Vi kan bruke kunnskap om den sykemeldtes arbeidsevne mer aktivt i rehabilitering

Forsker Irene Øyeflaten
Foto: Rune Rolvsjord, Norce

Den svenske arbeidslivsforskeren Christian Ståhl sier at vi som jobber med arbeidsrettet rehabilitering må ha tillit til sykemeldtes egen vurdering av arbeidsevne. Det er lett å være enig i dette. Spørsmålet er hvordan vi best mulig kan jobbe med den enkeltes arbeidsevne i praksis.

Av forsker Irene Øyeflaten
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

I denne kronikken vil jeg komme med noen konkrete eksempler på hvordan vi sammen med deltakere i arbeidsrettet rehabilitering kan utforske hva som påvirker deltakeres arbeidsevne og hva som kan gjøres for å forbedre arbeidsevnen.

Hvordan kan vi måle arbeidsevne?

En enkel målemetode er å be personen selv om å vurdere nåværende arbeidsevne på en skala fra 0 til 10, der 0 betyr ingen arbeidsevne og 10 indikerer personens arbeidsevne på sitt beste. Dette er selvfølgelig et subjektivt mål. Mange har derfor stilt spørsmål ved denne metoden, om ikke fagpersoner som både har medisinsk kompetanse og kunnskap om arbeidslivet er mer egnet til å sette et objektivt mål på den sykemeldtes arbeidsevne. Her er forskningen entydig om at personens egen vurdering er bedre til å forutsi hvordan det går, sammenlignet med såkalte objektive vurderinger fra fagpersoner (Ståhl et al. 2021). Det er også belegg for å hevde at ett enkelt skala-spørsmål om arbeidsevne er nok (Ahlstrom m.fl. 2010; Lundin m.fl. 2017; Ståhl m.fl. 2021). I stedet for å betvile personens egenvurdering er det kanskje på tide å undre seg litt mer over hva det er som påvirker den enkeltes evne til å returnere til jobb!

Arbeidsevne handler om så mye mer enn helse og sykdom

Et tall på en skala sier oss ikke noe som helst om hvorfor den sykemeldte skårer arbeidsevnen sin høyt eller lavt. For å finne ut av dette må vi snakke med vedkommende. I arbeidsrettet rehabilitering gir dette oss et terapeutisk mulighetsrom til å utforske deltakers arbeidsevne i fellesskap. Vi kan starte med å spørre hvilke tanker personen selv har om hva som påvirker evnen til å arbeide. Ofte vil det første svaret være knyttet til helseplager. Det er ikke så rart, tenker jeg. Det er jo det vi alle har lært at vi skal snakke om i møtet med helsevesenet og Nav.

Selv om Nav nå beskriver sine arbeidsevnevurderinger som en helhetlig og relasjonell størrelse som skal favne den enkeltes ressurser, muligheter og begrensninger opp mot krav i arbeidslivet og i livet ellers, viser det seg vanskelig å etterleve en slik tilnærming. Det er nemlig fortsatt slik, at hvis du ikke har en medisinsk merkelapp som kan forklare nedsatt funksjon og evne til å arbeide, da har du heller ingen rettigheter. Da hjelper det ikke at de store tenkerne rundt arbeidsevnebegrepet er enige om at arbeidsevne må defineres helhetlig, som interaksjonen mellom et individs helse, kompetanse, ferdigheter, motivasjon, holdninger, verdier, miljøfaktorer og psykososiale forhold (Tengland 2011; Nordenfelt 2008; Ilmarinen 2009; Ilmarinen 2019).

Gitt at vi kunne trylle bort helseplagene, ville du da være i stand til å gå tilbake i arbeid?

Jeg mener at en slik helhetlig tilnærming til arbeidsevne viser at vi innen arbeidsrettet rehabilitering må fortsette å undre oss sammen med den sykemeldte. Man kan spørre:
Er det andre ting enn helse som påvirker arbeidsevnen din?
Gitt at vi kunne trylle bort helseplagene, ville du da være i stand til å gå tilbake i arbeid?

Hvis svaret på det siste spørsmålet er nei, kan svaret skape et nytt mulighetsrom til å utforske alle de andre tingene som ofte, i tillegg til helse, er med på å forklare folks arbeidsevne. En slik tilnærming krever gjensidig tillit. Det er ikke bare vi som må ha tillit til den sykmeldte, deltaker må ha tillit til oss som fagpersoner. Tilliten blir kanskje ikke etablert i løpet av det første møtet. Rehabilitering skiller seg fra andre tjenester ved å være en prosess som varer over tid og gir dermed mulighet til nettopp etablering av slik tillit.

Hva kan så deltakers egenvurderte arbeidsevne brukes til?

Arbeidsrettet rehabilitering skal bidra til å styrke deltakers arbeidsevne. For å få til dette, må vi ta utgangspunkt i den fortellingen deltaker har rundt egen evne til å arbeide:

Hvordan står det til på arbeidsplassen, har arbeidssituasjonen endret seg?
Har du fortsatt nødvendig kompetanse og ferdigheter til å gjøre jobben din?
Hva med sosial støtte, blir du verdsatt?
Hvordan kan du få tilbake den indre og ytre drivkraften du en gang hadde?

Arbeidsevne handler om alt dette og mye, mye mer!

Sammen med deltaker kan man under et rehabiliteringsopphold rydde og sortere i alle disse faktorene som påvirker arbeidsevnen. Hva kan man gjøre noe med, hva kan man ikke gjøre noe med? Hva kan den sykmeldte selv jobbe med og hva trenger vedkommende hjelp med? Dermed kan deltakers egenvurderte arbeidsevne brukes til å utarbeide konkrete mål for rehabiliteringen og til å lage en individuell rehabiliteringsplan sammen med deltaker. En rehabiliteringsplan som også sier noe om hva deltaker selv skal ta tak i etter avsluttet rehabiliteringsopphold og om områder der vedkommende fortsatt kan trenge hjelp og støtte. Kunnskap om deltakers arbeidsevne er derfor nyttig også i dialog med aktører som skal følge opp deltaker i etterkant av rehabiliteringen. Men dette krever at også aktørene der ute ser nytten av å lytte til personen det gjelder, og til å tenke helhetlig rundt arbeidsevne også når det handler om rettigheter.

Ved å anerkjenne og ta tak i flere forhold enn helse og sykdom i vurdering av oppfølgingsbehov og rettigheter kan Nav og andre aktører skape et nytt mulighetsrom for at flere kan komme tilbake i arbeid.

Referanser

Ahlstrom L, Grimby-Ekman A, Hagberg M, Dellve L. The work ability index and single-item question: associations with sick leave, symptoms, and health–a prospective study of women on long-term sick leave. Scandinavian journal of work, environment & health. 2010:404-12.

Ilmarinen J. Work ability—a comprehensive concept for occupational health research and prevention. Scandinavian journal of work, environment & health. 2009;35(1):1-5.

Ilmarinen J. From work ability research to implementation. Int. J. Environ. Res. Public Health. 2019;16(16):2882.

Lundin A, Leijon O, Vaez M, Hallgren M, Torgén M. Predictive validity of the Work Ability Index and its individual items in the general population. Scandinavian Journal of Public Health. 2017;45(4):350-6.

Ståhl C, Karlsson N, Gerdle B, Sandqvist J. Predictive validity of general work ability assessments in the context of sickness insurance. Journal of Rehabilitation Medicine. 2021.

Meny