En stor, norsk studie viser at spesialisert, tverrfaglig rehabilitering gir forbedringer i egenvurdert arbeidsevne. Studien heter RehabNytte, og har fulgt 17 rehabiliteringsklinikker over 7 år.
Av Chris Jensen
Leder, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
RehabNytte har undersøkt kvalitet og resultater knyttet til rehabilitering over hele landet, herunder arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten (ARR), og er nå i siste fase. Forskerne har undersøkt hvordan rehabiliteringen påvirker egenvurdert arbeidsevne (Skinnes m.fl. 2023), og jobber nå med å se nærmere på arbeidsdeltakelse i etterkant av rehabiliteringen.
Hva kan vi lære av RehabNytte-resultatene så langt?
Tydelig sammenheng mellom helsetilstand og arbeidsevne
Ett av de viktigste funnene fra studien er at det var en gradvis økning i egenvurdert arbeidsevne i året etter at rehabiliteringen startet opp. Helsetilstanden ved oppstart hadde stor betydning for arbeidsevnen.
- De som hadde god egenvurdert helse ved oppstart, hadde høy egenvurdert arbeidsevne ett år senere.
- Kreftpasienter hadde lav egenvurdert arbeidsevne ett år senere.
- Komorbiditet (flere samtidige diagnoser/sykdommer/lidelser) og høy smerteintensitet ved oppstart medførte lav egenvurdert arbeidsevne ett år senere.
Den gradvise økningen av arbeidsevnen var et sterkt resultat på tvers av rehabiliteringstilbud og henger antakelig sammen med den bedringen av helsen, som mange pasienter oppnår i løpet av rehabiliteringen. Noen grupper oppnår generelt ikke så god forbedring av egen helse som andre. Her pekte kreftpasientene og pasienter med komorbiditet seg negativt ut.
Både diagnosespesifikke tilbud og arbeidsrettet rehabilitering øker arbeidsevnen
Arbeidsevnen etter arbeidsrettet rehabilitering var stort sett den samme som for de diagnosespesifikke rehabiliteringstilbudene. Når man jobber spesifikt med helsen har det altså også positiv betydning for egenvurdert arbeidsevne.
At andre typer rehabilitering enn ARR medfører tilsvarende forbedringer i arbeidsevne er gode nyheter. Pasientene, som får diagnosespesifikke tilbud, har delvis andre utfordringer og rehabiliteringsmål enn de som får arbeidsrettet rehabilitering. I slike rehabiliteringstilbud har man generelt mer fokus på de diagnosespesifikke konsekvensene av helsetilstanden.
Arbeidsrettet rehabilitering er et diagnoseuavhengig tilbud som støtter personer som sliter mer enn andre med å bevare et fotfeste i arbeidslivet, og som trenger ekstra støtte til å øke arbeidsevnen. Mestring i arbeidslivet krever ofte noe mer enn forbedring og mestring av én diagnose, og komorbiditeten blant de som får arbeidsrettet rehabilitering er ofte høyere enn blant de som får diagnosespesfikke tilbud. Mange har sammensatte plager og utfordringer som for eksempel smerter, alminnelige psykiske lidelser, utmattelse og livsstilsutfordringer og står i tillegg i en vanskelig jobb- og livssituasjon (Jensen 2023).
Forventer økt arbeidsdeltakelse når arbeidsevnen øker
Det er ikke overraskende at kreftpasienter, som opplever langvarige negative konsekvenser av både sykdom og behandling har utfordringer med å gjenvinne arbeidsevnen på kort sikt. Men for de fleste andre tilbud betyr resultatene at rehabilitering generelt ikke bare medfører økt funksjon og mestring i hverdagen, men også kan ha samfunnsnyttige konsekvenser i form av økt arbeidsdeltakelse. Vi vet fra vårt kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering at det er en tydelig positiv sammenheng mellom egenvurdert arbeidsevne og senere arbeidsdeltakelse (Jensen 2025). Det siste er resultater vi venter på å få bekreftet også i RehabNytte prosjektet.
Rehabilitering – et fagfelt med forskningsbehov?
Ja, det er fortsatt behov for kunnskap og evidens knyttet til rehabilitering, men rehabilitering står i dag på et faglig fundament, som RehabNytte har bidratt til å gjøre sterkere. Flere resultater kommer, som vi gleder oss til å se.
Referanser
Jensen C. (2023). Hvem deltar på arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten? I «Arbeidsrettet rehabilitering-en vei mot deltakelse», eds Nielsen MISW, Jensen C, Brunvatne ØSV. Kap. 4 s. 55-61.
Jensen C. (2025) Egenvurdert arbeidsevne: En nøkkel til høyere arbeidsdeltakelse etter rehabilitering.
Kjeken I, Sand-Svartrud A-L, Johansen I, Klokkerud M. Kvalitet i rehabilitering. (2023). I «Arbeidsrettet rehabilitering – en vei mot deltakelse», eds Nielsen MISW, Jensen C, Brunvatne ØSV. 2023. Kap. 18 s. 319-334.
Skinnes MN, Moe RH, Johansen T, Lyby PS, Dahl K, Eid I, Fagertun TC, Habberstad A, Johnsen TJ, Kjeken I, Klokkerud M, Linge AD, Lyken AD, Orpana A, Rajalahti T, Wilkie R, Uhlig T, On Behalf Of The RehabNytte Consortium. (2023). Work Ability in the Year after Rehabilitation-Results from the RehabNytte Cohort. J Clin Med. 2023 Nov 29;12(23):7391.
Vil du vite mer?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller gå inn på temasiden om arbeid og helse eller arbeidsrettet rehabilitering

