Nyheter

En ny studie fra Catosenteret viser at pasientene som fikk intensiv døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering i 20 dager viser bedring på flere helse- og arbeidsrelaterte variabler enn de som fikk dagbasert rehabilitering i 12 dager.

Av Bjørn Kvaal og Guro Lien
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering 

Både døgntilbudet og dagtilbudet gikk over fire uker, men døgntilbudet var mer intensivt. 

Resultatene ved avreise er tydelige: Pasientene som fikk døgnbasert rehabilitering i 20 dager viser bedring på flere helse- og arbeidsrelaterte variabler enn de som fikk dagbasert rehabilitering i 12 dager.

Bedringen kom raskere og varte lengre for døgnpasientene enn for dagpasientene. Forskjellen i bedring var størst etter fire uker, altså ved avreise.

Funnene oppsummeres i en ny vitenskapelig artikkel.

Størst bedring for de som fikk langt opphold

Psykolog og seniorforsker ved Catosenteret, Peter Lyby, er en av forskerne bak artikkelen. Sammen med forskerne Thomas Johansen og Peter Aslaksen undersøkte han endringen i helse- og arbeidsrelaterte faktorer fra oppstarten av rehabiliteringen og helt til 12 måneder etter, ved at pasientene svarte på ulike spørreskjema.

Lyby oppsummerer funnene slik:   

  I løpet av rehabiliteringen viste pasientene som fikk døgnopphold bedring på 10 av 13 variabler i spørreskjemaet, sammenlignet med 5 av 13 for pasientene som fikk dagtilbud. Forskjellen var tydeligst for muskel- og skjelettplager og frykt for fysisk aktivitet. Når det gjelder egenvurdert arbeidsevne viste 73% av pasientene som fikk døgnopphold bedring i løpet av rehabiliteringen, mens tilsvarende andel var 52% i daggruppen. I oppfølgingsperioden viste begge gruppene like mye bedring i arbeidsevne. For jobbrelatert mestringstro viste pasientene som fikk døgnopphold bedring fra start og i hele oppfølgingsperioden på 12 måneder, mens de som fikk dagopphold ikke kunne vise til den samme bedringen.

–   Døgnpasientene rapporterer generelt mer bedring enn dagpasientene på arbeidsrelaterte mål i løpet av rehabiliteringen og ved 12 måneders oppfølging, sier Lyby. Bedringen gikk derfor raskere for døgnpasientene enn for dagpasientene i løpet av rehabiliteringen.

Hva ble bedre?

Pasientene som fikk døgnopphold hadde altså signifikant bedring fra oppstart til avslutning av arbeidsrettet rehabilitering på 10 variabler, mot 5 for de som fikk dagtilbud.

Her er oversikten over hvilke variabler de to pasientgruppene opplevde bedring på:

Felles for begge gruppene er at de opplevde bedring i arbeidsevne og forventningen om å komme i jobb igjen. Sammen med jobbrelatert mestringstro er dette de faktorene som best kan forutsi om pasienten kommer tilbake i jobb, og hvor lang tid det tar.

Ingen av gruppene opplevde bedring i «frykt for arbeid» eller jobbrelatert mestringstro knyttet til det å kommunisere egne behov til sjefen på jobb.

Delt i to grupper

Pasientene i undersøkelsen ble rekruttert fra to grupper som gjenspeilet to ulike avtaler med Nav: 

• Gruppe 1: 64 pasienter som deltok på fire ukers døgnopphold ved Catosenteret, totalt 20 dager.
• Gruppe 2: 62 pasienter som fikk poliklinisk dagbehandling. Disse var på Catosenteret tre dager i uken i fire uker, totalt 12 dager. 

Ved ankomst hadde døgnpasientene vært sykemeldt i snitt 6,2 måneder og dagpasientene i snitt 7,4 måneder. Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene når det gjelder sykemeldingslengde.

Noe av det sentrale i utformingen av studien er at begge gruppene fikk samme behandlingsopplegg.  Det var de samme kliniske rammene og arbeidet ble utført av samme rehabiliteringsteam. Kun varigheten, intensiteten og det sosiale tilbudet var ulikt.

– Et slikt design er godt egnet til å besvare forskningsspørsmål om hva som kan være optimal lengde på ARR-opphold. Dette er et viktig forskningsspørsmål og hvor det finnes for lite empiri i dag, sier Lyby. 

Hva skilte døgnoppholdet fra dagtilbudet?

I tillegg til antall behandlingsdager, var det to faktorer som skilte døgnoppholdet fra dagtilbudet: Intensiteten og det sosiale fellesskapet.

