Vondt i skulderen, stress, stadig sykemelding. Når arbeidstakeren kommer til fastlegen og ber om hjelp, kan det være flere måneders ventetid på utredning og oppfølging. Men ikke over alt. Noen legekontor prøver nå ut «Arbeidsfokus i fastlegekontor».
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
På disse legesentrene sitter terapeuten på fastlegens nabokontor. Pasienten kan få en samtale innen en uke eller to.
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager. De har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Dette vil vi vise eksempler på i en serie artikler her på arbeidoghelse.no denne våren.
Møter pasienten tidlig
Psykologspesialist Ann-Elizabeth Wiig er ansatt hos Nav, men jobber nå to dager i uken på Sørumsand legesenter i Lillestrøm kommune. Her er det seks leger som nå har fått med Wiig pluss jobbspesialist og to Nav-veiledere som en del av et nytt arbeids- og helsetilbud.
– Det er ofte nyttig å møte disse pasientene tidlig, det vil si før problemene vokser seg for store og blir fastlåste. Sammen med jobbspesialist og Nav-veileder klarer vi nokså tidlig å finne ut av pasientens problemer og vegen til videre oppfølging, sier Wiig.
Fastlege Martine Høye ved legesenteret er enig:
– Vi kommer tidlig i gang med oppfølging som det ofte er tre måneders ventetid på i dag.
Tverrfaglighet på legekontor
Det er Utviklingssenter for arbeid og psykisk helse i Nav Øst-Viken som står bak tilbudet. Det består av arbeidsrettet kognitiv terapi kombinert med arbeidsrettet oppfølging til personer med vanlige psykiske lidelser og/eller muskel-/skjelettplager.
Opplegget er et svar på at fastlegen er sentral i samarbeid og samhandling når en person strever med å mestre arbeidslivet på grunn av helseplager. Til tross for dette tilbys det i liten grad tverrfaglig arbeidsrettet oppfølging med utgangspunkt i fastlegekontoret.
Takknemlige pasienter
I korte trekk går prosjektet ut på å tilby tidlig, tverrfaglig og integrert arbeidsrettet oppfølging med utgangspunkt i fastlegekontoret. Sentrale aktører er fastlege, psykolog/kognitiv terapeut, jobbspesialist og Nav-veileder.
Ordningen prøves nå ut i en del kommuner, blant annet Nesodden. Her er to terapeuter fra rask psykisk helsehjelp ansatt. Andre kommuner er Nannestad og Lillestrøm.
Wiigs erfaring er at utfordringene til pasientene er mindre fastlåst når hun blir tidlig involvert gjennom «Arbeidsfokus i fastlegekontor». Og pasientene er takknemlige for at fastlege, terapeut og Nav tidlig og sammen engasjerer seg i deres situasjon.
Hei, Kine Therese!
– Hva er din rolle i «Arbeidsfokus i fastlegekontor»?
– Jeg er rådgiver for sykefraværsoppfølgingen. Min rolle er å støtte de som står i fare for å bli sykemeldt eller nettopp har blitt sykemeldt. Jeg er også tilgjengelig for fastlegene slik at vi kan komme i gang med tiltak tidlig for å forebygge lengre sykefravær og kunne skape en rask kontakt. Til daglig ellers jobber jeg med sykefraværsoppfølging – ofte kalt Nav-veileder, ved Nav Lillestrøm.
– Hva mener du om prosjektet?
– Jeg tror absolutt dette er noe å satse på, fordi det er viktig at de som har behov for denne typen oppfølging raskt kommer i kontakt med støtteapparatet for å forebygge sykefravær. Jeg har ikke blitt kontaktet av noen fastleger ennå, men jeg har jevnlige møter på kontoret med psykolog og jobbspesialist, hvor vi går igjennom de som er inkludert i prosjektet og tanken fremover.
– Hvordan er arbeidet lagt opp rent praktisk for deg?
– Jeg har mulighet til å være på legekontoret én gang i uken. Foreløpig har jeg ikke vært der. Vi har som nevnt møter hver andre uke hvor vi tar en statusoppsummering på de som er inkludert.
– Hvordan er det for deg å jobbe sammen med psykolog og fastlege på denne måten?
– Jeg har ikke så tett samarbeid med fastlegene, men kunne tenke meg et tettere samarbeid. Jeg ser absolutt behovet for at vi jobber sammen mot et felles mål: Unngå sykemelding eller jobbe for så kort sykefravær som mulig. Det er et nytt tilbud, og det vil gi gode resultater – det er jeg helt sikker på.
– Er det noe som kunne vært organisert bedre i dette prosjektet?
