– pasientens forventninger har betydning for tilbakeføringen til arbeidslivet
Av Lene Aasdahl, postdoktor/spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering & Marius S. Fimland, professor/forskningsleder. Begge ved NTNU- Fakultet for medisin og helsevitenskap og Unicare Helsefort.
Sykmeldtes tanker om hvor lenge de kommer til å være sykmeldt er en viktig faktor for å si noe om når en sykmeldt person kommer tilbake i jobb. En ny studie viser at hvordan forventningene endrer seg har betydning for hvor lenge man er sykmeldt.
Positive forventninger har sammenheng med et bedre helseresultat for ulike lidelser som hjerteinfarkt og psykiske lidelser. Mange studier har også vist en sammenheng mellom forventninger om lengde på sykefravær og tilbakeføring til arbeid. Sammenhengen mellom endring av forventninger og tilbakeføring til arbeid har det imidlertid vært mindre kunnskap om. En studie fra NTNU har nå undersøkt denne sammenhengen nærmere.
Hvorfor er forventninger så viktige?
Forventningene vi har fanger opp mange elementer. Når man spør en sykmeldt arbeidstaker hvor lenge de tror de vil være sykmeldt så vil de ta inn alle faktorene de tror vil påvirke sykefraværet. Dette kan være de mer selvfølgelige tingene som en sykdom eller skade, men også det dårlige (eller gode!) forholdet til sjefen og kollegaene, tenåringsgutten som sliter, ekteskapet som skranter eller svigermor som mistrives på sykehjemmet. Alle disse faktorene er viktige for en persons arbeidsevne, men ikke så lett å fange opp av legen eller NAV-veilederen. Det gjør at den sykmeldte selv kan best forutsi hvor lenge han blir sykmeldt.
Endring i forventninger og tilbakeføring til jobb
Vi samlet informasjon om sykmeldtes forventninger til lengde av sykefraværet sitt gjennom spørreskjema som ble fylt ut av sykmeldte som deltok i arbeidsrettet rehabilitering. Deltakerne svarte på sine forventninger til lengde av sykmeldingen før og etter deltakelse i programmet. I tillegg hentet vi ut informasjon om sykefravær for deltakerne i 9 måneder etter de var ferdige med rehabiliteringsprogrammet. Først så vi på hva som skjedde med forventningene under oppholdet, deretter så vi om det var en sammenheng mellom endring i forventninger og om de sykmeldte kom tilbake i jobb eller ikke i løpet av de 9 månedene med oppfølging.
Av de 168 deltakerne i studien fant vi at 33 % av deltakerne forbedret forventningene sine under oppholdet, dvs at de etter programmet så for seg å komme raskere i jobb enn de gjorde før programmet. Omtrent halvparten av deltakerne endret ikke forventningene sine, mens de resterende 19 % fikk lavere forventninger.
Vi oppdaget en tydelig sammenheng mellom endring i forventninger og om man kom tilbake i jobb. De som hadde positive forventninger, det vil si forventet å komme raskt i jobb, både før og etter programmet gikk det best med. De hadde i snitt 159 arbeidsdager i perioden, i motsetning til de med stabilt dårlige forventninger som hadde 93 arbeidsdager. De som bedret forventningene sine hadde 133 arbeidsdager, men de som fikk redusert sine forventninger i løpet av oppholdet bare hadde 116. Deltakerne i studien var personer som i snitt hadde vært sykmeldt i 7 måneder før de ble med i studien, altså personer som hadde en del utfordringer med å komme tilbake i jobb.
Hva betyr disse resultatene?
Resultatene i denne studien viser at en endring i forventninger har sammenheng med om man kommer tilbake i jobb. At en del deltakere fikk redusert sine forventninger trenger imidlertid ikke nødvendigvis være ille, da det kan skyldes en realitetsorientering, som på sikt faktisk kan være nyttig i prosessen med å komme tilbake i jobb.
Våre resultater og tidligere forskning antyder at forventninger bør kartlegges og benyttes i sykefraværsoppfølgingen. Klinikere og NAV-ansatte bør spørre om de sykmeldtes tanker om lengde på sykefraværet. Ikke bare sier det noe om sjansen for tilbakeføring til arbeid, men ved å spørre om forventninger kan man også få informasjon om hva den sykmeldte baserer sine forventninger på, og som kan være viktig å jobbe videre med.
Ønsker du flere forskningsoppdateringer på dette feltet- følg Lene [@LAasdahl] og Marius [@mariusfimland] på Twitter