I arbeidsrettet rehabilitering (ARR) hjelper vi folk på veien tilbake i jobb. Men kan vi som jobber med ARR bli bedre på å tenke og snakke jobb, hele tiden? Ja, mener psykolog Linda Lossius Westby og forsker Thomas Johansen, som begge jobber med arbeidsrettet rehabilitering til daglig. På et seminar om jobbfokusert behandling på Diakonhjemmet sykehus fikk de konkrete tips til hvordan vi kan styrke jobbfokuset.
Av Guro Lien, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Systematisk jobbfokus
– Jeg deltok på seminaret om jobbfokusert behandling fordi jeg ville lære mer om hvordan poliklinikken Raskere tilbake på Diakonhjemmet sykehus systematisk har klart å integrere jobbdimensjonen i behandlingen av personer med angst – og depresjonslidelser. Det sier psykolog Linda Lossius Westby på Rehabiliteringssenteret AiR. – Seminaret i jobbfokusert behandling er relevant for alle som tar den nye kunnskapen om sentrale faktorer for retur til jobb på alvor. Som psykolog med særlig interesse for både arbeidspsykologi og vanlige psykiske lidelser er det inspirerende å lære mer om hvordan fagmiljøer satser på evidensbasert angst – og depresjonsbehandling og høy terapeutkompetanse. Vi har mange deltakere hos oss med nedsatt arbeidsevne grunnet denne type problematikk. Derfor er det viktig at vi kan tilby anerkjente og effektive tiltak både for de psykiske plagene og for retur til jobb.
-Jeg var på kurset for å lære hvordan jobbfokuset er integrert i behandlingen, og hva vi kan lære av det, sier forsker Thomas Johansen på Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering. Han har forsket på kognitiv tilnærming i arbeidsrettet rehabilitering gjennom Kofu-prosjektet. – Hvis vi klarer å integrere arbeid og helse enda bedre, kan vi lage mer interessante forskningsprosjekter, fordi arbeidsdeltakelse er vårt hovedfokus. Hvis jeg som forsker skal designe ulike jobbfokuserte tiltak, vet jeg bedre hvordan jeg skal gjøre det etter å ha vært på et slikt kurs. Diakonhjemmet har ikke tverrfaglige aktiviteter, de har bare kartlegging og behandling. Kan vi i arbeidsrettet rehabilitering få inn mer jobbfokus i våre tverrfaglige aktiviteter, og få flere tilbake i arbeid?, utfordrer Johansen.
– Fokus på jobben. Ikke skilsmissen.
Fra seminaret husker Johansen spesielt historien om “Steinar” som har vært skilt i 2 år, er henvist for depresjon, og opplever livet som meningsløst etter skilsmissen. I kursmateriellet beskrives historien hans slik: Steinar har vært 100 % sykmeldt de siste 8 ukene, men har ikke vært sykmeldt av betydning tidligere. I den første samtalen forteller Steinar om seg selv, og om sine problemer etter skilsmissen. Allerede i samtale nummer to, skifter behandleren fokus fra skilsmissen til arbeidssituasjonen. Et viktig fokus i denne delen av kartleggingen, er hvilke tanker pasienten har rundt egen fungering i jobb:
Sliter jeg på jobben fordi jeg er deprimert og har angst, eller er det forhold ved jobben som gjør at jeg er plaget?”
I neste samtale kartlegger behandleren Steinars opplevelse av, og holdning til, sykmeldingen. I denne samtalen snakker de om jobb og sykmelding fra to interessante perspektiver: Jobb som medisin, med fare for bivirkninger eller overmedisinering, og sykmelding som medisin, med fare for bivirkninger og overmedisinering. I denne samtalen får Steinar spørsmål som:
Hvordan har sykmeldingen vært til hjelp for deg? Det er tydelig at du hadde behov for en sykemelding. Men, har du også opplevd at det har vært vanskelig å være sykmeldt? Nå som du er sykmeldt, kjenner du at det er noe du savner fra jobb? Da du var på jobb før og hadde symptomer, hva var det som var mest vanskelig da?
