Arbeidsrettet rehabilitering: Menn oppgir større bedring enn kvinner

– I samtlige alderskategorier oppgir flere menn enn kvinner høyere egenvurdert arbeidsevne ved avslutning av rehabiliteringen, skriver Øyvind Stefan Brunvatne. Foto: Privat / Canva

Av Øyvind Stefan Brunvatne
Seniorrådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering

Egenvurdert arbeidsevne ansees som en sterk prediktor for fremtidig arbeidsdeltakelse.[1] [2] Hvordan en deltaker selv vurderer sin arbeidsevne og endring i denne gjennom rehabiliteringen, er derfor av stor betydning og noe man legger stor vekt på innen arbeidsrettet rehabilitering.

Ved institusjoner som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering, bes deltakere vurdere sin egen arbeidsevne ved oppstart og avslutning på en skala fra 0 (ingen arbeidsevne) til 10 (best mulige arbeidsevne). Deltakersvarene fra fem av de største arbeidsrehabiliteringsinstitusjonene samles i Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering.[3]

Overraskende funn

Ved en gjennomgang av svarene fra deltakere ved disse fem institusjonene i årene 2018–2021 (de foreløpig siste årene med fullanalyserte data) er funnene overraskende:

Mannlige deltakere oppgir gjennomgående større bedring i arbeidsevne enn kvinnelige.

Dette er desto mer overraskende som i overkant av 70 prosent av deltakermassen på arbeidsrettet rehabilitering er kvinner. Mannlige deltakere utgjør i underkant av 30 prosent.

Ser vi på alle aldersgrupper samlet, oppgir 48 prosent av mannlige deltakere en økning i arbeidsevnen ved avslutning, mot 43,2 prosent av kvinnene. I motsatt ende av skalaen ser vi samme forskjell: Flere kvinnelige deltakere (39,7 prosent) oppgir en lavere eller uendret arbeidsevne ved avslutning enn menn (32,5 prosent).

Hva er Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering?

Arbeidsrettet rehabilitering er et tilbud i spesialisthelsetjenesten og Nav. Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering er et register i spesialisthelsetjenesten hvor blant annet opplysninger om egenvurdert arbeidsevne og arbeidsdeltakelse for personer som mottar arbeidsrettet rehabilitering samles inn. Dataene kobles opp mot Navs registre for å se hvor stor andel av deltakerne som mottar ytelser fra Nav etter rehabiliteringen. Virksomhetene som inngår i kvalitetsregisteret kan følge med på egne resultater og sammenlikne seg med snittet i fagfeltet. Registeret driftes av Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering ved Rehabiliteringssenteret AiR.

Samme bilde i alle alderskategorier

Brekker vi tallene ned på ulike alderskategorier (18–30, 31–39, 40–49, 50–59 og 60+) er bildet det samme: I samtlige alderskategorier oppgir flere menn enn kvinner høyere egenvurdert arbeidsevne ved avslutning. I samtlige alderskategorier oppgir flere kvinner enn menn lavere eller uendret egenvurdert arbeidsevne ved avslutning.

Gapet er størst blant de eldste og yngste: Nær femti prosent flere menn enn kvinner i alderskategorien 60+ oppgir ved avslutning av rehabiliteringen å ha fått høyere arbeidsevne (60 mot 44 prosent). Nesten dobbelt så mange kvinner som menn i alderskategorien 18–30 oppgir ved avslutning å ha fått lavere arbeidsevne (16,8 mot 9 prosent).

I de midtre alderskategoriene er gapet mindre – men forskjellen gjør seg gjeldende også der.

Samlet bedring for begge kjønn

Positivt er at begge kjønn i sum oppgir bedring i arbeidsevne gjennom arbeidsrettet rehabilitering. Men også her er bedringen større hos menn: I gjennomsnitt øker menns opplevde arbeidsevne fra 3,1 ved oppstart til 4,3 ved avslutning. Kvinners opplevde arbeidsevne øker fra 3,3 ved oppstart til 4,1 ved avslutning.

Med andre ord: Menn oppgir 50 prosent større økning enn kvinner.

Årsaker

Tallene er klare, og tallene er overraskende. Forskjellene mellom kjønnene er ikke voldsomme, men de er gjennomgående. Og da må vi spørre: Hvorfor opplever menn i større grad enn kvinner bedring av arbeidsevne gjennom arbeidsrettet rehabilitering? Og: Burde dette funnet få noen konsekvens for fagfeltet?

Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering vil diskutere disse spørsmålene i artikkel nummer tre og fire i denne artikkelserien.

Referanser

[1] Ahlstrom, L., Grimby-Ekman, A., Hagberg, M., & Dellve, L. (2010). The work ability index and single-item question: associations with sick leave, symptoms, and health–a prospective study of women on long-term sick leave. Scand J Work Environ Health, 36(5), 404-412.

[2] Lundin, A., Leijon, O., Vaez, M., Hallgren, M., & Torgén, M. (2017). Predictive validity of the Work Ability Index and its individual items in the general population. Scand J Public Health, 45(4), 350-356.

[3] Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering

Vil du vite mer?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller gå inn på temasiden om arbeid og helse eller arbeidsrettet rehabilitering

Mer om kvalitetsregisteret:
Les mer om kvalitetsregisteret, eller se denne korte videoen:

Mer om arbeidsevne: