Hva skjer med sykemeldtes jobbforventninger under et rehabiliteringsopphold? Er det en sammenheng mellom jobbforventninger og faktisk arbeidsdeltakelse? Vi har analysert data fra AiR.
Av Irene Øyeflaten
Forskningsprofessor, Telemarksforskning
Vi vet at sykmeldtes egne jobbforventninger i stor grad kan forutsi om de kommer tilbake i arbeid. En norsk oppsummering av den internasjonale forskningslitteraturen viser at ulike typer spørsmålsformuleringer er like gode til å fange opp hvordan det vil gå når det gjelder tilbakegang til arbeid og at de ulike spørsmålene også har god prediksjonsevne fram i tid (Øyeflaten mfl. 2024). Tidligere kunnskapsoppsummeringer har identifisert over 40 ulike måter man kan bruke for å etterspørre sykmeldtes jobbforventninger (Ebrahim et al. 2015; Gragnano et al. 2021).
Litteraturen sier imidlertid lite om hvilke faktorer som bidrar til å forme den enkeltes jobbforventninger, hva som skal til for å endre disse, og vi avdekket ingen intervensjonsstudier på området i denne kunnskapsoppsummeringen. I dette kan det ligge et uutforsket mulighetsrom for å utvikle praksisfeltet innen arbeid og helse.
Hva menes med «jobbforventninger»?
Begrepet «jobbforventninger» kan ha ulikt innhold, og kan eksempelvis brukes om kravene en arbeidsgiver og/eller arbeidstaker har til hvordan et arbeid skal utføres og hvilke resultater som skal oppnås. I denne artikkelen brukes jobbforventninger om hvilke antakelser sykmeldte personer har til når eller om de i hele tatt tror de vil komme tilbake i arbeid.
I denne analysen har vi brukt data fra Rehabiliteringssenteret AiR. Ved AiR får brukerne arbeidsrettet rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten (ARR). I ARR er det fokus på mestring av helse- og livsutfordringer og økt arbeidsdeltakelse hos hver enkelt.
I denne artikkelen ser vi nærmere på jobbforventninger hos deltakere ved AiR for å besvare følgende problemstillinger:
- Endrer deltakers jobbforventninger seg i løpet av rehabiliteringsoppholdet?
- I hvilken grad er det en sammenheng mellom deltakers jobbforventninger og faktisk retur til arbeid?
Metode
Vi har benyttet tall fra 2022 som omhandler deltakere ved AiR. Tallene er basert på data fra Kvalitetsregisteret for arbeidsrettet rehabilitering og inneholder både informasjon fra spørreskjema og fra registerdata om helserelaterte ytelser fra Nav (samtykkebasert data-uttrekk). Deltakere ved AiR svarte på et standardisert spørreskjema både ved ankomst og avreise. Her inngår ett spørsmål om når de forventer å være tilbake i arbeid, med 9 ulike svaralternativer.
Vi har brukt informasjon om hvordan deltakere ved AiR skåret sine jobbforventninger både ved ankomst og ved avreise og har rapportert dette i forhold til om de mottar ytelse fra Nav eller ikke ved 1, 6 og 12 måneders oppfølging. De som ikke er registrert med noen form for helserelatert ytelse hos Nav anses å være tilbake i arbeid. En svakhet ved Nav-registeret er imidlertid at graderte stønader ikke blir registrert. Det betyr at mange av de som mottar ytelser kan være delvis tilbake i jobb.
Endringer i jobbforventninger under rehabiliteringsoppholdet
Ved ankomst finner vi at så mange som 20.8 prosent av deltakerne forventet å komme raskt tilbake i jobb etter oppholdet (innen 2 uker). Ved avreise var det enda flere (25%) som forventet rask tilbakegang i jobb. Sammenlagt ser vi at ca. 50% av deltakerne ved ankomst forventet å være tilbake i jobb i løpet av 6 mnd., mens når de svarte ved avreise hadde denne andelen økt til ca. 60%.