– Det beste ville jo være om samarbeidet med rådgiver fra Nav i forhold til sykefravær var enda tettere, slik at vi raskt kom i dialog med den sykemeldte og arbeidsgiver for å se på muligheter for rask tilbakeføring i arbeid/unngå sykemelding. Det er også til tider vanskelig i forhold til lovverket i Folketrygdloven §8-4 da dette med å eventuelt skulle søke annet arbeid kommer i strid med hvorvidt man er for syk til ethvert arbeid. Vi har funnet gode løsninger så her er det absolutt nyttig at jobbspesialist og psykolog har de jevnlige møtene for å kunne komme frem til løsninger.
Legene vil gjerne ha innspill
– For fastlegene er det også ofte nyttig å få inn noen med annen kompetanse enn deres egen. Vi kan diskutere oppfølging og diagnose på en bredere måte, og vi kan gi tips om videre oppfølging som de kanskje ikke alltid har oversikt over, sier Wiig.
Martine Høye er spesialist i allmennmedisin og én av seks fastleger ved Sørumsand legesenter. Hun sier hun i gjennomsnitt kunne ha henvist to pasienter ukentlig til time hos Ann-Elizabeth Wiig.
– Med Wiigs to arbeidsdager hos oss i uken og et tak på ti pasienter til behandling er tilbudet raskt fylt opp, sier fastlege Høye.
Kortere ventetid for pasientene
Legesenteret fikk tilbud fra Nav via kommunen om å bli med på «Arbeidsfokus i fastlegekontor». Det var enkelt for dem å si ja.
– Tilbudet gjelder pasienter som har moderate psykiske lidelser som angst, og/eller muskel- og skjelettplager. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser henviser vi til distriktspsykiatrisk senter. Men selv ved tilbudet «Tidlig inn» i Lillestrøm kommune er det 12 ukers ventetid. Og en del som trenger samtale med psykolog avvises. Dermed må jeg som fastlege forsøke å følge opp disse pasientene som står i kø for utredning og behandling. Men 20 minutter samtale med dem én gang i måneden er langt fra tilstrekkelig. Skulle jeg ha brukt 60 minutter, som Wiig tilbyr, ville det gått ut utover annet pasientarbeid. Derfor kan «Arbeidsfokus i fastlegekontor» gjøre en viktig forskjell for en del pasienter, mener Høye.
Hei, Astrid Marie!
– Hva er din rolle i «Arbeidsfokus i fastlegekontor»?
– Jeg er med som jobbspesialist.
– Hva betyr det i praksis?
– Kandidatene som ønsker bistand i forhold til jobb blir fulgt opp av meg etter at de har møtt fastlege og har hatt samtale(r) med psykolog. Noen trenger tilpasninger eller tilrettelegginger i nåværende jobb, andre ønsker bistand til å komme over i en annen jobb.
– Hvordan er dine erfaringer så langt i prosjektet?
– Svært positive! Jeg ser store fordeler ved at jeg som jobbspesialist jobber i team med kognitiv terapeut, altså psykologen i prosjektet. Jeg jobber arbeidsrelatert og hun tar vare på det som helsemessig kan være barrierer i forhold til det å stå i arbeid. Dette ser jeg på som svært nyttig for brukerne/deltakerne, og faglig lærerikt for alle ansatte i prosjektet.
– Hvordan er arbeidet lagt opp rent praktisk?
– Vi benytter et kontor på legesenteret. Vi har møter med deltakerne hver for oss, men hvor vi samarbeider med deltaker med utgangspunkt i hver våre fagfelt. I tillegg har vi ansatte fellesmøter cirka hver fjerde uke. Disse har vi alltid på kontoret vi låner ved legekontoret. Jeg møter ofte deltakerne på jobben deres når det gjelder tilpasning og tilrettelegginger, ellers møter jeg dem på kafé eller på legekontoret. Jeg bruker femti prosent av min arbeidstid på dette prosjektet. Resten av arbeidstiden er jeg teamansvarlig metodeveileder for Utvidet oppfølging ved Avdeling arbeid og kvalifisering på Nav Lillestrøm.
– Er prosjektet og metoden verdt å satse videre på?
– Ja, jeg tror dette er en god måte å møte mennesker på enten de er sykemeldt, står i fare for å bli sykemeldt eller kan falle ut av arbeidslivet. Deltakerne er takknemlige for å ha så kort vei fra fastlegen til både kognitiv terapeut og jobbspesialist. Jeg mener vi hindrer passivisering ved at de ikke må vente på tiltak og hjelp. Her kommer de raskt i gang med både behandling og fokus på jobb, enten ved å bli i jobben de har eller å bytte arbeid.
– Hvordan er det for deg å jobbe sammen med psykolog og fastlege på denne måten?
– Å jobbe i team er nyttig. Som jobbspesialist jobber jeg ikke veldig tett med fastlegen, denne henviser til kognitiv terapeut (psykolog) og så er det hun og deltaker som vurderer om det vil være nyttig å ha bistand fra meg som jobbspesialist. Samtidig opplever jeg å bli godt mottatt av alle ansatte på legekontoret. Det er alltid hyggelig og ofte faglig nyttig å slå av en prat.
