Nyheter

Samtaler under gaming skaper fremtidshåp, og bidrar til at barn og unge fullfører skole og deltar i fritidsaktiviteter. Barnevernspedagoger og fagpersoner, som også er habile gamere oppnår gode relasjoner med isolerte barn og unge gjennom gaming. Resultatet blir ofte fullføring av skolegang og sosial omgang med andre.

Av Tone Skau Jonassen
Seniorrådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Gamingkontakten er et landsdekkende tilbud for barn og unge som isolerer seg gjennom gaming. Målet er å hjelpe de ut av sosial tilbaketrekning og inn i skole eller fritidsaktiviteter.

Julie Øvrebø var med på å starte opp Gamingkontakten i slutten av 2018. På nyåret i 2019 gikk de «live». Nå jobber hun i administrasjonen. Odd Hallvard Brekke er barnevernspedagog, og startet som gamingkontakt våren 2020. Brekke jobber med oppfølging av ungdommene og gamer med dem.

–Ungdommene skammer seg for at de spiller for mye

Barna og ungdommene, som kommer til Gamingkontakten har ofte psykiske vansker som blant annet depresjon og angst. Mange har store tilknytningsvansker fra barndommen, og kan ha opplevd mobbing og andre former for utenforskap.

– Jeg ser mye skam. Barna skammer seg for hvem de er som mennesker, og hvordan de opplever at de ikke strekker til eller følger normer og regler. For barna selv representerer spillingen ofte noe positivt, men de kan likevel skamme seg fordi de får høre fra voksne rundt dem at spilling er dumt, og at det er feil å bruke tid på dette, forteller Brekke. Gamingkontakten jobber miljøterapeutisk for å motvirke skamfølelsen.

Øvrebø legger til: – Vi ser også en økende interesse for tilbudet blant de som jobber med barn med nevroutviklingsforstyrrelser, som for eksempel autisme. Disse barna har behov for sosial trening. Det å være sammen i spill er noe de får til veldig bra, mens fysisk samspill i samme rom er vanskelig. Enkelte ungdommer har vært isolerte i flere år. Når de får en gamingkontakt, så vil de møtes fysisk med en gang. 

Landsdekkende tilbud

Gamingkontakten er et tilbud til offentlige tjenester og private familier, og retter seg mot ungdom i alderen 11 til 23 år som kan nyttiggjøre seg gaming som arena for vekst, mestring og sosialisering. Hver ungdom får tildelt sin gamingkontakt etter spillvaner, behov og interesser. Tilbudet er gratis for de unge, så lenge det skjer via en offentlig oppdragsgiver.

Gamingkontakten er landsdekkende, og har mulighet til å følge opp ungdommer i hele landet. Hovedkontoret er i Oslo. Tjenesten har gamingkontakter i Bodø og flere andre steder. De andre stedene er Gamingkontakten i oppstartsfasen. 

– Gamingkontakten i Bodø følger opp ungdommer i området rundt Bodø. Kontaktene har også fysiske møter med de unge en gang i måneden. På landsbasis har vi flest ungdommer fra Oslo-området, noe som sannsynligvis henger sammen med at vi har vært mest synlige i dette området, forteller Øvrebø.

I dag har Gamingkontakten totalt over 30 unge inne i tilbudet, og de har hatt fått inn 11 nye i 2022. Ungdommene er i alderen 11 til 23 år. Flertallet er mellom 13 og 16 år. 

– Vi ser ofte at familier før oppstart av hjelpen har mye konflikt knyttet til gaming. Ved hjelp og støtte av en gamingkontakt kan foreldrene få nye perspektiver på hva spillingen kan bety for barna deres, forteller Brekke.

De aller fleste barna blir henvist via barneverntjenesten eller de som utsteder vedtak om støttekontakt i kommunene. – Familier tar også direkte kontakt, forteller Øverbø. 

Bygger relasjoner gjennom gaming

Det er ikke enkelt å bygge relasjoner og oppnå tillit med unge, men under gaming åpner det seg en ny inngangsport til ungdommene.

– Når man kjører bil sammen har man et felles fokus på veien, ikke noe press om å finne noe å snakke om og ingen forventninger om å ha blikkontakt. Da snakker man om alt mulig – lett og fint. Vi ser at gaming har mange av de samme kvalitetene, i tillegg til at de unge kan starte på en arena hvor de er trygge og opplever høy grad av mestring. Hvor lang tid det tar baserer seg på de unges egne erfaringer, sier Brekke. 

– Jeg har til gode å ikke klare å bygge en relasjon. Det kan ta alt fra en uke til flere måneder, forteller Brekke.  Han legger til: – Jeg har noe som gameren kan identifisere seg med siden jeg selv har opplevd utenforskap, og da går relasjonsbyggingen lettere. 

– Å få råd til gamingutstyr er god jobbmotivasjon 

Gamingkontakten har gjerne et fysisk møte med barnet/ungdommen og barneverntjeneste i starten, noe som fungerer bra. 

– Etter det fysiske møtet blir ungdommene gjerne mer avslappet, og samtalen går lettere, forteller Brekke. Han fortsetter – Vi har også felles samlinger på for eksempel fritidsklubber og spillmesser med de andre gamingkontaktene og ungdommene.

