Skrevet av Håvard Jakobsen Ofte
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Innlegget er tidligere publisert
Ved inngangen til 2015 mottok ca. 5 prosent av Norges befolkning i arbeidsfør alder arbeidsavklaringspenger (AAP). Ordningen utgjør med dette ca. 10 prosent av Norges utgifter til folketrygdytelser eller 35 milliarder kroner årlig. Ved innføring skulle ytelsen legge til rette for en tidligere og tettere oppfølging fra Nav-kontorene. Den skulle videre bidra til å styrke fokuset på brukernes muligheter og hva som kreves for å bringe dem nærmere arbeidslivet. Har det fungert?
I et omfattende forskningsprosjekt i samarbeid mellom SINTEF og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering ble det undersøkt hvordan ordningen fungerer. Prosjektet som er finansiert av FARVE-midler ble gjennomført hovedsakelig i 2014.
Resultatene fra undersøkelsen er nå offentliggjort i en rapport.
Rapporten konkluderer med følgende:
«Den største svakheten med AAP som ordning er at NAV-kontorene ikke har ressurser til å gi den tette oppfølgingen av AAP-mottakerne ofte blir langvarige og passive trygdemottakere. Årsaken er at NAV-kontorene pålegges en rekke oppgaver som i praksis er skrivebordsarbeid som tar ressurser bort fra oppfølging og over til registrering rapportering som har begrenset betydning for brukerne og deres utfall (arbeid og aktivitet).»
Forskerne oppsummerer undersøkelsen med 10 anbefalinger til hvordan arbeidsavklaringspenger kan fungere bedre som ordning og ytelse.