Sammenheng mellom brukernes jobbforventninger og faktisk retur til arbeid
Vi finner ingen statistisk sammenheng mellom deltakernes jobbforventninger og retur til arbeid 1 mnd. etter rehabiliteringsoppholdet. Vi finner imidlertid at det er en signifikant sammenheng mellom brukernes jobbforventninger og faktisk retur til arbeid (ved at de er registrert uten ytelse i Nav-registeret), når vi ser på mottak av ytelser ved 6 og 12 mnd. etter ARR. Dette gjelder både når jobbforventninger måles ved ankomst og ved avreise, men forventninger målt ved avreise synes å være mest treffsikkert. Likevel ser vi at forventninger relatert til den korteste tidshorisonten på 6 mnd. treffer noe bedre.
Les mer om funnene: Tallene bak analysen
Funn: Jobbforventninger og faktisk arbeidsdeltakelse henger sammen
Våre funn er i samsvar med den internasjonale litteraturen på området og viser at jobbforventninger er en viktig faktor for om sykmeldte kommer tilbake i jobb eller ikke.
Selv om det kanskje ikke jobbes bevisst eller systematisk med brukernes jobbforventninger under et ARR-opphold finner vi at mange får økt tro på at de vil komme tilbake i arbeid. Man kan derfor spørre om deltakers jobbforventninger kan utnyttes og brukes enda mer aktivt under oppholdet.
Vi finner videre at mange deltakere synes å ha hatt urealistiske forventninger til hvor raskt de skulle være tilbake i arbeid. Men det er også svært mange som er så usikre på om de vil komme tilbake i jobb at de ikke vet hvordan de skal skåre egne forventninger ved ankomst.
Bedring av helse og arbeidssituasjon kan øke jobbforventninger
Hvis veiledere og behandlere innen arbeid og helse kjenner til deltakers skåre når det gjelder jobbforventninger, kan dette danne grunnlag for oppfølging i form av en veiledningssamtale. Her kunne man utforske hva det er som former den enkeltes jobbforventninger og hva som skal til for å endre situasjonen.
Våre forventninger er ofte knyttet til tidligere erfaringer og kan være selvforsterkende både når det gjelder negative og positive erfaringer. Positive forventinger er ofte knyttet til mestring, mens negative forventninger ofte er knyttet til håpløshet i form av en tilegnet negativ forventning om at ingenting nytter. Det å ikke ha noen forventninger, er ofte knyttet til hjelpeløshet (CATS – Cogntitive Activation Theory of Stress) (Eriksen & Ursin 2013).
Sykemeldtes jobbforventninger kan således forstås som et resultat av både helserelaterte symptomer og kontekstuelle forhold, for eksempel på arbeidsplassen. I den grad sykemeldtes negative eller usikre jobbforventning skal utløse tettere oppfølging, bør formålet med oppfølgingen være å bedre de ulike aspektene ved brukerens helse og arbeidssituasjon, og at endring av jobbforventninger forstås som et resultat av dette.
Referanser
Ebrahim S, Malachowski C, Kamal el Din M, Mulla SM, Montoya L, Bance S, et al. Measures of patients’ expectations about recovery: a systematic review. Journal of occupational rehabilitation. 2015;25:240-55.
Eriksen HR, & Ursin H. (2013). Kognitiv stressteori. I B. Arnetz & R. Ekman (Red.). Stress–Gen, individ, samhälle, 3, 25-34.
Gragnano A, Villotti P, Larivière C, Negrini A, Corbière M. A systematic search and review of questionnaires measuring individual psychosocial factors predicting return to work after musculoskeletal and common mental disorders. Journal of Occupational Rehabilitation. 2021;31:491-511
Øyeflaten I, Sveinsdottir S, Skagseth M, & Fyhn T. Sykmeldtes jobbforventninger som prediktor for retur til jobb – en kunnskapsoppsummering med overføringsverdi til NAV. NORCE Rapport nr. 14-2024
Vil du vite mer?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller gå inn på temasiden om Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering.
Flere funn fra kvalitetsregisteret: