Det skal lønne seg å stå i jobb for hver og en av oss, noe som også er viktig for samfunnet. Vil da pasienter som er i jobb få prioritet i helsevesenet hvis arbeidslinjen skal følges? Nei, mener Spekter-sjef Anne-Kari Bratten.
Av Bjørn Kvaal
I Norge står prinsippet om lik helsehjelp til alle sterkt forankret. Samtidig løftes arbeidslinjen fram. Det skal lønne seg for den enkelte å stå i jobb – også fordi det er viktig for hele samfunnet.
– Vil ikke bli godtatt
Administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter tror imidlertid ikke at dette fører til at mennesker i arbeid kommer foran arbeidsledige når helsevesenet skal prioriterer pasienter med lik diagnose.
– Jeg kan vanskelig se for meg en aksept for at pasienter i jobb skal komme først i køen i nær framtid. Det er antagelig heller ingen god idé i et samfunn som vårt der velferdsgodene skal være universelle, det vil si mest mulig likt tilbud til alle, sier Bratten.
To av tre sier nei til forrang
I en undersøkelse som Opinion gjorde for Spekter i 2015 svarte to av tre at de ikke er enig i at velferdstilbud skal prioriteres personer i jobb.
– Det er i tillegg prioriteringsforskrifter som angir hvordan det skal prioriteres, sier Bratten
Hun er opptatt av at regjeringen har varslet flere tiltak for å inkludere flere i arbeid.
– Ambisjonen må derfor være at interessen også for sammenhengen mellom arbeid og helse øker fremover. Sykefravær og utenforskap representerer en av de fundamentale utfordringene velferdsstaten står foran i årene som kommer, skier Bratten.
– Kun små forskjeller er best
Som samfunn mener hun vi ikke råd til å miste interessen for dette.
– Jeg har klokkertro på at små forskjeller mellom folk er en grunnforutsetning for samfunnet vårt. For å opprettholde nivået på velferdstjenestene når andelen eldre øker og andelen i yrkesaktiv alder synker, må flest mulig delta i arbeidslivet mest mulig. Derfor frykter jeg ikke at politikerne vil miste interessen for arbeid og helse i årene som kommer, sier Spekter-sjefen.
– Hvordan tror du arbeid- og helsestrategier ser ut om ti år?
– Det er allerede godt dokumentert og erkjent at arbeid og helse henger sammen, og jeg håper det i 2028 er utviklet enda bedre samarbeidsmåter og tiltak som sikrer at flest mulig kan jobbe mest mulig. Jeg tror også kompetanse og kvalifisering kommer mye sterkere inn både i forebyggingsaspektet og som ledd i tilbakeføringen til arbeidslivet. Det fordrer enda tettere samarbeid mellom etater og departementer, sier Bratten.
Krevende med spredt ansvar
For i dag mener hun det er mange utfordringer knyttet til at arbeid-helse-strategier involverer forskjellige statsråder, departement, direktorat og tjenester.
– Det er generelt en utfordring å få ulike nivåer til å snakke bedre sammen. Det er derfor gledelig at Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har gått sammen om en felles strategi i Arbeid og helse – et tettere samvirke. Så gjenstår det å se hvordan strategien operasjonaliseres. Foreløpig kan vi si at det fortsatt er et stort potensial i å skape mer og reell samhandling og samvirke mellom arbeid og helse på systemnivå og i ikke minst i praksis. Men strategien er en god start, sier Bratten.
– Norge trenger mer samhandling
Hun legger til:
– Fremover vil det også være et stort behov for samhandling med utdanningsmyndighetene, siden kvalifisering og mestring trolig vil få en større plass i dette arbeidet framover.