Kvinnen i 30-årene har tatt truckførerbevis og hjelper bønder med levering av såkorn og gjødsel. Hun ekspederer i butikken, gir beskjeder, ser folk i øynene og møter opp på jobb som avtalt tre dager i uken.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Slik var det ikke tidligere. Hun var isolert, holdt seg hjemme og svarte nesten ikke når folk pratet til henne. Under deltakelse på jobbmestrende oppfølging (JMO) kom det etter hvert fram at hun blant annet hadde blitt mobbet på sin tidligere arbeidsplass.
Fra trygd til lønnet arbeid
– Kvinnen fikk livet tilbake. Hun går ikke lenger inn og ut av behandling i spesialisthelsetjenesten, og bruken av medisiner er betydelig redusert. I tillegg er hun altså i lønnet arbeid og betaler skatt.
Det er Astrid Larem, seniorrådgiver ved Nav Værnes, Linda Kornbak, veileder – eller flokeløser som de ansatte ofte kalles, ved Friskgården, og Arne Aas, spesialsosionom ved Sykehuset Levanger, som forteller historien.
Jobbmestrende oppfølging er for de som:
- har alvorlige psykiske helseproblemer, spesielt psykoselidelser
- ikke har kunnet jobbe på grunn av en psykisk lidelse
- har utsikter til å komme i lønnet arbeid
- er motivert for å komme i jobb
Målet er å få deltakerne ut i vanlig jobb i heltid eller deltid.
Flertallet var uten jobb– over 60 prosent kom i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet
Det er jobbmestrende oppfølging (JMO) en rekke steder i Norge. Nord i Trøndelag er det Sykehuset Levanger som administrer JMO. Det daglige, praktiske arbeidet med deltakerne har siden 2013 vært utført av Friskgården. Tilbudet har 23 plasser. Deltakerne følges opp inntil 15 timer i måneden. De kan delta i opptil to år.
Friskgården vant også sist anbudsrunde for perioden 2021-2023. Her er noen av nøkkeltallene fra Friskgårdens egen rapport om JMO fra 2018 og fram til mai 2021:
Deltakerne
- 57 prosent av deltakerne er under 30 år, 85 prosent er under 40 år. Jevn kjønnsfordeling.
- 89 prosent hadde ikke arbeidstilknytning ved henvisning, og av disse hadde 70 prosent ikke vært i arbeid de siste fire årene.
- En stor andel av deltakerne har framstått med lav motivasjon for arbeid ved oppstart.
- I tillegg til varierende grad av psykiske symptomer, har mange sammensatte utfordringer og komplekse bistandsbehov, med utfordringer på flere livsområder.
Resultater
- Etter avsluttet tiltak er 64 prosent av deltakerne enten i lønnet arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet/utdanning. Lønnet arbeid utgjør hoveddelen av denne gruppen. (64 prosent er når deltakere som har avsluttet på grunn av svangerskap eller flytting ikke er tatt med).
- Deltakerne er svært fornøyde med oppfølgingen de har fått.
- Egenkartlegging ved oppstart viser gjennomsnittlig svært lav egenopplevd helse/mestring. Måling ved avslutning viser sterk positiv utvikling på gjennomsnittlig score på samtlige målte funksjonsvariabler.
Skal lære å mestre vansker
JMO kjennetegnes av at det er individuelt tilpasset den enkelte deltaker. Veileder fra Friskgården og deltaker jobber tett sammen for å nå deltaker sitt mål om arbeidstilknytning, styrking av funksjon og bedre mestringsstrategier. Oppfølgingen skjer med kognitiv atferdsterapi som metodikk, integrert med arbeidsinkluderingsmetodikk.
– Hensikten er at deltakeren skal lære å mestre vansker forbundet med sykdommen i en jobbsituasjon. Det handler altså mye om å innarbeide gode mestringsstrategier for håndtering av helseutfordringer og livsutfordringer for å nå mål om å skaffe eller beholde arbeid, sier Kornbak.
Faste møter mellom sykehuset, veilederen, deltakeren, Nav og fastlegen
Strukturert samarbeid er et annet kjennetegn ved JMO. Hver tredje måned møtes Arne Aas på vegne av Sykehuset Levanger som administrerer JMO, deltakerens veileder ved Friskgården, deltakeren selv, en representant fra Nav og deltakerens fastlege/behandler.
På disse fellesmøtene oppsummerer deltaker og veileder fra Friskgården arbeidet som er gjort den siste tremånedersperioden og snakker om mål, aktiviteter, milepæler og eventuelle justeringer og videre behov. Andre tema er deltakerens situasjon, om arbeidet skal fortsette i nye tre måneder og i så fall hva som er målet for neste periode og hva som skal til for å komme dit.
