I Alta stikker helsepersonellet som jobber med arbeidsrettet rehabilitering ofte innom Nav-veilederen. Det er lett å få til siden de er kontornaboer to dager i uken. Dette gjør det enklere for helsearbeiderne å ha jobbfokus i rehabiliteringen.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
– Friheten vi har innenfor vår avtale med Helse Nord RHF er viktig, fordi det sjeldent er én veg for hvordan vi skal legge til rette for at brukere skal komme tilbake i eller stå i arbeid.
Det sier leder for rehabiliteringsavdelingen Inger Marlen Dalheim og fysioterapeut Hanne Bæhr Henriksen ved Helsepartner Rehabilitering i Alta. Institusjonen er eid av Helsepartner Nord-Norge AS. De har driftsavtale med Helse Nord RHF innenfor blant annet arbeidsrettet rehabilitering (ARR).
Egen e-helseuke
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager. De har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Dette vil vi vise i en serie artikler her på arbeidoghelse.no denne våren.
Ett av tilbudene ved Helsepartner rehabilitering AS er et 4-ukers ARR-opphold. Tilbudet er diagnoseuavhengig, men den største gruppen deltakere er personer med muskel- og skjelettlidelser. Ofte har de lettere psykiske lidelser (angst, depresjon) i tillegg. De tre første ukene er et døgnbasert opphold i Alta, den siste uken er en såkalt e-helseuke. Her får brukerne oppfølging via en app som Helsepartner rehabilitering har utviklet.
Deltakerne kan også velge å få oppfølging på telefon eller ved å ta med seg et skriftlig program hvis de foretrekker det. App og telefonsamtaler brukes også etter de fire ukene når det er aktuelt.
Lite jobbfokus hos helseforetaket, lite helsefokus i Nav
Friheten eller handlingsrommet Dalheim og Henriksen snakker om, innebærer også tett samarbeid med og god innsikt i Nav sitt arbeid og tjenester.
– Vi har hatt avtaler om levering av tjenester til Nav. Da var det krav om tett samarbeid med arbeidsgiver. Dette har ikke vært like fremtredende i avtalen med Helse Nord RHF, de har jo et større helseperspektiv. Samtidig ser vi at arbeidsdimensjonen etter hvert kommer inn i Helse Nord RHF sine premisser i takt med ny forskning som viser behovet for samtidige tjenester. I praksis er det likevel vi som tjenesteleverandør som må forankre og balansere dette i vårt arbeid, sier de.
Det betyr at når de skriver epikrisen så må arbeidsdimensjonen ofte med, fordi det er relevant for oppfølgingsarbeidet de har gjort og videre behov pasientene har.
Samtidig forteller de at helseperspektivet ikke er like fremtredende hos Nav. Det skyldes blant annet at diagnose og komplekse, sensitive helseopplysninger vanligvis ikke skal inngå i opplysninger Helsepartner Rehabilitering oppgir til Nav, med mindre pasienten har gitt samtykke til dette.
Så hvordan kan de da lage en dekkende epikrise?
– Disse lages for helsevesenet. Men vi bruker tidligere samarbeid med Nav og kunnskapen vi har herfra som en ressurs inn i epikrisen, sier Dalheim.
Nav-veileder har fast kontortid
Med det mener hun at de ansatte har god kjennskap til regelverket Nav forvalter. De har samarbeidet med Nav arbeidslivssenter og har ofte vært på besøk på arbeidsplasser. Dette gir innsikt i regelverk, plikter og rettigheter for arbeidsgivere og arbeidstakere. De bruker også tid på å veilede sine deltakere om Nav og hvordan de kan bruke nav.no. Slik kan pasientene bli mer selvhjulpne.
Fordi Helsepartner Rehabilitering i Alta også har tilbud om HelseIArbeid, har en Nav-veileder fast kontortid hos dem to dager i uken. Slik blir det også lettere for ansatte å spørre om råd og hjelp når det trengs.
Likt fordelt arbeidstid på arbeid og helse
Mens Dalheim har utdanning innen idrett og ledelse og en master i rehabilitering, er Henriksen fysioterapeut med tilleggsutdanning innen ergonomi og arbeidsmiljø. Hun har tidligere jobbet i bedriftshelsetjenesten.
