Danske forskere skulle se på effekten av tverrfaglig, arbeidsrettet rehabilitering hos arbeidstakere med psykiske lidelser. – Studien har svakheter siden arbeidstakerne gikk uten oppfølging i opptil tre måneder.
Av Bjørn Kvaal
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Det mener den danske kiropraktoren Jørgen Kilsgaard. Han har en master public health og har i 20 år jobbet med arbeidsrettet rehabilitering, de siste årene som administrerende direktør i firmaet Kiapro i København.
Studien det er snakk om, er én av de to studiene på tverrfaglig arbeidsrettet rehabilitering som Folkehelseinstituttet har inkludert i en ny rapport.
Fulgte brukere i fire kommuner
Kiapro lager digitale plattformer for kommuner, sykehus, forsikringsselskap og bedrifter med løsninger innen helse, miljø og sikkerhet. Kiapro jobber også med å få sykmeldte tilbake i arbeid, og bruker ofte tverrfaglig oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering.
Kiapro samarbeidet med danske forskere i en studie som kom i 2014. Målet var å se på betydningen av tverrfaglig samarbeid og arbeidsrettet rehabilitering for personer med moderat psykiske lidelser som sto i fare for å bli sykmeldte eller var sykmeldte.
Mange av deltakerne ble rekruttert så sent at de var uten jobb, men fortsatt fikk sykepenger. Studien kartla mottakere av sykepenger i fire danske kommuner.
Erkjente svakheter
Tilbake til arbeid-satsingen skjedde i regi av lokale jobbsentre og et privat firma, som spesialiserte seg på tverrfaglig og koordinert innsats for å få arbeidstakere til å klare å stå i arbeid. Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø skulle evaluere arbeidet.
Studien er åpen på at det er fare for flere implementerings- og teorifeil. Blant annet var det vanskelig å overholde frister for når arbeidstakerne ble rekruttert og når de fikk delta i tiltak som skulle få dem tilbake i arbeid.
Brukt i norsk oppsummering
Studien er senere brukt av Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge. I en ny rapport fra FHI er det sett på en rekke studier for å undersøke om arbeidsrettede rehabiliteringstiltak har effekt på å få sykmeldte personer med psykiske lidelser tilbake i jobb. Svaret var at effekten var veldig sprikende.
I FHI-rapporten er det to studier som evaluerer erfaringene med «multidisiplinær rehabilitering», eller tverrfaglig rehabilitering. Den danske rapporten brukes som eksempel på negativt resultat av slik rehabilitering.
– Jeg ble overrasket
Jørgen Kilsgaard bidrag i studien var at han koordinerte deltakelse og data fra pasienter som deltok i behandlingsopplegget som ble studert, og gjennom utforming av designet for studien.
Da han senere leste om funnene i studien, ble han overrasket.
– Jeg har ikke deltatt som forsker i denne studien. Men en rekke andre studier og min egen kliniske erfaringer tilsier at tverrfaglig samarbeid i arbeidsrettet rehabilitering har positiv effekt på om arbeidstakere som vi her snakker om klarer å stå i jobb, eller klarer å komme tilbake i arbeid etter sykmelding , sier Kilsgaard.
Han mener en mulig forklaring på at forskerne endte opp med en negativ konklusjon er denne:
– Da vi analyserte funnene så vi at flere av de sykmeldte arbeidstakerne som deltok i studien hadde et opphold på opptil tre måneder fra de ble sykmeldte til intervensjonen med å få dem tilbake i arbeid ble startet opp.
Manglet avtale
Prosjektet, som forskerne fulgte, hadde som mål at konsulentene skulle komme i dialog med arbeidstakerne og arbeidsgiverne mens arbeidstakerne ennå hadde en jobb. En rekke studier viser at dette er av stor betydning for retur til arbeid eller klare å stå i arbeid. I studien skjedde ikke dette hos flere av arbeidstakerne.
I København har ofte private tilbydere ansvaret for å bistå arbeidsledige som vil tilbake i jobb.
– Men kommunen hadde ikke en slik avtale på plass. Arbeidstakerne fikk derfor ikke bistand til å se om det var mulig å få nye tilrettelagte arbeidsoppgaver på arbeidsplassen hvor de var ansatt, eller om de kunne få jobb i en annen virksomhet. Når noen av respondentene i studien så ble gående sykmeldte og arbeidsledige i én-tre måneder, så må vi anta det hadde noe å si for sluttresultatet av oppfølgingen hos disse arbeidstakerne, sier Kilsgaard.
– Vi varslet forskerne
Han betegner den manglende oppfølgingen som en intervenerings-timeout.
– Vi oppdaget dette sent i studien. Jeg husker vi varslet forskerne, men hvordan de behandlet dette var ikke innenfor mitt ansvarsområde, sier Kilsgaard.
Han mener studien har begrenset verdi.
– Flere av arbeidstakerne hadde et opphold fra arbeidslivet – som altså skyldtes mangelfull organisering. Dette oppholdet ble lagt inn den totale tiden de var borte fra arbeid, sier Kilsgaard.
Han mener dette er problematisk:
– For det første ble de gående en-tre måneder uten forsøk på å komme i jobb, der denne perioden ble lagt inn i sluttresultat for hvor lang tid det tok å få dem i arbeid. For det andre er det grunn til å anta at et slikt opphold kan ha gjort det enda vanskeligere å komme tilbake i jobb. Da blir det feil, eller i hvert fall blir det kunstig, å sammenligne denne gruppen med andre sykmeldte og hvordan de responderer på arbeidsrettet rehabilitering og tilrettelegging på egen arbeidsplass, mener Kilsgaard.