Ut over dette involverer Friskgården ansatte ved Nav, fastlege og spesialisthelsetjeneste etter behov.
Deltakerne henvises fra fastlege eller behandler i spesialisthelsetjenesten. Noen ganger er det Nav som ber legen vurdere personer som de har fulgt over tid, men som ikke kommer i arbeid. Kan JMO være et alternativ?
Blir kjent med eget handlingsmønster
Tidlig i oppfølgingen av deltakerne jobbes det med at de blir kjent med sin sykdom og sitt handlingsmønster når symptomene øker. Hva skyldes symptomtrykket og hvordan skal de møte dette? Mange har liten kjennskap og bevissthet til hvordan utfordringer kan møtes. Derfor blir det ofte unnvikelse og unngåelse. Nå skal de finne ut om det finnes løsninger som er mer hensiktsmessige, altså bli en bedre selvhjelper som kan gi et mer stabilt liv, som igjen kan lede til lønnet arbeid.
Nav sin rolle er inntektssikring. Dette har betydning fordi en uavklart økonomisk situasjon ofte kan føre til uro slik at behandlingsopplegget ikke lykkes. Noen har presset økonomi, som også berører flere familiemedlemmer. Nav kan gi svar på hva som skjer med ytelsene hvis man kommer helt eller delvis i jobb. Og de kan bistå med midler i forhold til arbeidspraksis og lønnstilskudd.
– Tett samarbeid gir gode resultat
Aas, Kornbak og Larem mener JMO er en suksess. Og årsaken er de enige om:
Tett og godt samarbeide mellom den enkelte deltaker, Nav-veileder, behandler, helseveileder og flokeløser på Friskgården. At flokeløser har kompetanse på både arbeidshelse og jobbutvikling gir samhandlingen mellom helsesektor, Nav og arbeidslivet, mener de.
De fremhever også at det er viktig å finn rett arbeidsplass for deltakerne. Da teller kjennskap til lokalt arbeidsmarked og tillit hos arbeidsgivere mye.
Gir opplæring i psykisk helse til arbeidsgivere
– Mange arbeidsgivere vil gjerne være inkluderende samfunnsaktører. Dette får de lettere til hvis de kjenner deltakernes utfordringer, har kunnskap om hvordan psykose/psykisk lidelse kan arte seg og hvordan de kan legge til rette i perioder når medarbeideren har en tung periode, sier Kornbak.
– Vår jobb er derfor å gi arbeidsgivere god veiledning i samarbeid med deltakeren. Noen ganger skal vi løse floker som kan oppstå på arbeidsplassen etter at deltakeren har begynt i jobb, andre ganger er det ikke nødvendig at vi har noen flere møter eller at deltakeren ikke ønsker mer oppfølging. Poenget er at individuelle behov krever individuelle løsninger, sier Kornbak.
– Arbeid er den beste medisinen
De forteller om mannen på rundt femti år. Han hadde ikke vært i arbeid på åtte år på grunn av fysiske og psykiske helseutfordringer. Han hadde depresjon og rusutfordringer.
Han klarte å bli rusfri. Det neste målet var å komme i jobb, men da i en liten stilling.
Og han ønsket seg struktur og verdighet i livet igjen.
For halvannet år siden kom han med i JMO. I dag er han i fullt ordinært arbeid ved et bosenter, hvor han har jobbet de ni siste månedene. Han gjeldfri og svært tilfreds med livet. Og han vet han har kunnskapen og klarer å ta i bruk verktøy og teknikker fra kognitiv adferdsterapi når det butter i mot i livet eller i kroppen.
Han er takknemlig for all hjelp og støtte, mens både beboerne, kollegaer og leder gir ham de beste tilbakemeldinger.
– Selv sier mannen at for ham er arbeid den beste medisin, sier Kornbak.
Kan være slutt i 2023
Men selv om fastlege eller spesialisthelsetjeneste nå har henvist deltakere i Nord-Trøndelag til JMO, er det ikke sikkert at de får plass. Det har siden nyttår vært inntaksstopp for disse brukerne hos Friskgården. Årsaken er at Nav ikke har bestemt om ordningen skal fortsette etter 2023.
– Vi oppnår gode resultat når vi ser hvor mange som kommer i jobb. Dette er viktig for den enkelte og for samfunnet. Måloppnåelsen er god. Men 23 plasser er kanskje for lavt til at det teller i den store sammenhengen, sier Kornbak, som i likhet med Aas og Larem håper JMO i Nord-Trøndelag kan fortsette.