De ser på seg selv som helsearbeidere, men «med en fot godt plantet» innen arbeidsfeltet.
– Generelt tenker jeg jeg at vi bruker arbeidstiden og metoder omtrent likt fordelt på de to fagområdene helse og arbeid innenfor vårt ARR-tilbud, sier Dalheim.
Kan miste både jobb og identitet
Flertallet av pasientene er henvist fra fastlege, og enkelte fra manuellterapeut eller spesialisthelsetjeneste.
Kvinner utgjør godt over halvparten av deltakerne på et ARR-opphold og gjennomsnittsalder er rundt 50 år. Problemene for disse pasientene er ofte sammensatte og har fått «satt seg» godt fast. Flere er allerede over på arbeidsavklaringspenger (AAP). Da er arbeidsevnen nedsatt med minst femti prosent. Og dette må gjelde alle typer arbeid, sier Nav. Noen er uføretrygdet.
Et eksempel på yngre menn som kommer på ARR-opphold er fiskere eller reindriftsutøvere. Ofte er dette litt smale yrker og det kan være vanskelig å finne annet arbeid som de har bakgrunn fra.
– Hvis man har et tradisjonsbasert yrke som reindrift eller fiske, der man ofte følger i foreldres eller besteforeldres fotspor, og faller fra, så er det ikke er bare et yrkesliv som står i fare. Men også identitet, kultur og en sosial møteplass. Det gir ofte et komplekst bilde som vi må jobbe med, sier Henriksen.
Kartlegger bredt
Før deltakerne kommer til Helsepartner Rehabilitering i Alta, fyller de ut Norsk funksjonsskjema. Her beskriver de sine utfordringer, livskvalitet og eventuelle arbeidsforhold. De får også en telefonsamtale med den som blir deres koordinator ved senteret. Målet for den ansatte er å bli bedre kjent med deltakeren, og gi deltakeren svar på praktiske spørsmål. En annen viktig hensikt er å avklare deltakerens mål og forventinger med oppholdet.
Norsk funksjonsskjema skal nå erstattes med ISIVET (Interdiciplinary Structured Interview with a Visual Educational Tool), som kartlegger opplevelse av livskvalitet og yrkesforhold. De har også andre skjema de bruker etter behov, for eksempel arbeidsevneskala, fungering i arbeid-skjema, HSCL-10 (Hopkins Symptom Checklist-10) som kartlegger psykiske belastninger, og FABQ (Fear Avoidance Belief Questionnaire) som kartlegger smerter og bevegelsesfrykt i relasjon til arbeid og fysisk aktivitet.
Prøver å snu fokus fra helse til funksjon
Målet med ARR-tilbudet i Alta er å bedre deltakernes arbeidsevne, og finne ut av deres mål for hvordan de kan stå i arbeid eller komme tilbake i jobb. Da må deltakerne få kunnskap om hvorfor de er der de er i livet. Og hva som skal til for å komme videre. En metode kan være å se koblingen mellom helse og arbeid.
– Mange pasienter har mye helsefokus før oppstart og den første tiden under oppholdet. Når vi spør dem om hvordan de har det, så er det ofte smerter og fysiske plager de forteller om, sier Henriksen.
De begynner tidlig i oppholdet å undersøke hvilke andre faktorer som kan bidra til plagene. Da kan privatøkonomi, oppvekst eller relasjoner til andre mennesker være ting som kan komme opp. Men målet er å få deltakerne til å snakke om funksjon. Det vil si hvordan de fungerer privat og i jobb.
Det betyr at de kartlegger hva som påvirker og preger pasientene, slik som for eksempel:
- Hva i jobben gir mestring?
- Hva er barrierer for å komme tilbake til arbeid?
- Er det noe i privatlivet som påvirker jobben?
- Har de noen fortrolige de kan snakke med?
- Hvor kan de finne støtte og kontroll i arbeidet sitt?
– Kommer nesten alltid for sent i sykefraværsløpet
Ut fra disse samtalene finner Helsepartner Rehabilitering ut hvilke fagpersoner som skal følge opp deltakerne én til én. Fysioterapeut, ergoterapeut, psykiatrisk sykepleier, kognitiv terapeut, lege og sosionom kan være aktuelle. De bruker også idrettspedagog i den fysiske aktiviteten under oppholdet for å styrke pasientene fysisk, lære dem øvelser og trygge dem i øvelser selv om det kan smerte i muskler og ledd. Det er viktig at pasientene får teste ut og finne aktiviteter som motiverer dem og som passer inn i deres hverdag.
– Når i forløpet kommer pasientene til dere?
– Som regel for sent, sier Henriksen og Dalheim.
Med det mener de at mange av pasientene burde ha kommet mye tidligere. Ofte har de fått en oppfatning av at egne helseplager hindrer dem å komme i jobb. Noen har begynt å akseptere at de ikke skal tilbake i jobb og har i stedet begynt å fylle hverdagen med nye oppgaver, som stell og omsorg av egne foreldre, pass av barnebarn eller andre omsorgsoppgaver.
Kø, uklare diagnoser og mange undersøkelser
– Hvorfor kommer deltakerne sent til dere?
– Ofte har de ikke diagnosespesifikke plager. Utredninger tar tid, en del har gjennomgått mange undersøkelser i helsevesenet. Fastlegen kan ha forsøkt en rekke tiltak lokalt. Ikke alle fastleger kjenner til arbeidsrettet rehabilitering. Og hvis man gjør det kan det jo hende at søknaden om opphold i første omgang blir avslått av Regional vurderingsenhet. Det kan også være ventetid på en del undersøkelser. Og når man etter hvert fyller tiden med andre gjøremål, så kan det redusere ønsket om å komme i jobb igjen, sier Dalheim.
Helsepartner Rehabilitering har flere tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering, men mener at døgnbaserte opphold over tre-fire uker er viktig for en del pasienter. Nettopp fordi plagene er diffuse kan det noen ganger ta tid å finne personens mål og hvilke metoder som passer best for å motivere til å komme i arbeid igjen.
Kniper inn én uke
– Det er forskning som viser at for en del pasienter er tre-fire ukers opphold med tett oppfølging nødvendig. Helseforetaket vil gjerne redusere noe på oppholdslengden slik at flere vil kunne få hjelp. Det er én av årsakene til at vi nå reduserer oppholdet med fem dager. Disse dagene erstattes av digital oppfølging mens pasienten er hjemme. Men dette passer ikke for alle, fordi tiden som trengs for å finne vegen til målet ofte er ulik, sier Henriksen. – Vi vurderer da individuelt om noen skal få forlenget sitt opphold.
Tar kontakt med arbeidsgiver hvis deltaker ønsker det
Med Helse Nord som oppdragsgiver har det ikke vært så vanlig å involvere arbeidsgiver. Men Helsepartner Rehabilitering har begynt å involvere arbeidsplassen igjen, fordi det er anbefalt i fagveilederen for arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Men dette blir alltid avklart på forhånd med deltakeren. For noen er relasjoner på jobben noe av årsaken til at de er sykmeldte. Helsepartner Rehabilitering involverer arbeidsgiver når de mener det er hensiktsmessig, for eksempel hvis det er barrierer for retur til arbeid som arbeidsgiver kan gjøre noe med. Da Helsepartner Rehabilitering jobbet på oppdrag for Nav ble arbeidsgiver som regel alltid involvert.
– Det er mer vanlig å involvere arbeidsgiver i e-helseuka, altså den fjerde og siste uka av oppholdet. Hvis deltakeren, som må være i førersetet, føler at hen er klar for å kontakte arbeidsplassen, så samarbeider vi om et opplegg for dette. Fordi vi starter bevisstgjøring rundt både helse og arbeid tidlig i oppholdet, opplever vi at stadig flere nå søker kontakt med jobben sin igjen under oppholdet. Men la det være helt klart: Dette er helt opptil deltakeren og hvor hen er i sin prosess, sier Dalheim.
– En jobb å gjøre på systemnivå for å få økt smidighet i samhandlingen
– Hvem tenker dere særlig treffer med arbeid- og helsetilbudet?
– Ofte vil det være de med diffuse plager og der det ikke er satt en klar diagnose. Mange har falt mellom to stoler.