I løpet av samtalen kommer det fram at mye av Steinars selvfølelse har vært knyttet opp mot jobb. Han er vant til å være flink og å være på jobb, og kjenner en skam i forhold til sykmeldingen.
Neste steg i Steinars behandling, er å utforske mestringsforventningene hans ved retur til arbeid, før de går i gang med jobbfokusert terapi, jobbedukasjon, dialog med arbeidsplassen og en plan for retur til arbeid. Steinar følger planen sin og kommer tilbake i jobb, med gradert sykemelding (30 %) og tilrettelagte arbeidsoppgaver. Han, som alle de andre pasientene, følger fasene i behandlingen på Diakonhjemmet, som er beskrevet trinn for trinn i behandlingsveilederen.
– Jobbfokuset gjennomsyrer språket
Poliklinikken på Diakonhjemmet har jobbfokus i alt de sier og gjør. Det kan vi som jobber med arbeidsrettet rehabilitering til daglig, lære mye av, mener Westby og Johansen.
Westby utdyper:
-Språket på seminaret gjenspeiler jobbfokuset. Jobbfokus er en rød tråd. Det går igjen i alt de gjør, hele tiden. De snakker om jobbmestring, ikke bare mestring. De snakker om jobbengasjement, ikke om generelt engasjement. Behandlerne er enige om at et integrert jobbfokus er det som skiller deres opplegg fra standard psykologisk behandling.
– Snakker jobb selv med de som blir kvalme av å snakke om jobb
-Behandlerne snakker jobb selv med de som blir kvalme av å snakke jobb, på en måte som gjør at pasientene gradvis føler seg mer og mer komfortable med å tenke tilbakeføring til arbeidslivet, sier Westby. – De vet at den viktigste jobben de gjør er å veilede klientene sine gjennom hindringene angst – og depresjonsproblematikken faktisk representerer, heller enn å konstatere og sementere pasientenes tunge tanker og fortolkninger om at de er ferdige i arbeidslivet.
-Av de som kommer til poliklinikken, er flere umotiverte for jobb, enn motiverte for jobb. Likevel holder behandlerne hele tiden fast på jobbfokuset, poengterer Johansen.
– Spør deg selv: Hvordan kan jeg som fagperson bruke min kompetanse for å få folk tilbake i jobb?
– Alle faggrupper kan bli bedre på jobbfokusert rehabilitering, relatert til sitt fag. Et viktig spørsmål å stille seg selv er: Hvordan kan jeg bruke min kompetanse for å få folk tilbake i jobb? For eksempel kan fysioterapeuter og idrettspedagoger jobbe med unnvikelsesatferd i aktivitet – knytta til arbeidsoppgaver på jobben. Vi må ta tak i unnvikelsesatferd hvis deltakerne skal bli bedre, sier Westby. Vi må jobbe kognitivt og atferdsretta. Hun har et konkret eksempel på hvordan vi kan gjøre det:
-Nå spør vi kanskje om: Denne hemmende angsten du forteller om: Hvordan viser den seg på butikken? Men vi burde spurt om: -Denne hemmende angsten du forteller om, hvordan viser den seg på jobben?
– Vi kan øve oss, filme og veilede hverandre
Under seminaret fikk Westby og Johansen testet ut mange situasjoner med pasienter, der de byttet på å spille pasient og behandler. De fikk øve seg på å bruke metoden på hverandre. I det kliniske arbeidet på poliklinikken er det vanlig å filme arbeidet, og få evaluering av kolleger for å bli bedre på veiledning. – Øving og veiledning i bruk av metoder kan være en god måte å få bedre og tryggere veiledere, og få jobbfokus ut i praksis for alle faggruppene. Kanskje kunne vi som jobber i tverrfaglige team i arbeidsrettet rehabilitering filme samtaler og gi hverandre tilbakemeldinger på hvordan vi veileder? utfordrer Westby.
