Vente 17 år på å stille gode spørsmål? Nei, takk!

Troøyen Gundersen ved Unicare Fram. (Foto: Privat)
Hvordan skal klinikerne finne raskere og mer presist fram til brukerens helsetilstand? Unicare Fram AS har tatt i bruk spørsmål som går systematisk til verks.

Av Bjørn Kvaal

Unicare AS er opptatt av at de ansatte skal jobbe kunnskapsbasert.

Venter i 17 år

– Men forskning viser at fra nye og bedre behandlingsmetoder blir presentert tar det 17 år før de tas i bruk.
Det sier utviklings- og kvalitetsleder Elisabeth Troøyen Gundersen ved Unicare Fram i Rykkinn i Bærum.

Troøyen Gundersen ved Unicare Fram. (Foto: Privat)
Utviklings- og kvalitetsleder Elisabeth Troøyen Gundersen ved Unicare Fram. (Foto: Privat)

Unicare er et privat helseforetak. Unicare Fram er selskapets rehabiliteringssenter for tverrfaglig spesialisert rehabilitering, kartlegging og vurdering. Hit kommer personer som er rammet av hjerneslag, traumatiske hjerneskader, har gjennomgått benamputasjon, har en nevrologisk eller nevromuskulær sykdom. En annen gruppe er personer som – uavhengig diagnose, er sykemeldte og skal tilbake til jobb.

Bedre metoder

Unicare Fram deltar i Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR). Ett av temaene her har vært hvordan klinisk praksis kan endres når det kommer nye og bedre behandlingsmetoder. Gjennom et samarbeid med RKR har Unicare Frams faggrupper fått opplæring i god implementering av ny kunnskap.

Konkret betyr det å finne fram til de mest relevante og beste kartleggingsverktøyene som skal benyttes i behandling av brukere. Og deretter ta disse metodene i bruk.

…og bedre spørsmål

En faggruppe ved Unicare Fram består av 11 personer: to fysioterapeuter, fire sykepleiere og arbeidskonsulent, ergoterapeut, idrettspedagog, lege og sosionom. Fra januar 2017 har de tatt i bruk metoder for raskest mulig kommer på sporet av brukerens behov. Det vil si at de ansatte lærer seg å stille bedre spørsmål og å analysere svarene mer systematisk. Opplegget består også av spørreskjema som brukerne skal krysse av på. Tema på disse skjemaene er vurdering av egen helse og livssituasjon.

Kartleggingen inneholder også tester som brukeren skal utføre. Alt bidrar til opplysninger rundt brukernes arbeidsevne og livskvalitet. Kartleggingen utføres ved oppstart og avslutning på oppholdet.

Bør forstå hensikten

Kartleggingsmetoden har flere utfordringer. Gundersen nevner at den tar noe tid for de ansatte. Det er også viktig at brukeren skjønner spørsmålene de skal svare på, og forstår nytten av å ta en grundig kartlegging ved starten på oppholdet.

Lykkes de ansatte med en god kartlegging, skal det være tidsbesparende og mer effektivt på sikt når de ansatte kan gi brukeren et enda mer målrettet opplegg.

Setter opp timeplan

Alle brukere får sin egen primærkontakt. Samtidig jobber de ansatte i tverrfaglige grupper, slik at profesjonenes kunnskap og tenkning deles. Sammen setter de opp ukeplaner for hver bruker. Her er det oversikt over alt fra bassengtrening og samtalegrupper om stønadsrettigheter til undervisning om søvn og ernæring.

Unicare Fram startet den nye måten å kartlegge pasienten på og samhandlingen rundt ham eller henne i januar i år. Innen utgangen av august hadde 117 brukere deltatt på opplegget.

Viktig å skille mellom brukere

Nå skal Gunder bearbeide tallmaterialet fra prosjektet. Hensikten er å vise hva slags effekt systematisk, kunnskapsbasert praksis har på behandlingsresultatet.

– Innen arbeidsrettet rehabilitering er pasientenes situasjon som regel svært ulik, ofte med en tilstand som kan ha mange eller uklare diagnoser. Derfor er det heller ingen nasjonale retningslinjer for behandling av disse brukerne. Vi må også skille mellom personer som har mottatt rehabilitering ofte flere ganger, og som neppe kommer tilbake i jobb, og andre brukere som er til oppfølging første gang og trolig vil være tilbake i jobb innen kort tid, sier hun.

Vil gjerne dele

Gundersen legger til:

– Så snart vi har bearbeidet tallmaterialet, vil vi dele dette med de andre avdelingene i Unicare og med alle andre som er interessert.