De aller fleste ungdommene har veldig lyst til være sammen med andre, men har så mange negative opplevelser med seg at det er vanskelig. Når de opplever at gamingkontaktene også er gamere, og ikke er der for å ta fra dem gamingen, blir det lettere å akseptere og ta imot hjelp, sier Brekke.

Gamingkontaktene hjelper de unge å få på plass bit for bit av grunnmuren – alt som må være på plass av det grunnleggende, før ungdommene går i gang med utdanning/jobb. 

– Gaming, som de fleste andre hobbyer, koster penger. Å få råd til godt nok gamingutstyr til å kunne spille samme spill som venner og klassekamerater har derfor vært en god kilde til å motivere ungdom jeg har jobbet med til å få seg deltidsjobber og sommerjobber, påpeker Brekke.

Gamingkontakten har for tiden bare gutter, som benytter seg av tilbudet. – Vi vet at det finnes jenter der ute som spiller, men de har ikke blitt henvist til oss så langt, sier Øvrebø.

Samarbeider med skolen og skaper fremtidshåp

Gamingkontakten starter med å bygge en relasjon, og snakke om de tingene barna og ungdommene er utrygge på. De jobber med problemene ungdommene har her og nå, og med motivasjon.

 – Vi hjelper dem med å se horisonten og skape et fremtidshåp. Er det en som sliter med å komme i gang med skole, går vi inn og samarbeider med skolen eller en ny skole, og lager et skoleløp. Vi møter i samtaler med skolen, der vi uttrykker ting som ikke ungdommen klarer selv. Så blir de unge med senere i møtene, fortsetter Brekke.

Gamingkontakten skriver også månedlige rapporter, som i hovedsak blir sendt til bestiller, som ofte er barneverntjenester.

– Vi ønsker å samarbeide med de som står rundt de unge. Hvis ungdommen skal tilbake til skolen, så er det viktig å ha kontakt med miljøarbeider, kontaktlærere og andre nøkkelpersoner. Noen ganger er det vi som er tettest på. 

Brekke legger til: – Samarbeid mellom de unge og gamingkontakten er viktig, og uten en god relasjon og gjensidig tillit oss imellom er det umulig å være en god hjelper.

Overgangene mellom skole og neste fase – studier, jobb, eller lære er utfordrende. – Gjennom dialog om hva de ønsker å søke på eller drive med, kommer vi i felleskap frem til en plan for hvordan de unge skal gå videre fremover for å nå sine mål, forteller Øvrebø.

Jobber med å finne gode måter å måle effekten av tilbudet 

Gamingkontakten jobber med å finne de beste indikatorene for å måle resultatene av arbeidet de gjør. De når inn til en målgruppe, som ikke mange får kontakt med.

– Vi måler til en viss grad, men ønsker å registrere mer, sier Øvrebø. 

Impact Startup er et akseleratorprogram for sosiale entreprenører. Gaminkontakten var med i 2019/2020, og kom i kontakt med andre sosiale entreprenører.  Impact Startup hjalp dem med å finne ut hvilke effekter tilbudet hadde, og Gamingkontakten hadde både effekt på samfunnet og individ i forhold til økt innenforskap, reduserte økonomiske kostnader og livsmestring. Gamingkontakten mottar støtte fra Wilstar og Eivind Astrups allmennyttige stiftelse.

Får flere inn i fritidsaktiviteter og skole

Alle ungdommene skal skrive ned mål og fokusområder ved oppstart av tilbudet. Et viktig mål er at alle skal oppleve glede og mestring. Mange av ungdommene setter seg som mål å delta i tilbud i nærmiljøet, slik som fritidsklubber eller andre aktiviteter. – Flere når målet, og kommer seg over i et aktivitetstilbud eller på fritidsklubb, forteller Øvrebø.

Gamingkontakten begynte å følge enkelte barn når de var 11 år i 2019. Disse er nå 14 år og er i skole.

– Det at de får en framtidsutsikt er en enorm forbedring, avslutter Brekke. 

Vil du vite mer om ungt utenforskap?
På vår temaside om ungt utenforskap finner du rapporter, opptak av webinar og annet bakgrunnstoff

---

Serie: Tiltak som hjelper unge inn i utdanning eller jobb
Denne artikkelen er en del av en serie som viser eksempler på tiltak som vil hjelpe unge med helseplager inn i utdanning eller jobb.

I artikkelserien får du blant annet lese om:
> Krokeide videregående skole – landsdekkende skole som tilbyr opplæring for personer med psykiske/fysiske utfordringer eller lærevansker
> Windjammer – livsmestringsprogram for unge, en måneds tokt på seilskuta Christian Radich
> Lavterskel helsetilbud ruster studentene for arbeidslivet
> Back to school/stay at school – NAV gir tidlig og tett oppfølging av elever som står i fare for å falle ut av skolen på to videregående skoler i Midt-Telemark
> Gamingkontakten – et landsdekkende tilbud for barn og unge som isolerer seg gjennom gaming. Målet er å hjelpe de ut av sosial tilbaketrekning og inn i skole eller fritidsaktiviteter.
> Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene, som tilbyr ekstra oppfølging for lærlinger med helseplager og andre utfordringer