– Er det annerledes å jobbe med brukerne/pasientene på denne måten?
– Absolutt! Vi kommer tidlig inn i løpet. Vi jobber med deltakere som ennå ikke er sykemeldt, men som står i fare for å bli det. Dette er en helt annen gruppe enn de jeg jobber med som metodeveileder (jobbspesialist) ved Nav-kontoret. Der har de som blir henvist ofte historikk fra Nav. De har kanskje deltatt i mange andre tiltak og står langt fra arbeidslivet. Jo lengre de har vært sykemeldt og borte fra jobb, jo lengre er veien tilbake. Vi ser at de vi jobber med til daglig har svært lav selvtillit og opplever ikke å ha mestring. Dette ser jeg det er stor forskjell på i forhold til de jeg jobber med fra legekontoret. Her er det deltakere som kun har vært sykmeldt i kort periode og de fleste har et arbeidsforhold som de enten skal tilbake til eller stå i til de kommer over i annen jobb. Jeg har virkelig tro på at dette arbeidet kan hindre lange og/eller gjentakende sykmeldinger eller lange Nav-løp. Samfunnsøkonomisk svært lønnsomt, også, med andre ord.
– Kunne noe vært organisert bedre i dette prosjektet?
– Ja, sykepengerettighetene er en utfordring. Regelverket rundt aktivitet i forbindelse med sykmelding er strengt, og dette kan skape utfordringer. Jeg mener dette burde vært diskutert og lagt til rette for før prosjektets start. Det burde muligens vært gitt dispensasjon for sykepenger for deltakerne som deltar i prosjektet.
Nyttig med tilbud om kognitiv terapi
I tillegg til at det gir pasientene bedre tilbud og at det avlaster legene, så er tilbudet også gratis for legesenteret å være med på. Noe som er en forutsetning for legesenteret, ifølge Høye.
– Når i samtalen er det du oppdager at du som fastlege ikke er rett fagperson for pasienten?
– Noen pasienter trenger støttesamtaler gjennom en vanskelig periode i livet, da tror jeg at jeg kan være en god støttespiller. Men jeg har ikke kompetanse til å drive kognitiv terapi, og det vil alltid være en utfordring at tiden ikke strekker til. Så mange av pasientene med psykiske lidelser som angst eller depresjon vil kunne få et enda bedre tilbud ved å få samtaler med psykolog i tillegg til oppfølgingen de får av meg. For å avdekke slike behov bruker jeg kjente verktøy for fastsetting av diagnoser, testing og ulike metoder for gradering av sykdom, sier Høye.
Psykolog og lege sammen om journalen
Psykolog Ann-Elizabeth Wiig har tilgang på pasientenes journaler. Her kan hun skrive notater som fastlegen kan bruke i sitt oppfølgingsarbeid. Jobbspesialister og Nav-veiledere har ikke tilgang på journalen.
Pasienten informeres om disse rutinene på forhånd.
– Jeg mener pasientens rettigheter og krav til taushetsplikt og etikk er ivaretatt, sier fastlege Høye.
Så langt synes hun erfaringene med «Arbeidsfokus i fastlegekontor» er gode.
– Jeg håper ordningen fortsetter. Både jeg, mine kolleger og de pasientene jeg har snakket med er fornøyde med opplegget. Blant annet er mange pasienter positivt overrasket over at de får 60 minutter sammen med en psykolog, mot inntil 20 minutter hos fastlegen. Samtaler på én hel time gir bedre mulighet for å komme til bunns i problemer og finne en god veg videre, sier Høye.
Nytten av ordningen skal evalueres av Oxford research.
Artikkelserie: Tjenestetilbud som kobler arbeid og helse
Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager, og har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Det er temaet for serien denne artikkelen er en del av.
I artikkelserien får du se eksempler på hvordan arbeid og helse kobles i praksis i:
Nav arbeidsrådgivning
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av Nav
Fontenehus
HelseIArbeid
Senter for jobbmestring
Arbeidsfokus i fastlegekontor
Kreftrehabilitering med jobbfokus
Arbeidsforberedende trening (AFT)
En deltaker ved «Arbeidsfokus i fastlegekontor»
Les mer om tjenestetilbud som kobler arbeid og helse >
Koblingene mellom arbeid og helse står sentralt i den nasjonale strategien for arbeid og helse: «Målet med den reviderte strategien er å utvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt, ved at forvaltning, fagfelt og de det gjelder, skaper effektfulle koblinger mellom arbeid og helse».
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les «Strategi for fagfeltet arbeid og helse» (pdf)
Vil du vite mer om arbeid og helse?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om arbeid og helse – der finner du en oversikt over forskning, kurs og andre ressurser >