Jobber med arbeidsrettet rehabilitering hver dag
Linda Lossius Westby jobber til daglig som psykolog i et tverrfaglig team på Rehabiliteringssenteret AiR, som blant annet tilbyr arbeidsrettet rehabilitering som 4 ukers opphold. Hun jobber i et team på fem: Teamleder, fysioterapeut, idrettspedagog, lege, arbeidskonsulent og psykolog. Westby tar spesialisering i arbeidspsykologi, og videreutdanning i metakognitiv terapi.
Thomas Johansen jobber som forsker på Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering. Han forsker på hvordan vi kan bruke kognitiv tilnærming for å oppnå bedre kognitiv fungering, slik at deltakerne kommer raskere tilbake i arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering.
De mener begge at vi som jobber med arbeidsrettet rehabilitering må få et enda sterkere jobbfokus i alt vi gjør, hver dag.
– Vi må tørre å gå for noe, og å spisse oss
I arbeidsrettet rehabilitering har vi deltakere og pasienter med sammensatte plager, ofte både muskel- og skjelett og lettere psykiske lidelser. Det kan gjøre det utfordrende å ta valg, å klare å beskrive målgruppen og vite hva ARR-programmet må inneholde for å hjelpe flest mulig tilbake i arbeid.
Diakonhjemmet har en smalere målgruppe. De behandler personer med psykiske lidelser, og siler selv ut de som har for lette eller for tunge plager, og som ikke vil ha nytte av behandlingen. De har satt tydelige mål for behandlingen, og er tydelige på akkurat hvem som kan ha effekt av behandlingen. De bruker jobbfokusert kognitiv terapi på de lidelsene som forskningen viser at denne terapiformen har best effekt på. – Men på diagnosene generalisert angst og tilbakevendende depressiv lidelse peker forskningen så langt mot at jobbfokusert metakognitiv terapi (MCT) har bedre effekt enn kognitiv terapi, så derfor benytter vi metakognitiv terapi på pasienter med disse diagnosene, sier fungerende enhetsleder på Diakonhjemmet, Marit Hannisdal.
– Her kan vi lære mye av Diakonhjemmet. Vi må tørre å ta valg. Bevisste valg. Vi må rydde i perspektivene, og så må vi gå for noe. Vi må bestemme oss for en metode og et fokus, sier Westby.
Jobbfokus integrert i god diagnosespesifikk behandling
-Jobbfokus i seg selv gjør ikke folk friske, og psykologisk behandling får ikke folk tilbake i jobb. Det er kombinasjonen som er avgjørende, sier psykolog Lossius Westby. God angst- og depresjonsbehandling gjør folk friske, men de kommer ikke nødvendigvis tilbake til jobb av den grunn. Det som har effekt på retur til jobb (RTW), er å systematisk innarbeide jobbfokuset i alle deler av terapiforløpet. Det er her Diakonhjemmet viser seg som en foregangsinstitusjon. De har lagd et behandlingsopplegg som etterlever sentrale prinsipper i retur til arbeid-forskning på personer med psykiske lidelser, sier Lossius Westby.
Fungerende enhetsleder på Diakonhjemmet Sykehus, Marit Hannisdal, bekrefter dette: -Vi er opptatt av at pasientene som kommer til oss skal oppleve at de får god diagnosespesifikk behandling sammen med jobbfokuset. Jobbfokuset erstatter ikke behandlingen, men det integreres i behandlingen. Slik forsterker og forbedrer jobbfokuset den virkningen god behandling har på pasientenes funksjon.
Vil du ha mer jobbfokus? Last ned behandlingsveilederen, eller spør om å få flere seminar
Vi tok kontakt med fungerende leder Marit Hannisdal på Diakonhjemmet sykehus for å høre om de planlegger flere seminar om jobbfokusert behandling. – Vi har ikke fått oppdrag fra helseforetakene om flere seminar, men hvis vi får mange henvendelser, vil vi prøve å legge til rette for det.
Med andre ord: Ta kontakt med Diakonhjemmet sykehus hvis du ønsker flere seminarer med praktiske øvelser og konkrete tips til hvordan dere får et systematisk jobbfokus. Mens du venter, kan du få mange gode tips fra behandlingsveilederen, for eksempel i sjekklista for jobbfokusert terapi på s.19.