– De fleste helseprofesjonene vil ha mer innflytelse fordi de mener de sitter på nøkkelen til bedre tjenester. Selv vil de ikke slippe til andre yrkesgrupper på sine fagområder
Det sa Kari Kjønaas Kjos (FrP), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, under politikerdebatten i regi av Norsk Gallup 28. Mars.
Av Bjørn Kvaal
Vil ha flere i jobb
Ett av temaene var om det er mulig å redusere sykemeldinger og å få folk tilbake i jobb? – Ja, sier politikerne
– Vi må se helse og arbeid i sammenheng. Både leger og arbeidsledere må være mere på, sa Bente Stein Mathisen (H)
Frykter todeling
Bakgrunn for debatten var presentasjonen av Helsepolitisk barometer 2017. 11 foreninger, flere av dem med forskning og med medlemmer og ansatte fra praksisfeltet innen arbeidsrettet rehabilitering, deltok.
Mathisen mener at når sykemeldingbudsjettet er på 22 milliarder kroner årlig, så er det mye penger og menneskelige lidelser å spare bare ved å kutte dette med noen få prosent.
Rigmor Aaserud (Ap) var opptatt av at arbeid er viktig for alle, og de aller fleste ønsker en tilknytning til arbeidslivet.
– Men de som trenger det mest får minst hjelp. Det er alvorlig. Og jeg er bekymret for et todelt helsevesen. Når forskjellene generelt øker i samfunnet, så kan det bli vanskeligere for de som står lengste unna hjelpeapparatet å bli fulgt opp. Da er det lett for dem å gi opp, sa Aaserud, som var statssekretær i Helse- og sosialdepartement i 2005-2009 og statsråd i Fornyings, – administrasjon- og kirkedepartementet 2009-2013.
– Må være tålmodige
Aaserud la til:
– Vi må øve oss på å være tålmodige i det forebyggende arbeidet.
Kristin Ørmen Johnsen (H) mener at det nye klasseskillet er mellom de på sofaen og de som går Birken.
– Derfor må vi snakke forebygging på helt nye måter. Forebygging er nesten fraværende, problemet i helsevesenet er at det meste måles og finansieres ut fra antallet som behandles. Målet må heller være å unngå sykdom.
Under konferansen la flere av profesjonsforeningene vekt på at de kan sitte med noen av nøklene til bedre helsevesen, bare de slipper mer til:
– Ingen vil gi fra seg makt
– Profesjonene vil ha nye oppgaver og bidra mer, men de vil ikke gi noe fra seg. Da blir det krevende. Jeg tror løsningen ligger blant annet i at flere bidrar i tverrfaglig arbeid og i team, kommenterte Kari Kjønaas Kjos (FrP), leder av helse- og omsorgskomiteen.
I undersøkelsen som var gjort på forhånd av Norsk Gallup, sa et klart flertall av de spurte at de heller vil ha delvis sykmelding og tilrettelegging på jobben, framfor full sykemelding.
- 52 prosent vil at kravene i arbeidet reduseres så de kan fortsette i samme jobb
- 43 prosent ønsker rehabiliteringstiltak som kan øke arbeidsevnen
- 20 prosent ønsker ny jobb i samme virksomhet med tilpassede arbeidskrav
- 7 prosent ønsker ny jobb i annen virksomhet med passende arbeidskrav.
Få vil ha kun sykmelding
Til sammenligning sier ni prosent at de ønsker å være sykemeldt inntil arbeidsevnen er gjenopprettet.
– Tilsvarende svar ser vi også i andre undersøkelser. Når nå Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet skal samarbeide tettere, så er det noe jeg har tro på, sa Bente Stein Mathisen
Kristin Ørmen Johnsen la vekt på at mange i undersøkelsen hadde svart at de var opptatt av og positive til oppgaveglidning mellom profesjonene og at det er greit at mer digitaliseres.
– Folk er opptatt av rask behandling, ikke av hvem det er som gjør det. Dette må vi som politikere legge til rette for, sa hun.
Mener lommeboka avgjør
Torgeir Michalsen, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, trakk fram at det er stor tillit til helsevesenet – men ikke for enhver pris.
– Få synes det er en god idé å privatisere slik vi ser for eksempel i England, sa han.
I undersøkelsen, der 1806 personer er intervjuet blant om hvilke diagnoser eller sykdommer de frykter mest, så er det flest som svarer svarer kreft, deretter demens og hjerte-/karsykdom. Folk har også lavere tillit til kommunenes helsetilbud enn spesialisthelsetjenesten, og at mer må lovfestes og styres fra Stortinget.
To av tre mener vi har et todelt helsevesen, der lommeboka avgjør hva slags behandling du får. En tredjedel av befolkningen tror de ikke vik få best tilgjengelige kreftbehandling.
Ønsker stor tillit
– Det er urovekkende, sier generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen. – Men jeg tror det ikke er slik i virkeligheten. Vi har de siste årene hatt noen diskusjoner rundt prioriteringer i offentlige helsevesenet om dyre medisiner. Det er blant annet snakk om livsforlengende medisiner i disse diskusjonene, ikke om du får god behandling. Poenget er folk tror vi får et todelt helsevesen. Jeg er litt bekymret over dette, fordi legitimeten og tilliten til det offentlige helsevesen kan bli svekket. Alle i helsevesenet må derfor bidra til å gi et rett bilde av tilstanden av helse- og omsorgstjenestene.