Dagtilbudet var mindre intensivt enn døgntilbudet. De tre dagene dagpasientene var på Catosenteret var de i samme gruppe som døgnpasientene. Gruppene fikk dermed de samme tiltakene disse dagene. Men i løpet av en uke fikk dagpasientene færre tiltak enn døgnpasientene. Dagoppholdet var dermed ikke like intensivt. Ulik intensitet kan forklare hvorfor de som fikk døgnopphold viste bedring på flere variabler enn de som fikk dagopphold. 

Et annet viktig skille var det sosiale fellesskapet de to gruppene fikk ta del i. Catosenteret hadde ikke noe formelt fritidstilbud, men døgnpasientene hadde mulighet til å skape et sosialt fellesskap og selv ta initiativ til felles gruppeaktiviteter på ettermiddagene og i helgene. Dagpasientene hadde ikke den samme muligheten. Dermed hadde de heller ikke mulighet til å bli kjent med de andre i gruppa på samme måte som pasientene på døgnopphold.

Rehabilitering i gruppe har tidligere vist seg å føre til positive endringer i tre arbeids- og helsefaktorer som kan si noe om pasienten kommer tilbake i jobb. De tre faktorene er subjektiv helse, egenopplevd funksjon og smerterelatert frykt.

Tar i bruk tall fra Nav 

Foreløpige konklusjoner fra denne artikkelen er basert på en kartlegging av endring i helse- og arbeidsfaktorer hos pasientene ved Catosenteret. Det neste som skal undersøkes er om det er en forskjell mellom døgn- og dagpasienter med tanke på sykefravær etter rehabiliteringen. Da skal registerdata fra Nav brukes, og det skal undersøkes hvor lenge pasientene i de to gruppene har vært sykemeldte etter rehabiliteringen.

– Vi jobber med sammensatt problematikk, og oppsummeringsartikler innen feltet viser at relativt beskjedne effektstørrelser er ganske vanlig når det gjelder effekt på helse- og arbeidsrelaterte variabler. Ut fra dette er funnene våre relativt gode, altså at de kan leses som at vi gjør mye bra i vårt arbeid ved Catosenteret. Funnene våre er også konsistente på tvers av alle de variablene vi valgte å presentere data på i denne første artikkelen, sier Lyby. 

– Viktig å sjekke jobben vi gjør

– Pasientenes egne tilbakemeldinger og de ansattes erfaringer tyder på at vi jobber riktig. Men det gir større legitimitet og trygghet for pasienter, oss selv og vår oppdragsgiver Helse sør-øst når vi kan dokumentere at det vi gjør har god effekt. Ikke minst fram i tid etter at pasientens opphold hos oss er avsluttet. 

Deltagelse i Kofu-prosjektet er i ferd med å gi senteret ny innsikt i eget arbeid. 

Fikk servert pasientdata 

Lyby var takknemlig for det han beskriver som en «gavepakke» da han mottok datamateriell fra Kofu-prosjektet. Her er et rikholdig tallmateriale fra pasientarbeidet ved Catosenteret og tre andre institusjoner som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering. 

I Kofu-prosjektet undersøkes blant annet sammenhengen mellom kognitiv fungering og arbeidsdeltagelse. Det skal gi svar på hvilke kognitive funksjoner som har betydning for økt arbeidsdeltagelse.

– Smerteopplevelse kan styres 

Lyby var første psykolog og første medarbeider med forskningsbakgrunn, da han ble ansatt ved Catosenteret i 2015. Tidligere hadde han jobbet med pasienter med langvarig smerte og utmattelse på smerteklinikken ved Ullevål Sykehus. Ph.d.-graden ga han innsikt i hvordan smerte er påvirkbart og kan endres av ens eget oppmerksomhetsfokus, samt gjennom hva man tenker, føler og gjør. Etter doktorgraden har han undervist pasienter med langvarig smerte og utmattelse i prinsipper for hvordan man best kan hjelpe seg selv med å håndtere smerter. 

I dag har Catosenteret ansatt ytterligere to psykologer og en psykiater.  

– Trenger bredt fagmiljø 

– Det er nyttig å være flere med psykologikompetanse fordi atferdsmedisin og helsepsykologi er helt sentrale perspektiver i det vi jobber med her på senteret. Det gir oss bedre mulighet til å bygge fagkompetanse, og å ta i bruk psykologisk-baserte metoder. For eksempel er vårt arbeidsrettede rehabiliteringsprogram basert på multimodal kognitiv atferdsterapi (multimodal betyr at flere faggrupper bruker en metode, og kan omfatte helse, arbeidsevne med mer). Nå skal senteret ta i bruk tverrfaglig implementering av Acceptance and Commitment Therapy (ACT), sier Lyby.