Nye kunnskapsoppsummeringer viser at samarbeid med andre aktører er en effektiv ingrediens i arbeidsrettet rehabilitering. Samtidig konkluderer forskerne med at det er vanskelig å finne ut hvilke andre ingredienser som gir best effekt.
Av Chris Jensen
Forsker og leder, Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for arbeidsrettet rehabilitering
Tre systematiske kunnskapsoppsummeringer om arbeidsrettet rehabilitering har sett dagens lys siden 2021. Det er interessant, fordi de inkluderer flere nye studier som har kommet de siste årene. Arbeidsrettet rehabilitering hviler på et solid forskningsbasert grunnlag, men det er fortsatt mye vi ikke vet.
Kunnskapsoppsummeringene belyser to viktige spørsmål som vi trenger mer forskning på:
- Hvilken type arbeidsrettet rehabilitering virker best for hvem?
- Virker noen komponenter bedre enn andre i arbeidsrettet rehabilitering?
Arbeidsrettet rehabilitering i helsesektoren: Samspill med andre aktører viktig
I den første kunnskapsoppsummeringen prøver forskerne å få en oversikt over arbeidsrettede behandlinger, som gis i helsevesenet (Xie m.fl. 2021). Fokuset på helsevesenet er en ny vinkling – tidligere har mange kunnskapsoppsummeringer primært fokusert på tiltak på arbeidsplasser eller i velferdssektoren.
Forskerne siterer Bartys m.fl. (2017) for en definisjon på arbeidsrettet behandling i helsesektoren. Fritt oversatt lyder definisjonen slik: «Når klinikeren interesserer seg for og aksepterer ansvaret for å adressere hindringer for arbeidsdeltakelse i det kliniske møtet med pasienten».
I kunnskapsoversikten finner forskerne 22 studier som har undersøkt forskjellige intervensjoner. Felles for intervensjonene er at de er tverrfaglige og består av en eller flere av disse fem hovedkategoriene av komponenter:
- Kartlegging av barrierer for arbeidsdeltakelse
- Rådgivning eller undervisning om barrierene
- Involvering av arbeidsplassen
- Trening
- Kommunikasjon mellom pasient og det tverrfaglige teamet
Over halvparten av studiene fant positiv effekt av behandlingen, men det var ikke mulig å konkludere om noen elementer bidro mer til positiv effekt enn andre.
Forskerne argumenterer for at arbeidsrettet rehabilitering i helsevesenet er avhengig av samspillet med andre aktører og den lovgivningen som eksisterer for å virke. Derfor er arbeidsrettet rehabilitering ikke bare komplekst, men må i tillegg ofte ha ulikt innhold i ulike settinger for å være effektiv. Forskerne argumenterer for at det er nødvendig å utvide den nevnte definisjonen av arbeidsrettet behandling i helsesektoren ved å tilføye: «……og samarbeider med andre aktører».
Uklart hvilke elementer som virker best
I den nyeste kunnskapsoppsummeringen av de Geus m.fl. (2025) ønsker forskerne å undersøke helt spesifikt om de kan finne ut hvilke elementer i arbeidsrettede tjenestetilbud som er effektive. Det korte svaret er at det kunne de ikke.
Forskerne identifiserte 25 intervensjoner. Ti av dem viste bedre resultater enn intervensjonene de ble sammenlignet med. De som virket, var typisk omfattende og rettet mot flere faser i prosessen med å komme tilbake til arbeid. Men de samme hovedelementene var til stede i intervensjonene som virket, som i intervensjonene som ikke virket. Derfor er det fortsatt uoppklart hva som egentlig er viktigst å jobbe med i maskinrommet for arbeidsrettet rehabilitering for å få det til å virke bedre.
Selv om forskerne ikke fant et tydelig svar i denne kunnskapsoppsummeringen, har vi nok kunnskap fra tidligere forskning til å kunne anbefale innhold i og prinsipper for arbeidsrettet rehabilitering. Anbefalingene finner du i fagveilederen for arbeidsrettet rehabilitering.
Ryggsmerter: Samarbeid arbeidstaker-arbeidsgiver og mye fysisk aktivitet effektivt
Den tredje kunnskapsoppsummeringen kommer fra en gruppe tyske forskere fra en rehabiliteringstradisjon, som på noen måter likner den norske, med utstrakt bruk av opphold på private rehabiliteringsinstitusjoner (Kaski m.fl. 2024). Forskerne ville undersøke effekten av arbeidsrettet rehabilitering for ryggpasienter, som historisk sett er den pasientgruppen som det finnes mest forskning på. De fant 20 relevante studier. Heller ikke i denne studien kunne forskerne konkludere helt tydelig med hva som virker, med unntak av noen konkrete funn. For det første konkluderer de med at virksomme intervensjoner ofte klarer å skape et samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I tillegg konkluderer de med at intervensjoner med en høy grad av fysisk aktivitet er virksomme når deltakerne opplever smerte og nedsatt funksjonsevne.
Sentralt forskningsspørsmål videre: Hvordan jobber vi med endringsprosesser?
Å samle inn ny kunnskap foregår med små steg om gangen. Funnene i de nyeste kunnskapsoppsummeringene er viktige, men viser også at vi fortsatt må forske på arbeidsrettet rehabilitering for å få mer kunnskap om hva som virker. Kanskje vi også må spørre oss om vi stiller de riktige spørsmålene.
De nyeste kunnskapsoppsummeringene har fokus på hvilke komponenter som er effektive. Kanskje man heller skulle spørre om hva som gjør de enkelte komponentene effektive – eller omvendt, ineffektive, når de finnes i både de intervensjonene som virker, og i de som ikke virker? Det er logisk at trening gir bedre fysisk form og påvirker helsen positivt. Men prosessen tilbake til arbeid er i høy grad en endringsprosess. Så hvordan jobber vi med de enkelte komponentene, og hvordan jobber vi tverrfaglig, for å endre deltakernes mestringstro og atferd? Vi tar ofte for gitt at dette skjer på best mulig måte innen arbeidsrettet rehabilitering, og det beskrives sjelden i studiene, hvordan man spesifikt jobber med endringsprosesser i de ulike intervensjonene. Dette er noe for forskerne å undersøke videre!
Referanser
Bartys S, Frederiksen P, Bendix T, Burton K. System influences on work disability due to low back pain: An international evidence synthesis. Health Policy. 2017 Aug;121(8):903-912.
de Geus CJC, Huysmans MA, van Rijssen HJ, de Maaker-Berkhof M, Schoonmade LJ, Anema JR. Elements of Return-to-Work Interventions for Workers on Long-Term Sick Leave: A Systematic Literature Review. J Occup Rehabil. 2025 Jun;35(2):159-180.
Kalski L, Völkel L, Häußler S, Wolfarth B. Efficacy of occupational rehabilitation in return to work for back pain: A systematic literature review. Work. 2024;78(1):29-43.
Xie Y, Hutting N, Bartys S, Johnston V. Interventions to Promote Work-Focused Care by Healthcare Providers for Individuals with Musculoskeletal Conditions a Scoping Review. J Occup Rehabil. 2021 Dec;31(4):840-865.
Vil du vite mer om forskning på arbeidsrettet rehabilitering?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller gå inn på temasiden om arbeidsrettet rehabilitering