AiR gjør alt «etter boka» – men likevel kan ting bli bedre

Myndighetene setter krav til hvordan arbeidet med sykmeldte skal foregå. Men det er ingen garanti for at arbeidet er godt forankret i nyeste forskning og hos de ansatte.

Av Bjørn Kvaal

En institusjon som jobber med arbeidsrettet rehabilitering (ARR) får avtale med helseforetaket. Arbeidet tilfredsstiller myndighetenes krav til kvalitet, og institusjonen har gode faglige resultater å vise til.

Arbeidet er også forankret i ARR-veilederen som kom i 2017, og det blir gjort til en økonomisk pris som myndighetene godtar. Dermed er de ansatte også sikret arbeid de neste årene.

Da er vel alt i skjønneste i orden?

Vil styrke den faglige grunnmuren

Anders Bergkvist har i ti år jobbet i ARR-feltet ved Valnesfjord Helsesportsenter. Han er utdannet idrettspedagog, og har tilleggsutdanning innen flere felt. Det siste året har han vært tilknyttet AiR i Rauland, en av de ledende institusjonene innen arbeidsrettet rehabilitering i Norge. Oppgaven har vært å utvikle et faglig fundament ved klinikken. Ikke fordi de nødvendigvis gjør ting feil, men fordi arbeidet deres hele tiden kan gjøres bedre.

Anders Bergkvist har ledet gjennomgangen av arbeidet ved AiR. Nå blir det faglig oppdatering hver sjette måned. (Foto: Kristin Persson)

– Å jobbe ut fra ARR-veilederen er viktig og riktig. Men selv om anbefalingene her er tuftet på bred kunnskapsoppsummering, så finnes det også andre viktige kilder til hvordan man jobber med sykmeldte. Dessuten er det viktig å oppdatere kunnskapen, og å forankre arbeidet hos de ansatte, sier Bergkvist.

– Viktig med faglige brytninger

En av oppgavene han har hatt ved AiR er å ta en faglig gjennomgang sammen med medarbeiderne om arbeidet de utfører.

– ARR er et fagområde innen rehabilitering. Målet med ARR er å få folk tilbake i arbeid. Da må ansatte i helsesektoren og ansatte i arbeidsfeltet samarbeide. Det finnes mange veger til målet, og faglige brytninger er viktige, slik at det blir forståelse for hverandres kompetanse. Slike belysninger bidrar til å se seg selv i et større bilde, og der man forstår at mange bør bidra, sier Bergkvist.

I tillegg til at arbeidet må være kunnskapsbasert, er det ofte nyttig å trekke inn egne erfaringer fra arbeidet med sykmeldte. For øvrig er det viktig at brukerne selv involveres i rehabiliteringsarbeidet.

– Nyttig å bli vurdert utenfra

Idrettspedagog og teamleder Kristian Holtberget ved AiR har deltatt i gjennomgangen av det faglige fundamentet ved AiR. Det er to ting han særlig har lært:

– Jeg har fått mye kunnskap om utviklingsarbeid, og i dette tilfellet hvor viktig det kan være at vi noen ganger ledes av eksterne personer som kan bidra til at vi bedre ser oss selv utenfra. Det andre er det faglige utbyttet, hvor forskning og brukererfaringer har vært vurdert opp mot det arbeidet vi gjør. Jeg har fått bekreftet at det vi gjør er bra, men at det alltid kan bli bedre. Blant annet at vi trenger å bli tydeligere og mer spisset overfor brukerne på noen områder, sier han.

Idrettspedagog og teamleder Kristian Holtberget ved AiR synes det er nyttig å bli kikket i kortene. (Foto: Privat)

Bør bli tydeligere

Mange av brukerne har sammensatte utfordringer, og flere kan ha vært borte fra arbeidslivet i lang tid.

– Deltakere ved AiR har mye tid sammen med oss ansatte. På den annen side er tiden også begrenset når vi skal jobbe med personer med en rekke utfordringer. Derfor er det viktig at vi ansatte vet hvordan vi skal ta de beste valgene i arbeidet med deltakerne. Vi har sett nå at vi noen ganger kan være tydeligere i formidlingen av det som deltakerne har særlig nytte av å kjenne til, sier Holtberget, som er leder for et team bestående av lege, arbeidskonsulent, psykolog, fysioterapeut og idrettspedagog ved AiR.

Skal samle erfaringene

Det er tre områder som er trukket inn i AiR sin egenevaluering:

  • Brukernes erfaringer.
  • ARR-veilederen og annen forskning.
  • De ansattes erfaringer.

Bergkvist jobber nå med et dokument som skal brukes internt ved AiR. Her skal de tre punktene over oppsummeres.

– En godt forankret forståelse av arbeidet AiR skal utføre vil være en styrke internt. Det er også et viktig signal fra AiR når de legger inn i anbud, og vil være et godt stempel å sette på sitt arbeid ovenfor det regionale helseforetaket som utlyser tjenesten, samt Nav, arbeidsgivere og andre som de samarbeider med, sier Bergkvist.

– Kvalitet lønner seg for alle

– Er det noe som har overrasket deg i dette arbeidet ved AiR?

– Det positive er at AiR ville gjøre en slik faglig gjennomgang og med involvering av alle ansatte. AiR var ikke pålagt dette, men ser nytten av signaleffekten blant annet overfor brukerne. Samtidig er ARR-feltet i stadig utvikling. Derfor er det naturlig at arbeidet som utføres stadig justeres. Men jeg har ikke fått noen overraskelser, heller en bekreftelse på at kvalitet er lønnsomt for alle, sier Bergkvist.

Han ønsker ikke å si noe om endringer som AiR har gjort eller skal gjennomføre, siden dette er et internt arbeid.

­

Ny sjekk hver sjette måned

– Er konklusjonen at brukerne ikke kan være trygge på at de får best mulig oppfølging, selv om ARR-arbeidet foregår ut fra ARR-veilederen og myndighetens krav?

– AiR og andre beskriver hvordan de arbeider når de leverer anbud. Men det er sjeldent at myndighetene ber om nærmere begrunnelser for prioriteringene og valgene. På den andre siden er AiR opptatt av å levere løsninger som er best mulig og faglig oppdatert, sier Bergkvist.

Nå er planen at AiR hver sjette måned skal sjekke om de trenger å revidere sitt faglige fundament, og som de nå fremover vil basere sine tjenester på.