Nyheter

Studenter som før falt mellom to stoler får helsehjelp og veiledning gjennom et helhetlig lavterskeltilbud i regi av Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge. Målet er å forebygge frafall og å ruste studentene for arbeidslivet.

Av Tone Skau Jonassen
Seniorrådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

I 2018 gikk Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) fra å være rådgivningstjeneste til helsetjeneste. Studentene falt mellom to stoler. En del studenter var ikke «syke nok» til å få et tilbud hos spesialisthelsetjenesten, samtidig som rådgivningstjenestens tilbud ikke var tilstrekkelig.

– Rådgivningstjenesten hadde ikke riktig kompetanse for å møte studentenes behov, og vi måtte utvide og etablere et nytt tilbud, forteller Hanne K. Bratland, direktør for helse, barnehage og studentrelasjoner ved studentsamskipnaden.

Får samtaler og kurs om angst, depresjon, utsettelsesatferd og søvn

Nå gir psykologer og terapeuter studentene tilbud om samtaler, grupper og kurs. Timebestillingen er enkel, og det er også åpent for drop-in timer. Helsetilbudet ligger på campus, og de har et tett samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN), distriktspsykiatriske senter, fastlegene og kommunene.

Studenter med angstproblematikk, depresjon, lavt selvbilde og selvtillit får rask psykisk helsehjelp.

 – Mange har gjerne med seg noe strev inn i studiet, og opplever stress. Det er en stor overgang fra en veldig styrt skolehverdag til en veldig fri studiehverdag. Noen har også kjærlighetssorg, mens andre vet ikke helt hvorfor de kommer. For enkelte holder det med en samtale, forteller Bratland.

Ventetiden er kort, tilbudet er gratis og det er ingen begrensninger på antall timer så lenge hjelpen er hensiktsmessig. Når utfordringsbildet tilsier det, blir studentene henvist videre.

– I tillegg til samtalene tilbyr vi kurs innen kronisk utsettelsesatferd (prokrastinering), søvnhygiene, tankevirus, økonomi, ernæring, matlagingskurs og fysisk aktivitet. Sistnevnte er noe vi vil fokusere på fremover. Studentene får bistand til å mestre livet og strukturere studiehverdagen, sier en engasjert Bratland.

Samtaletjenesten bruker et tilbakemeldingsverktøy for å evaluere av forløpene.
– I tillegg er vi opptatt av tjenesteforbedring og samler inn data fra alle avslutta forløp. Disse dataene viser at samtalene i stor grad har hatt betydning for studieprogresjon og sosial trivsel på studiet for sju av ti studenter, forteller Bratland.

Tverrfaglig innsats for forebygging og helsefremming

Alle samskipnader har et tilbud innen psykisk helse. De store studiestedene har helsetjenester tilknyttet seg.

– Vi har også en avdeling for helsefremming og forebygging som jobber tett opp mot bomiljøene våre og som har en bred involvering av blant annet renholdere og vaktmestere, forteller Bratland. 

Renholdere og vaktmestere er tett på studentene hver dag og observerer mye.

– De møter studentene hver dag med et smil og tilstedeværelse. Vi ønsker at alle skal oppleve bomiljøet som trygt og trivelig. Tilknytningen til renholdere og vaktmester er avgjørende, da får vi mer nærhet og varme overfor studentene, forteller Bratland.  

Det er mye idealisme og engasjement i SSN, og den tverrfaglige måten å jobbe på er et bevisst valg samskipnaden har gjort. Samskipnaden driver spisesteder, treningssenter, boligutleie, helsetjenester, barnehager og bokhandel på campus, og har derfor mange arenaer å jobbe helsefremmende på.

Trivselsverter og kurs i sunn og rimelig mat

Avdeling for helsefremming og forebygging er en relativt ny satsning fra studentsamskipnaden.

– Det er et krav å levere på dette feltet fra studentene. Vi erfarer at studentene har både nye behov for og krav til helsefremmende og forebyggende tjenester, forteller Bratland.

Sentralt i alt tjenesteutviklingsarbeid SSN gjør, er brukermedvirkning fra start til slutt. Avdeling for innovasjon og forretningsutvikling er en viktig støttespiller i dette arbeidet. I tillegg til å jobbe med trivsel og oppfølging i bomiljø, er styrket støtte til studentfrivilligheten et viktig tiltak.

– De frivillige studentene gjør et utrolig viktig arbeid. Ensomhet løses ikke på kontoret. Studentene trenger møteplasser hvor relasjoner til medstudenter kan bygges, understreker Bratland.

Trivselsvertene er også viktige i denne sammenhengen. Dette er studenter som bor i boligkompleksene og som initierer sosiale aktiviteter som spillekvelder og grilling. De bidrar også med praktisk hjelp.

 – Konfliktløsninger knyttet til dette tas av de ansatte i SSN, forteller Bratland.

Vil samarbeide tettere med folkehelsetilbud i vertskommunene

Samarbeidet med vertskommunene til campusene står sentralt.

– Vi ønsker enda tettere samarbeid med vertskommunene på dette området, for å tilgjengeliggjøre og synliggjøre tilbud i kommunene bedre overfor studentene. Vi opplever stor velvilje i møte med flere av våre vertskommuner. Vårt primære mål er å få studentene gjennom på normert tid og klare for arbeidslivet og livet generelt, avslutter en engasjert Bratland.

Vil du vite mer om ungt utenforskap?
På vår temaside om ungt utenforskap finner du rapporter, opptak av webinar og annet bakgrunnstoff

Serie: Tiltak som hjelper unge inn i utdanning eller jobb
Denne artikkelen er en del av en serie som viser eksempler på tiltak som vil hjelpe unge med helseplager inn i utdanning eller jobb.

I artikkelserien får du blant annet lese om:
> Krokeide videregående skole – landsdekkende skole som tilbyr opplæring for personer med psykiske/fysiske utfordringer eller lærevansker
> Windjammer – livsmestringsprogram for unge, en måneds tokt på seilskuta Christian Radich
> Lavterskel helsetilbud ruster studentene for arbeidslivet
> Back to school/stay at school – NAV gir tidlig og tett oppfølging av elever som står i fare for å falle ut av skolen på to videregående skoler i Midt-Telemark
> Gamingkontakten – et landsdekkende tilbud for barn og unge som isolerer seg gjennom gaming. Målet er å hjelpe de ut av sosial tilbaketrekning og inn i skole eller fritidsaktiviteter.
> Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene, som tilbyr ekstra oppfølging for lærlinger med helseplager og andre utfordringer