Arbeidsrettet rehabilitering: Hvorfor opplever menn større bedring enn kvinner?

– Gjennomgående oppgir mannlige deltakere større bedring av arbeidsevne gjennom rehabiliteringen enn kvinnelige deltakere. Hvorfor? spør Øyvind Stefan Brunvatne. Foto: Privat / Canva

Av Øyvind Stefan Brunvatne
Seniorrådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering

I foregående artikkel skrev vi at 48 prosent av mannlige deltakere oppgir å ha fått bedret arbeidsevne etter arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, mot 43,2 prosent av kvinnelige deltakere. Tallene framkommer ved analyse av datamateriale i Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering [1] for årene 2018–2021. Bedringen de mannlige deltakerne oppga, var også større, altså at deres arbeidsevne i gjennomsnitt hadde en større økning. I motsatt ende av skalaen oppga flere kvinner enn menn redusert eller uendret arbeidsevne etter arbeidsrettet rehabilitering: 39,7 mot 32,5 prosent. Bildet var det samme i alle alderskategorier.[2]

Selv om forskjellene ikke er store, er de såpass klare og gjennomgående at vi må stille oss spørsmålet: Hvorfor oppgir menn oppgir menn større bedring gjennom arbeidsrettet rehabilitering enn kvinner?

Stole på tallene

Vi må først ta veien om et annet spørsmål: Er den arbeidsevnen en deltaker oppgir, den samme som vedkommende faktisk opplever? Og videre: Er det arbeidsevnenivået en deltaker opplever, det samme som vedkommende faktisk har? Alle tallene vi refererer til, bygger på deltakeres egne vurderinger av arbeidsevnen.

For man kunne stille seg spørsmålet: Kunne det være at menn og kvinner opplever en lik bedring, men oppgir den ulikt? At det for eksempel er viktigere for menn å stadfeste et godt resultat – i vår sammenheng bedring i arbeidsevne – og således tenderer til å rapportere høyere enn de reelt opplever eller hva sant er? Mens kvinner er mindre «frampå», mer tilbøyelige til å gjøre beskjedne estimater og således rapporterer sin arbeidsevne lavere?

Vi kan verken vite at tallene stemmer med virkeligheten eller om menn og kvinner svarer likt eller ulikt. Samtidig har vi lite annet å gå etter enn svarene og tallene som framkommer. Vi må bare gå ut fra at både menn og kvinner svarer så ærlig og sant de kan.

Favorisering eller neglisjering lite sannsynlig

Så da er vi tilbake til spørsmålet: Hvorfor oppgir menn i gjennomsnitt større bedring gjennom arbeidsrettet rehabilitering enn kvinner?

Ofte, når det framkommer utfallstall i menns «favør» og kvinners «disfavør», søker man forklaringen i ytre forhold – at menn på ulike måter bevisst eller ubevisst favoriseres og kvinner tilsvarende diskrimineres. Når det gjelder arbeidsrettet rehabilitering, er det langt flere kvinner enn menn blant deltakerne: om lag 70 mot 30 prosent. Videre er det ofte en overvekt av kvinner blant ansatte på institusjonene som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering (som i helsevesektoren generelt). Det virker således lite sannsynlig at rehabiliteringen skulle være «bedre tilpasset menn» eller at bevisst eller ubevisst favorisering av mannlige deltakere skulle finne sted. Om noe skulle overvekten av kvinner blant både deltakere og ansatte fremme kvinnelige deltakeres utbytte, om man skulle ønske å følge samtidens «bias-tankegang».

Tallene underbygger ikke teori om «realitetsorientering»

Så kunne man også stille spørsmålet: Kan forskjellen kjønnene imellom komme av at kvinner overvurderer arbeidsevnen ved ankomst, altså oppgir den høyere enn reelt er, og deretter gjennomgår en «realitetsorientering» underveis i rehabiliteringen, slik at økningen i arbeidsevne reelt sett er større enn det som framkommer, siden arbeidsevnen ved ankomst reelt var lavere enn det tallene sier?

Tallene støtter ikke denne teorien – kvinner og menn vurderer egen arbeidsevne noenlunde likt ved ankomst. At arbeidsevnen vurderes likt ved ankomst utelukker i seg selv ikke at én av gruppene overvurderer (eller undervurderer) sin arbeidsevne ved ankomst – men det gjør sannsynligheten for at så er tilfelle, og at feilrapportering er årsak til utbytteforskjellen, liten. Igjen: Vi må stole på tallene.

Større motivasjon for arbeidsdeltakelse hos menn?

Når forklaringer i ytre omstendigheter faller bort og sannsynligheten for feilrapporteringer er liten, ender vi her:

Kan det være at menn rett og slett har en større bedring i arbeidsevne enn kvinner? La meg servere en i mange kretser sikkert kontroversiell forklaringstanke: Kunne være at menn i gjennomsnitt er mer motiverte enn kvinner til å nyttiggjøre seg rehabiliteringstilbudet? Kunne det være en rent biologisk-psykologisk forskjell på menn og kvinner som gjør det viktigere for menn igjen å bli en «presterende» aktør? Slik at de (på gruppenivå) nedlegger en større egeninnsats for å styrke arbeidsevnen? Og motsatt: at kvinner (på det samme gruppenivået) er mer opptatt av oppgaver utenfor arbeidsmarkedet enn menn? At «med arbeid som mål» i så måte er mer relevant for menn enn for kvinner?

Ingen vet. Men vi kan heller ikke utelukke at ovenstående er tilfelle. Det er ikke gitt at menn og kvinner på gruppenivå forholder seg likt til et helsetilbud – uansett hvor sterkt enkelte skulle ønske at de gjorde det.

Tallenes tale

Favorisering. Diskriminering. Overvurdering. Feilrapportering. Ulik psykologi. Ulik motivasjon. Hvorfor flere menn enn kvinner oppgir bedring av arbeidsevne gjennom arbeidsrettet rehabilitering, og hvorfor bedringen de oppgir, er større, vet vi simpelthen ikke. Men tallenes tale er klar: Forskjellen gjør seg gjeldende i alle alderskategorier.

I den kommende og avsluttende artikkel fire i denne artikkelserien forsøker Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering å besvare spørsmålet: Bør funnene beskrevet over få noen konsekvenser for fagfeltet – og i så fall hvilke?

Referanser

[1] Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering

[2] Arbeidsrettet rehabilitering: Menn oppgir større bedring enn kvinner

Hva er Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering?

Arbeidsrettet rehabilitering er et tilbud i spesialisthelsetjenesten og Nav. Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering er et register i spesialisthelsetjenesten hvor blant annet opplysninger om egenvurdert arbeidsevne og arbeidsdeltakelse for personer som mottar arbeidsrettet rehabilitering samles inn. Dataene kobles opp mot Navs registre for å se hvor stor andel av deltakerne som mottar ytelser fra Nav etter rehabiliteringen. Virksomhetene som inngår i kvalitetsregisteret kan følge med på egne resultater og sammenlikne seg med snittet i fagfeltet. Registeret driftes av Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering ved Rehabiliteringssenteret AiR.

Vil du vite mer?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt eller gå inn på temasiden om arbeid og helse eller arbeidsrettet rehabilitering

Mer om kvalitetsregisteret:
Les mer om kvalitetsregisteret, eller se denne korte videoen:

Mer om arbeidsevne: