Tjenestetilbud som kobler arbeid og helse: Fastlege og psykolog samarbeider – Kristine lærer å snu tankene og å drive egenomsorg 

Kristine setter pris på tilbudet «Arbeidsfokus i fastlegekontor». (Illustrasjonsfoto: Mostphotos)

Kristine hadde en historikk med å gi alt for mye når hun var på jobb, samtidig var hun ikke flink til å ta vare på helsen på fritiden. Kombinert med somatiske plager så hun at veien ikke var lang til utbrenthet, angst eller depresjon. Løsningen ble en psykolog som satt på fastlegens nabokontor. 

Av Bjørn Kvaal     
Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering 

Sørumsand legesenter i Viken prøver ut «Arbeidsfokus i fastlegekontor». Her har en psykolog/kognitiv terapeut, jobbspesialist og Nav-veileder tett samarbeid med fastlegen.  

Møtes jevnlig på legekontoret 

Psykologen har fast kontortid to dager i uken på legesenteret. Jobbspesialist og Nav-veileder treffer også pasienten på legesenteret, i tillegg har alle profesjonene som er med i prosjektet regelmessige møter. 

Det er Utviklingssenter for arbeid og psykisk helse i Nav Øst-Viken som står bak tilbudet. Opplegget består av arbeidsrettet kognitiv terapi kombinert med arbeidsrettet oppfølging til personer med vanlige psykiske lidelser og/eller muskel-/skjelettplager.   

Tverrfaglighet på legekontor

Tilbudet er et svar på at fastlegen står sentralt i samarbeid og samhandling når en person strever med å mestre arbeidslivet på grunn av helseplager. Til tross for dette tilbys det i liten grad tverrfaglig arbeidsrettet oppfølging med utgangspunkt i fastlegekontoret.    

Kristine var i målgruppen for tilbudet, der én av hensiktene er å forhindre frafall fra arbeidslivet. Sosionomen, som jobber i en kommune på Østlandet, har lenge hatt somatiske plager. Hun har ofte følt på utmattelse etter at arbeidsdagen var unnagjort. Det var sjeldent krefter igjen til å drive med aktiviteter som ga overskudd og livskvalitet. Det ble viktigere å mestre jobb enn å ivareta helsa. 

Fastlegen hadde satt i verk tiltak rundt hennes somatiske plager – blant annet oppfølging av fysioterapeut og å få hjelpemidler. Men egensomsorg og å holde fysiske plager i sjakk ble ikke prioritert av Kristine. 

Satte ikke grenser 

– Jeg har en historikk med å gi alt for mye på jobb, så på én måte er jeg en «drømmeansatt» ved at jeg alltid har stått på. Men jeg er ikke så flink til å bremse eller ta vare på helsen på fritiden. Kombinert med somatiske plager så er det ikke lang vei til sykemelding, utbrenthet, angst eller depresjon, sier Kristine.   

Hun trengte å jobbe med den indre kritikeren, etablere noen sunne grenser og få til mer egenomsorg.  

Løsningen kom da Kristines fastlege fortalte om tilbudet «Arbeidsfokus i fastlegekontor», og at de samarbeider med psykolog som har kontortid på legesenteret to dager i uken. Det er også mulig å snakke med jobbspesialist og Nav-veileder, som også er del av tilbudet. 

Må koble tjenester 

Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager. De har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Koblingene mellom arbeid og helse også står sentralt i den nasjonale strategien for arbeid og helse: «Målet med den reviderte strategien er å utvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt, ved at forvaltning, fagfelt og de det gjelder, skaper effektfulle koblinger mellom arbeid og helse».

– Implementering av strategien må følges opp i tjenestene, sa Nav-direktør Hans Christian Holte og helsedirektør Bjørn Guldvog da strategien ble lansert i 2021. 

I en serie artikler våren 2023 har vi skrevet om hvordan dette kan gjøres. Og om ulike typer tilbud som finnes. 

Lærer om hva som gir uro 

Kristine får nå inntil 15 timer hos psykolog. Når vi snakker med henne, har hun foreløpig hatt fire samtaletimer. I starten var hensikt og formål med tilbudet tema. Etter hvert har de snakket mer om Kristines utfordringer. 

– Det er tidlig i oppfølgingen, men allerede nå har vi snakket om opprettholdende faktorer, altså hva som gjør at jeg er så selvkritisk og ikke har nok egenomsorg, sier Kristine. 

Fra selv å være sin sterkeste kritiker som aldri er ordentlig fornøyd med jobben hun gjør, trener hun nå på å bli fornøyd med innsatsen sin på jobb. Det samme gjelder i privatlivet sitt. 

– Jeg tror covid-perioden med mye hjemmekontor bidro til å forsterke egenkritikken min. Det å ikke møte folk fysisk, savnet etter anerkjennelse og bekreftelse, tok på mer enn jeg trodde, sier Kristine. 

Turte å snakke med lederen 

Hun har ikke vært sykemeldt, men ser at skifte av arbeidsplasser tidligere nok kan knyttes til at hun ikke har klart å trives med seg selv. Hun opplevde også at en periode da hun jobbet i privat næringsliv bidro til økt stress og uro. 

