I Norge er det fortsatt færre unge som faller utenfor enn i mange andre europeiske land. Likevel forteller stadig flere om psykiske helseutfordringer. Tre av ti avslutter videregående skole, og flere mottar helsetjenester. Pårørende er viktige støttespillere for unge med psykiske helseutfordringer på veien til inkludering og samfunnsdeltagelse.
Av førsteamanuensis Lisbeth Kjelsrud Aass, PHD-stipendiat Erna Majormoen og førsteamanuensis Øyfrid Larsen Moen ved NTNU – Institutt for helsevitenskap
Hverdagen for unge med psykiske helseutfordringer er en kontinuerlig prosess med å balansere krav og forventinger. Man skal fullføre utdanning, stå i arbeid, ha et sosialt liv og håndtere helseutfordringer.
Arbeidsmarkedets krav til utdanning øker sårbarheten. Overgangen til voksenlivet er ekstra komplisert å navigere i når man lever med psykiske helseutfordringer, og samtidig skal møte voksenlivet. Mange mister troen på egne evner til å fullføre utdanning og stå i arbeid.
Lengter etter forståelse
I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse i dag, er det verdt å minne om et viktig mål: Unge med psykiske helseutfordringer og deres nære må få den støtten de trenger for å oppleve mestring.
Derfor må vi forstå verdien av å høre til. Unge med psykiske helseutfordringer lengter etter at familien skal forstå dem og deres situasjon. Med familie tenker vi her på personer den unge er trygg på og som gir god støtte. Samtidig har de et sterkt behov for uavhengighet og ønske om å håndtere problemer sine selv og ikke være en byrde for sine nærmeste. Forskning viser imidlertid at de er avhengige av støtte og hjelp fra familien til å håndtere hverdagen.
Pårørende gjør sitt beste
Familier som lever med unge med psykiske helseutfordringer gjør så godt de kan. De balanserer mellom å gi slipp og å gjøre det mulig for den unge voksne å bli uavhengig. Familie og de nærmeste må ses på som en naturlig og viktig ressurs for de unge når det gjelder psykisk helse, utdanning, arbeid og aktivitet.
Støtte fra de voksne er viktig. De kjenner og ser den unges ressurser og begrensninger, og kan bidra og tilrettelegge for mestring i hverdagen. Støtte fra familie eller andre nære har også betydning for om den unge opplever inkludering eller ekskludering.
Tillit må bygges gjennom respekt
I Norge har unge over 18 år lovfestet rett til oppfølging av Nav for å komme tilbake til utdanning, arbeid og aktivitet. I dag er det ingen systematikk i om pårørende blir inkludert i oppfølgingen. Ofte er det også et gap mellom hva mange unge og Nav-veiledere oppfatter som utfordringer for unges deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Forskning som vi nå er i gang med skal gi økt kunnskap om hvordan hverdagen oppleves av unge med psykiske helseutfordringer som er i oppfølging av Nav, og hva familiene deres står i. Vi ønsker å finne ut mer om betydningen av støttende relasjoner, og hva som gir styrke, fremmer helse, trivsel, inkludering og fremtidshåp. Vi vil også undersøke om tilbudet med familiestøttende samtaler, som tiltak i regi av Nav, kan bidra til bedre involvering av familien i oppfølgingen av unge voksne.
Gode relasjoner bygger på verdighet og respekt. Dette skjer gjennom å bli sett, forstått og bekreftet over tid. Slike trygge relasjoner kan redusere følelse av stigma, skam, ensomhet, bidra til bedre og mer helhetlig oppfølging og en mer meningsfull hverdag.
Vil du vite mer om forskningen vi er i gang med, knyttet til familiestøtte og unge voksne?
Du finner en kort presentasjon av prosjektet i Phd-boken, s. 4 >