Kvalitetssikring av ARR-tilbud: – Still tydeligere krav til oss, Helse Sørøst

Helsemyndighetene bør ha best mulig grunnlag når de skal velge hvem som utfører arbeidsrettet rehabilitering i Norge. Direktør Alf Magne Foss ved Skogli mener det er mulig å gjøre kunnskapsgrunnlaget enda bedre.

Av Bjørn Kvaal

Jeg heier på alle gode kartleggingsverktøy og metoder som kan måle arbeidet vårt. Derfor hadde jeg ønsket at Helse Sørøst RHF hadde som krav at de som utfører arbeidsrettet rehabilitering (ARR) er kvalitetsvurdert av godkjent ekstern aktør, som for eksempel Carf.

Det sier direktør Alf Magne Foss på Skogli helse- og rehabiliteringssenter AS

Ville måle tilbudene

Carf er forkortelse for Comission on Accreditation of Rehabilitation Facilities. Det er en internasjonal og uavhengig ideell organisasjon. Oppgaven deres er å gi anerkjennelse av god kvalitet av arbeidet til ansatte på rehabiliteringsinstitusjoner innen helse og omsorg.

Carf ble stiftet i USA i 1966. Bakgrunnen var at det var mange private tilbydere innen rehabilitering, og myndighetene trengte en metode for å måle og bedre kvaliteten på tilbud på tjenester de mottok.

Foss har selv vært i flere land som gransker for Carf. Som leder for Skogli i 12 år har han også tatt i mot granskere hvert tredje år når de har besøkt lillehammerbedriften.

Bildet viser Alf Magne Foss, direktør ved Skogli helse og rehabilitering
Direktør Alf Magne Foss på Skogli helse og rehabilitering ønsker tydeligere krav fra helsemyndighetene om arbeidet han og medarbeiderne skal utføre. (Foto: Privat)

­­– Still større krav til oss

– Vi som tilbyr og utfører tjenestene og de som kjøper tjenestene må hele tiden være opptatt av best mulig nytte for pasientene av arbeidet vi utfører, og at pengene som bevilges blir utnyttet så effektivt som mulig. Helse Sørøst bruker 70-80 millioner kroner på pasientarbeidet ved Skogli årlig. Da hadde jeg ønsket at de satte enda større faglige, konkrete krav og ba om måling av arbeidet vi, andre private tilbydere og det det offentlige helsevesenet selv utfører, sier Foss.

Ett grep ville vært å ta i bruk Carf, mener han.

Ønsker nasjonalt register

Carf skiller mellom sertifisering og akkreditering:

  • Sertifisering er instruksjon om hvordan ting skal gjøres, og der prosedyrer skal følges for å bli godkjent.
  • Akkreditering gir en standard som peker på hvilke faktorer som påvirker kvaliteten, men der du selv kan i stor grad kan finne din lokale løsning for å innfri kvalitetskrav.

Carf er en akkrediteringsstandard.

Andre tiltak vil være å opprette nasjonale registre der diagnoser og behandlingsresultat kunne vært plottet inn.

– Det ville også gitt en rettferdig og god konkurranse om levering av tjenestene, sier Foss. – I dag er faren for det motsatte stor: Myndighetene har ikke alltid mulighet til å velge beste leverandør – seg selv inkludert, fordi kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, og at noen pasienter ikke får rett behandling, sier Foss.

Vil måle eget arbeid

Han opplever at helsemyndighetene ofte er opptatt av Iso-sertifisering.

– Men dette sier ikke noe om behandlingsresultat og best praksis. Her burde Carf, kombinert med nasjonale registre for behandlingsresultat, vært en bedre løsning, mener Foss.

Han mener at nasjonale registre for behandlingsresultat også kunne ha gitt den enkelte private institusjon og offentlige sykehus bedre svar på hvordan de utvikler seg individuelt og i forhold til andre sammenlignbare virksomheter.

– I stedet lager vi i dag nasjonale retningslinjer for behandling av pasienter. Og det kan være bra, men vi vet fortsatt ikke om retningslinjene følges i praksis. Her er Carf en del av svaret, sier Foss.

Blir stadig endret

Carf inneholder tre nivåer. Del én handler om ledelse. Del to er generell for alle typer rehabilitering, for eksempel at pasientene får relevant informasjon, at pasientene testes jevnlig for å se utvikling, at det jobbes kunnskapsbasert og så videre.

Del tre går spesifikt inn på spesifikke program innen rehabilitering. Det kan være rehabiliteringsarbeid på sykehus, blant slagpasienter, innen arbeidsrettet rehabilitering og så videre.

– Standarden utvikles stadig ved at institusjoner og granskerne melder inn erfaringer med ny praksis og ny forskning. Carf reviderer standarder basert på innspill fra de som evalueres. Derfor er Carf en levende standard, sier forsker Toril Dale ved Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering.

– Ansatte blir tryggere

Hun mener Carf gir trygghet og forutsigbarhet for ansatte i pasientarbeidet:

Jeg har sett noen klinikker som er bygd opp ut fra Carf-standard. De har ofte blitt svært velfungerende virksomheter, og som er mindre utsatt ved store interne eller eksterne endringer, sier Dale.