Nå synes hun at hun er på den beste arbeidsplassen hun har vært på til nå. Og ekstra god ble følelsen da hun våget å snakke med sjefen sin om sine utfordringer. 

– Etter bare noen få timer med psykologen våget jeg å ta samtalen med sjefen min som jeg tidligere aldri hadde våget å ta initiativ til. Og jeg ble møtt på en varm, forståelsesfull og respektfull måte. Jeg fikk noe individuell tilrettelegging. Å bare snakke om identitet og sårbarhet bidro til at jeg kunne senke skuldrene mine, sier Kristine. 

Hun opplever selv, og forteller også om venner, som føler de står på kanten og ikke tillater å sette på “bremsen” når livet blir krevende – man vakler mellom å stå i jobb og det å bli sykemeldt. 

– Vi er ofte for sent ute til å ta grep som hadde gjort at vi kunne forebygget frafall i arbeid og livet for øvrig, mener Kristine. 

Slapp lang ventetid 

Hun ble svært glad da fastlegen hennes foreslo samtale med psykolog.  

– Jeg hadde nettopp hatt covid. Livet var nokså slitsomt. Jeg visste det var lang ventetid på samtaletimer, så da denne hurtigere vegen til hjelp kom opp ble jeg veldig takknemlig, sier Kristine. 

Hun ønsker ikke å bruke fullt navn eller å bli avbildet i denne artikkelen, fordi det fortsatt er vanskelig å snakke om utfordringene. 

– I jobben min kartlegger jeg andres livssituasjon, og jeg ser at det er både viktig og riktig å gi gode oppfølgingstilbud. Men det var litt rart å sitte på andre siden av bordet. Det spesielle, og veldig positive, er hvordan min indre stemme og mine tanker om meg selv er i ferd med å endre seg, og det kun etter noen få samtaletimer, sier Kristine. 

– Viktig at Nav er med 

Hun har takket nei til møte med jobbspesialist eller Nav-veileder, men tenker det er viktig at disse er en del av tilbudet. 

– Mange som er i arbeidsfør alder, men som blir stående utenfor arbeidslivet, risikerer å oppleve lavere mestringsfølelse og svekket identitet og selvbilde, sier hun. 

Kristine er informert om at tilbudet hennes inneholder inntil 15 timer med psykolog. Hun vet ikke hvor mange timer som vil være nyttig for henne, men sier det kan være greit at tilbudet er tidsavgrenset. 

– Langvarig terapi er ikke alltid til det beste, sier hun. – I hvert fall ikke i mitt tilfelle, tenker jeg.   

– Fantastisk tilbud 

Kristine har stor tro på at behandlingsopplegget hun nå har fått være med på, med tett samarbeid mellom fastlege og psykolog og én journal, og med tilgang på Nav-ansatt og jobbspesialist. 

– Kort ventetid, god samhandling mellom profesjonene og tett oppfølging er nøkkelen til at sykemelding kan unngås, eller at man raskere kommer tilbake i arbeid. Kort sagt er dette et flott tilbud, synes jeg, sier Kristine. 

Visste ikke om opplegget 

Selv om hun til daglig følger opp innbyggere som trenger tett oppfølging, hadde hun ikke hørt om «Arbeidsfokus i fastlegekontor». 

– Jeg håper tilbudet utvides og blir gjort godt kjent, sier Kristine, som er i 30-årene. – Jeg tror dette vil anerkjenne at vi mennesker i perioder kan trenge hjelp for å møte utfordringer. Det er også et eksempel på nytten av rask og tverrfaglig oppfølging. Besparelsene for mennesker og samfunn er ikke annet enn store. 

Artikkelserie: Tjenestetilbud som kobler arbeid og helse

Mange mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeid eller utdanning på grunn av helserelaterte plager, og har behov for helhetlig veiledning og behandling – med fokus på både arbeid og helse. Hvordan kan dette gjøres? Hvilke ulike typer tilbud finnes? Det er temaet for serien denne artikkelen er en del av.

I artikkelserien får du se eksempler på hvordan arbeid og helse kobles i praksis i:
Nav arbeidsrådgivning
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten
Arbeidsrettet rehabilitering i regi av Nav
Fontenehus
HelseIArbeid
Senter for jobbmestring
Arbeidsfokus i fastlegekontor
Kreftrehabilitering med jobbfokus
Arbeidsforberedende trening (AFT)
En deltaker ved «Arbeidsfokus i fastlegekontor»

Les mer om tjenestetilbud som kobler arbeid og helse >

Koblingene mellom arbeid og helse står sentralt i den nasjonale strategien for arbeid og helse: «Målet med den reviderte strategien er å utvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt, ved at forvaltning, fagfelt og de det gjelder, skaper effektfulle koblinger mellom arbeid og helse».
Les mer: Den nye strategien for arbeid og helse er klar >
Les «Strategi for fagfeltet arbeid og helse» (pdf)

Vil du vite mer om arbeid og helse?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller ta en kikk på temasiden om arbeid og helse – der finner du en oversikt over forskning, kurs og andre ressurser >