NAV-ansatte kan ha 160 personer de skal følge opp, Jobbspesialister har 20. Færre å bistå gjør at flere ledige kommer i jobb, håper NAV. Forskere skal nå se om det stemmer.
Av Bjørn Kvaal
En NAV-veileder kan ha opptil 160 personer å følge opp. Det høye antallet har gjort at den tette oppfølgingen noen arbeidsledige trenger ikke alltid er god nok. Derfor har NAV, etter pålegg fra Arbeidsdirektoratet, i tillegg satset på Jobbspesialister.
Godt kjent i nærområdet
Jobbspesialistene kjenner det lokale arbeidsmarkedet godt, har tett kontakt med bedrifter og arbeidsgivere og får bedre tid til å følge opp den enkelte bruker. Noen ganger brukes private konsulentfirma som Jobbspesialister. Andre steder har NAV plukket ut egne medarbeidere og gitt disse opplæring slik at NAV lokalt kan gjøre denne jobben selv. Nå skal en gruppe forskere se om Jobbspesialister får flere personer i arbeid.
Mangler utdanning
– Jeg har tro på ordningen med Jobbspesialister. Men en utfordring er at de spesialiserte oppgavene til jobbspesialister ikke er forankret i utdanningene til de ansatte i NAV. De ansatte har derimot utdanning ofte som sosialarbeidere eller jurister. I tillegg blir det, som alltid i NAV, et møte mellom lokale og statlige oppgaver og ansvar. Vi skal derfor blant annet se om satsingen er vellykket, og bidra til å evaluere og gi råd til medarbeidere undervegs, sier Walter Schönfelder. Han er førsteamanuensis ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved Universitetet i Tromsø (UiT). Schönfelder leder forskningsgruppen Profesjoner og velferdssamfunn (ProVel).
I gruppen har Schönfelder med seg disse forskerne:
Thomas Johansen fra Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK-ARR), Cathrine Arntzen fra Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT og Mai Camilla Munkejord fra Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT og Uni Rokkansenteret.
Kjenner ikke norsk arbeidsliv
ProVel er én av fire forskningsgrupper ved instituttet som skal utvikle kunnskap om utfordringer for velferdssamfunnet. De skal også studere arbeidet til sosialfaglige profesjoner og se hvordan de bidrar til å løse disse utfordringene.
Forskningsgruppen skal følge fire jobbspesialister i Harstad og fire i Tromsø. Hver spesialist får inntil 20 personer som skal følges opp. Målgruppen er hovedsakelig personer som kommer fra land utenfor EØS, er under 30 år og har vært jobbsøkende i inntil to år. Noen av dem har psykiske utfordringer fra opplevelser i hjemlandet, snakker ofte dårlig norsk og har liten kunnskap om norsk arbeidsliv og -kultur.
Skal gi råd undervegs
Under følgeforskningen skal forskerne delta på samlinger med Jobbspesialistene, og de skal intervjue medarbeiderne, de arbeidssøkende og arbeidsgivere.
I forbindelse med fokusgruppeintervju med jobbspesialistene to ganger i året, skal forskerne sammen med spesialistene ha en løpende diskusjon og evaluering av spesialistenes erfaringer. Hensikten med dette er at Jobbspesialistene skal ha faglig utvikling.
Forskerne skal også se nytten av Jobbspesialistene i forhold til blant annet Kvalifiseringsprogrammet, som er et annet NAV-tilbud for jobbsøkende. De skal også måle effekten i forhold til ”arbeid med støtte” eller supported employment som NAV ofte kjøper hos private tilbydere. Jobbspesialister kan ses på som en form for supported employment.
NAV Troms fylke, NAV Tromsø og NAV Harstad ønsker følgeforskning på forsøket. Blant annet er de de opptatt av hvordan erfaringene fra Jobbspesialistene kan overføres til andre NAV-kontor.
Prosjektet er finansiert av NAV FoU, UiT, Uni Rokkansenteret og NK-ARR. Det skal pågå fra 2017-2020.