– En bok som dette kan gi de ansatte en enda bedre forståelse for den viktige jobben vi gjør og det pionerarbeidet som har vært utført ved Hernes institutt.
Det sier Ole Jo Kristoffersen. Han er konstituert direktør ved Hernes institutt (HI) i Elverum. Sist uke kunne han ønske gjester velkommen til presentasjon av det historiske tilbakeblikket forfatter Knut Fjeld har gitt i ”Når de andre har gitt opp”.
Av Bjørn Kvaal
Blir styrket i troen
Gjennom 160 sider, og med en rekke bilder, har Fjeld skrevet historien om HI fra 1954-2016.
Med boken håper Kristoffersen å skape innsikt i hvordan HI ble til, og hvordan institusjonen har blitt det den er.
– Når ansatte og de som har en ekstern rolle i forhold til HI kjenner vår historie, får de også nærmere forhold til det vi driver med og styrker troen tro på det vi gjør, mener Kristoffersen.
Boka er nå i salg. Overskuddet av salget skal gå til Elverum folkehøgskoles bistandsprosjekt i Afrika. De som vil kjøpe boka kan kontakte Hernes Institutt.
Kristoffersen mener det kan være nyttig for også andre fagmiljø innen arbeidsrettet rehabilitering (ARR) å lese om utviklingen til HI, fordi framvekten av ARR i Norge og HI henger sammen.
”Kan få til litt”
Kristoffersen synes det er hyggelig og viktig at det nevnes faglige ting i boka som ble etablert av gründere og ildsjeler ved HI, som fortsatt er viktig i ARR. For eksempel lege og HI-gründer Birger Tvedts filosofi: ”Selv den sykeste kan få til litt – og dermed få et bedre liv”.
– Boken har gitt meg stolthet og bekrefter det vi gjør er riktig. Jeg får en motivasjon til å drive videre med et slikt grunnlag, sier Kristoffersen.
– Ville hjelpe meg
Tusenvis av mennesker har hatt opphold ved HI. En av dem er Espen Thorstensen (43) fra Eidskog. Under boklanseringen fortalte han om sitt opphold ved HI.
– De ansatte gjorde det til mulighetenes opphold. Fra jeg kom inn døra første dag var holdningen til de ansatte tydelig: de var her for å hjelpe meg, sier han.
Da kneet sviktet sluttet han å bruke foten, da skulderen sviktet sluttet han å bruke armen. Nå skulle han bygge opp egenmestring og få ny viten om sine utviklingsmuligheter.
Men tiden på HI startet med et for ham uventet spørsmål:
– Hva slags forventing har du til oppholdet?
Thorstensen ble usikker.
Ble hørt og sett
– Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Mange av oss har vært kasteballer i helsevesenet og stått i helsekø. Da blekner etter hvert forventingene, sier han.
Men i løpet av de seks ukene på HI begynte det Thorstensen beskriver som ”magien”. Han gikk fra motløshet til å tro på at kroppen kunne virke igjen.
– På HI ble jeg hørt, sett og tatt på alvor. Daglig møtte jeg dyktige ansatte som hadde tid, de var medmennesker og ønsket endring på mine vegne, sier han.
Dette ble grunnlaget han trengte til å starte egentreningen etter oppholdet.
– Plutselig ble jeg en ressurs, jeg trenger bare litt hjelp til å bli løftet opp og fram, sier han.
Døde før utgivelse
Kristoffersen, Fjeld og Maths Johansson utgjorde redaksjonskomiteen for boken. Johansson ble ansatt ved HI i 1988, og var øverste leder fra 2002. Johansson døde få uker før boken skulle i trykken, og er dedikert hans minne.