvik mfl., 2014). Deltakerne som ble rekruttert gjennom NAV-tiltaket «Senter for jobbmestring» stod enten i fare for å bli sykemeldte, var allerede sykemeldte eller mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Resultatene viste at forventningen om å klare å komme tilbake i jobb kunne forutsi om man er sykemeldt eller ufør seks måneder senere. Denne forventningen forutsier retur til jobb bedre enn hvor mye angst og depresjon man har.

Deltakerne som hadde en usikker eller negativ forventning om å komme tilbake i jobb, hadde større sannsynlighet for å være sykmeldt eller uføre seks måneder senere.

Forventninger – en faktor «for alle»

Utdanningsnivå er en faktor som ofte har sterk sammenheng med hvor sannsynlig det er at man kommer tilbake i jobb. Sykemeldte med høy utdanning har ofte en større sjanse for å komme tilbake i jobb enn sykemeldte med lavere utdanning.

Løvvik-studien viste at en faktor kan utjevne dette: En sykemeldt med psykiske plager og høye forventninger om å komme i jobb igjen, har større sjanse for å komme tilbake i jobb enn en sykemeldt med psykiske plager og lave forventninger om å komme tilbake i jobb.

Sammenhengen mellom forventning og retur til jobb besto altså selv om forfatterne kontrollerte for alder, kjønn og utdanning i analysene.

Det betyr at det kan være verdt å jobbe med å styrke deltakerens forventninger om retur til jobb – uavhengig av deltakerens alder, kjønn og utdanning.

Høye forventninger – flere dager på jobb

En annen relevant studie i norsk sammenheng, er en studie på et døgnbasert arbeidsrettet rehabiliteringsopphold på tidligere Hysnes Helsefort. Resultatene fra denne studien viste at de som hadde positive og bedrede forventninger til retur til jobb, også hadde flest dager på jobb etter rehabiliteringen.

Les mer om funnene i Hysnes-studien

Hvordan måle forventninger?

Når du skal måle pasientens forventninger om retur til jobb, anbefaler vi å bruke det samme spørsmålet som vi bruker i spørreskjemaet i kvalitetsregisteret for arbeidsrettet rehabilitering. Når flest mulig bruker det samme spørsmålet, blir det enklere å sammenligne på tvers av arbeidsrettede rehabiliteringstilbud.

Slik ser spørsmålet ut:

Skjermdump av spørsmålsstillingen om forventninger om retur til jobb i spørreskjemaet i kvalitetsregisteret for arbeidsrettet rehabilitering
Bilde: Slik er spørsmålet om forventninger om retur til jobb i spørreskjemaet i kvalitetsregisteret for arbeidsrettet rehabilitering formulert.

I studiene vi viser til i denne fagbloggen, er det spurt om forventninger til retur til jobb på mange ulike måter. Per i dag finnes det verken validerte spørreskjema som er oversatt til norsk eller standardiserte enkeltspørsmål som er lagd for å kartlegge pasientens forventninger om retur til jobb. I en kunnskapsoppsummering er det faktisk funnet hele 41 ulike måter å spørre om forventninger om retur til jobb på (Ebrahim mfl., 2015).

Det finnes spørreskjema som kartlegger forventninger, slik som for eksempel «Expectations of Recovery Scale» og «Work-related Recovery Expectations Questionnaire», men disse er foreløpig ikke oversatt til norsk (Ebrahim mfl., 2015).

Les mer: Kunnskapsoppsummeringer og studier

Jobbrelatert mestringstro og retur til jobb

Kunnskapsoppsummering

Utvalgte studier

Poliklinisk tilbud på Diakonhjemmet sykehus, arbeidsfokusert kognitiv terapi (Norge)

Deltakere:

  • Fullt eller delvis sykemeldte (0-6 mnd)
  • Angst og depresjon
  • 10 timer arbeidsfokusert kognitiv terapi over 17 uker

Les hele artikkelen:

Poliklinisk tilbud, arbeidsfokusert kognitiv terapi (Nederland)

Deltakere:

  • Fullt eller delvis sykmeldt i 9-20 uker
  • Angst og depresjon

Les artiklene:

Bedriftshelseklinikker (USA)

Deltakere:

  • Akutte korsryggsmerter (muskel- og skjelettplager)

Les artikkel:

Banduras teori om mestringstro

Les artiklene:

Forventninger og retur til jobb

Kunnskapsoppsummering

Ebrahim, S., Malachowski, C., Kamal El Din, M., Mulla, S. M., Montoya, L., Bance, S., & Busse, J. W. (2015). Measures of patients’ expectations about recovery: A systematic review. Journal of Occupational Rehabilitation, 25(1), 240-255.

Utvalgte norske studier

NAV-tiltaket «Senter for jobbmestring» – kognitiv atferdsterapi

  • Kognitiv atferdsterapi i inntil 15 timer
  • Tre grupper deltakere: I jobb, 100 % sykemeldt, arbeidsavklaringspenger.
  • Angst og depresjon

Les artikkel:

Les artikkel om studien på arbeidoghelse.no:

3,5 ukers døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering på Hysnes

  • Deltakerne sykemeldt i snitt 7 måneder
  • Muskel- og skjelettplager og vanlige psykiske plager

Les artikler om studien på arbeidoghelse.no:

Les hele artikkelen:

Meny