I den nye strategien for fagfeltet arbeid og helse står det blant annet «Innsatsen med å etablere mer helhetlige og integrerte tjenester er utfordrende og reiser en rekke problemstillinger». Dalheim mener målet med strategien er viktig, men sier samtidig at det er rigiditet i systemene. Med det mener hun at skal de lykkes med samtidighet, så må helse og arbeid forenes på en enda bedre måte enn i dag.
– Fortsatt er det et tydelig skille mellom tjenestene som jobber med arbeidstilbud og helsetilbud. Og det skal det også kanskje være, blant annet er det mange juridiske bestemmelser rundt for eksempel taushetsplikt som vi skal ta hensyn til. Men for oss som skal jobbe med samtidighet, som ofte kan ha stor effekt og som er et statlig mål, så ser vi at det fortsatt er en jobb å gjøre på systemnivå for å få økt smidighet i samhandlingen. Det må også være en politisk aksept for at diffuse plager der tiltak innen både helse og arbeid må settes inn, gjør at det trengs tilstrekkelig oppfølgingstid fra oss i rehabiliteringsmiljøene. Uten dette risikerer vi at deltakerne snart faller ut av arbeidslivet igjen, sier Dalheim.
Opptatt av god kontakt etter oppholdet
Som nevnt har Helsepartner Rehabilitering innført en e-helseuke. Her trener pasientene hjemme på oppgaver de har fått innenfor eksempel matlaging, søvn, tanker eller trim. De trener også på hvordan de kan møte Nav, bedriftshelsetjeneste, tillitsvalgt, verneombud eller arbeidsgiver, eller ta initiativ til dialogmøte.
Med Helsepartner Rehabiliterings nye app kan pasientene få digital oppfølging både før, under og etter oppholdet. Her skal deltakere og ansatte ha kontakt mellom og etter oppholdene. Pasientene vil kunne ha dialog med behandlerne gjennom appen, ha en oversikt over egne planer og treningsprogrammer, og få tilgang til videoer om ulike temaer og tilhørende individuelle arbeidsoppgaver.
– For noen pasienter bidrar kontakten etter oppholdet til at motivasjon om endring opprettholdes. Det å bli kontaktet og å ha noen å kommunisere med kan bety veldig mye, sier Henriksen.
Kan bli tomrom når de kommer hjem
Den nasjonale strategien for arbeid og helse peker på at «Kommunale tjenester er viktige for å hjelpe mennesker til å være i arbeid til tross for helseplager – det foreligger et stort uforløst potensial i å aktivere kommunale tjenester».
– Pasientene som har vært hos oss og som kommer hjem til et lokalt hjelpeapparat som er forberedt på at de kommer, sier at dette har vært svært viktig for dem, sier Dalheim.
Dette kan være lokal psykisk helsetjeneste, fastlegen, Nav-kontoret eller andre. Trening, sosialt samvær og kurs om psykisk helse i regi av Frisklivsentralen kan også bety mye for deltakerne. Men kommunene er ulikt rustet.
– Ikke alle har for eksempel Frisklivssentral eller tilgjengelig kapasitet hos en kommunepsykolog eller psykiatrisk sykepleier. Uten det lokale apparatet på plass kan arbeidsrettet rehabilitering noen ganger bli en kortvarig suksess, mener Dalheim og Henriksen.
Artikkelserie: Tjenestetilbud som kobler arbeid og helse
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager, og har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Det er temaet for serien denne artikkelen er en del av.
I artikkelserien får du se eksempler på hvordan arbeid og helse kobles i praksis i:
Nav arbeidsrådgivning
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av Nav
Fontenehus
HelseIArbeid
Senter for jobbmestring
Arbeidsfokus i fastlegekontor
Kreftrehabilitering med jobbfokus
Arbeidsforberedende trening (AFT)
En deltaker ved «Arbeidsfokus i fastlegekontor»
Les mer om tjenestetilbud som kobler arbeid og helse >
Koblingene mellom arbeid og helse står sentralt i den nasjonale strategien for arbeid og helse: «Målet med den reviderte strategien er å utvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt, ved at forvaltning, fagfelt og de det gjelder, skaper effektfulle koblinger mellom arbeid og helse».
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les «Strategi for fagfeltet arbeid og helse» (pdf)
Vil du vite mer om arbeid og helse?